Likestilling i barnehagen og samfunnet
I en ellers så hektisk hverdag stiller mange småbarnsforeldre spørsmål om barna skal gå i barnehage eller være sammen med mor eller far. Og barnehagedebatten handler om full barnehagedekning til våre håpefulle små.
Ja, hva er vel det rette for en mor og far i dagens samfunn, å la barna gå i barnehage eller skal de være sammen med mor eller far? Er det mor, far eller barnehagen som er best egnet til å gi god nok omsorg, trygge omgivelser og gode utviklings- og aktivitetsmuligheter til små barn?
For det første så viser all barnehageforskning at et barn trives best i trygge omgivelser sammen med både mor, far, eventuelle søsken og øvrige omsorgspersoner. Barnehagen skal i følge rammeplan for barnehagen være til beste for barn og foreldre. Barn skal utvikle basiskompetanse som sikrer evne til å bli kvalifiserte deltakere i et fellesskap og samtidig utvikle egen identitet som grunnlag for den gode barndommen.
I barnehagen skal barn få prøve å videreutvikle det som er grunnlagt hjemme. Menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet og toleranse er sentrale samfunnsverdier som skal legges til grunn for omsorg, oppdragelse, lek og læring i barnehagen. Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Det tilbudet barnehagen gir, må sees i et perspektiv om livslang læring og som et tillegg til det hjemmene kan yte.
For det andre så mener jeg at både mor og far er likeverdige omsorgspersoner for barna sine, dermed kan jeg vel konkludere med at en far like godt som en mor kan være mer hjemme sammen med barna sine. Det er ikke nødvendigvis mor som må være den som jobber deltid for å få familiekabalen til å gå opp. Forskning viser at det barn ønsker seg fra voksne er tid.
Tid til å snakke sammen, lese sammen, leke sammen, drive sport og idrett sammen, dra på tur, dra på besøk, gå på teater etc., planlegge noe sammen, arbeide sammen, treffe foreldres venner etc. Av samtlige voksne i barns liv er det ingen som tilnærmelsesvis betyr så mye for barn som foreldrene. Det er derfor viktig at deres roller styrkes ved at begge foreldrene tilbringer mer tid sammen med barna sine.
Sett i et videre samfunnsperspektiv er det lønnsomt for familien, barnehagen og resten av samfunnet at både mor og far er i lønnet arbeid utenfor hjemmet. Sykehusene får flere hender, barnehagene får flere ansatte, barna får flere lekekamerater og utviklet basiskompetanse, politiet får flere konstabler, offshorevirksomheten får flere medarbeidere etc.
Det er foreldrene som har det primære ansvaret for barns velferd og det offentlige skal støtte opp om og hjelpe foreldre med ansvarsoppgavene. Utfordringen er å tilrettelegge ordninger i arbeidslivet og å lage gode omsorgsordninger for barn slik at foreldre kan kombinere det å være yrkesaktive med det å ha omsorg for barn. Et av de viktigste virkemidlene for å nærme seg likestillingsmålene er at både kvinner og menn kan ha yrkes- eller utdanningsaktivitet utenfor hjemmet. For å få til dette er gode og sikre barnetilsynsordninger et viktig virkemiddel, og barnehagen har etter hvert stått fram som det beste alternativet!
Vi vil jo at barna våre skal lære seg gode normer, verdier og holdninger. Barnehagekulturen blir formet av menneskene som jobber i barnehagen og det er ofte flest kvinner blant personalet. For at vi skal kunne gi barna våre i barnehagen gode oppvekstvilkår fra rollemodeller som også finnes i hjemmene, må flere menn inn i barnehagen. Bare da kan vi gi et fullverdig tilbud til både mor og far.
Velkommen til barnehagen alle menn, vi trenger dere!
Kilder:
Hyrve og Sataøen 1997, Samfunnsfag i førskolelærerutdanninga, Tano Aschehoug, Oslo.
Inge Bø 2000, Barnet og de andre, Universitetsforlaget, Oslo.
Kunnskapsdepartementet 2006, Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Akademika AS, Oslo.
Artikkelforfatteren er førskolelærer, mor til ett barn og studiekoordinator ved Institutt for førskolelærerutdanning, Universitetet i Stavanger.