Flere skeptiske pip om IKT-satsingen

Takk til Siv Verndal for at hun 26.4.07 tok opp den hansken jeg kastet 9.3.07 med mine første "Skeptiske pip om IKT-satsingen".

Takk også for at hun sidestiller bruk av internett som læringsplattform med det å sende elever på bibliotek eller på bytur for å studere arkitektur.

Det gir meg anledning til å utdype hvorfor internett som lærebok eller læringsportal har alvorlige mangler: Hvor mange sender elevene sine på biblioteket eller på arkitektursightseeing for å få på plass basiskunnskaper og basisholdninger (for eks. god atferd og gode arbeidsvaner)? Bibliotekturen og studiet av arkitektur er fine bidrag til sekundær eller supplementær læring.

 Akkurat som IKT og internett kan være det. Men å opphøye IKT og internett til selve LÆRINGSPORTALEN, slik jeg har en mistanke om at Siv Verndal ønsker, tror jeg altså er mindre heldig. Til innlæring av viktige basiskunnskaper og basis

holdninger har man behov for solid og dyptgående interaksjon mellom den enkelte elev og lærer, som kjenner elevens behov og forutsetninger. Det trengs i tillegg årevis med talløse repetisjoner og varierte tilnærminger til læringsstoffet.

Til slik læring mener jeg fremdeles at den gode læreboka er nyttig, fordi den tar basisfagene på alvor og spiller systematisk på deres egenart og progresjon. Den gode læreboka er dessuten utarbeidet med tanke på nødvendig seleksjon, og den er tilpasset elevenes behov. Eleven kan faktisk i ganske stor grad bruke læreboka på egen hånd. Nettet som lærebok er kald teknologi. Det byr på fragmentarisk læring i motsetning til den langsiktige, systematiske og helhetsbyggende legging av stein på stein.

På nettet ligger det gode innholdet side om side med søppelet. Elevene vil trenge hjelp til utvelgelse og har i tillegg ofte behov for tolkning for å skjønne innholdet. Dermed vil utstrakt bruk av nettbasert læring nødvendigvis ramme visse elevgrupper mer enn andre, noe som bidrar til å øke de forskjeller i læringsmuligheter skolen allerede på forhånd sliter med. Nettets evne som skaper av gode basisholdninger er i tillegg i beste fall tvilsom. Men nettet kan fungere bra som sekundær læringskilde når alt det grunnleggende ellers er på plass.

Bruk av nettet via datamaskin har også andre ulemper, som læreboka er fri for. En datamaskin, enten den opptrer som stasjonær eller laptop, er i utforming og bruk relativt innsyns- og kontakthindrende. Dette kan redusere den viktige interaksjonen mellom lærer og elev. Når vi samtidig vet at nettet i en helt annen grad enn læreboka også gir rikelig mulighet for distraherende og læringshindrende tilbud, vil maskinenes læringseffekt kunne bli nedsatt. Det gjør ikke saken bedre at flere skoler har sett seg nødt til å samle maskinene i sikre saler med 40 – 50 maskiner for å unngå tyveri. Under slike forhold vil den viktige interaksjonen lærer-elev naturligvis bli tilsvarende dårligere. 

Siv Verndal skriver at det er "absurd" å tro at antallet lærere kan reduseres ved at elevene bruker pc/mac. Dette kan høres selvsagt ut, men jeg er likevel redd hennes utsagn er en smule blåøyd i dagens økonomiske virkelighet. Det bør ikke ha gått leserne av "Utdanning" hus forbi at lærertettheten pr. elev for tida er synkende. Jeg tror heller ikke man behøver å være spesielt ivrig etter å male fanden på veggen om man antyder en sammenheng mellom IKT-fryden i skoleetaten og den synkende lærertettheten. PC-er/mac-er koster, selv om de stadig blir billigere.

Til gjengjeld akselererer utskiftingshastigheten, og lærerne er utsatte som salderingspost. Det kommer da også fra tid til annen beretninger om skoler (sist i Hordaland) hvor elevene i ganske mange uketimer har blitt overlatt til "selvstudium". Sparetvungne rektorer legitimerer gjerne slikt "selvstudium" foran PC-en/Mac-en med at det er i tråd med anerkjente pedagogers ideer om at elevene får størst utbytte ved å "konstruere

sin egen læring" og ta "ansvar for egen læring".