Leseferdigheter – et nødvendig gode

Argumentasjonen går blant annet på at undersøkelsene bare måler en begrenset del av alt som gjøres i norsk skole, og at mye av det som gjøres, faktisk er svært bra. Noen hevder at norske elever er selvstendige og kreative. Andre peker på at de internasjonale undersøkelsene bare fokuserer på teoretiske ferdigheter, og at dette kan være et problem for de teorisvake elevene, som har større behov for et praktisk-estetisk tilbud.

Det er flott å få fram eksempler på at norsk skole gjør mye bra. Jeg tror også at norske elever både er selvstendige og kreative, og jeg er helt i enig i at det er for mye teoribasert innhold for mange elever i grunnskolen. Det er imidlertid synd at slike synspunkter blir brukt til å bortforklare at norske elever på tiende trinn gjør det stadig dårligere i naturfag, lesing og matematikk, og at norske elever på fjerde trinn ikke har hatt noen framgang i lesing på fem år.

Elevenes plassering på rankinglista er mindre viktig, men at norske avgangselever i grunnskolen er blitt betydelig dårligere til å lese på seks år, er alarmerende. Lesing er en grunnleggende ferdighet og en svært god temperaturmåler for prestasjoner i de fleste skolefag. Derfor er det uklokt å bagatellisere dette med at det ikke så viktig å legge vekt på det som Pisa-prøven måler.

Nærmere en tredel av norske gutter havnet på eller under det laveste av fem nivåer i lesing i denne gangen. Skal disse elevene bare få være i fred med de svake leseferdighetene sine, fordi det er andre ting som er viktigere? I så fall ser man helt bort fra det faktum at skillet mellom såkalte praktiske og teoretiske yrker blir stadig mer utvisket, og at yrker som tidligere stilte små krav til teoretisk kunnskap, i økende grad baserer seg på avansert teknologi og teoribasert kompetanse. Disse elevene skal også ut i et samfunn som generelt stiller større krav til lesekompetanse enn før.

Datateknologien har ført til at folk selv må utføre for eksempel bank-, post-, og forsikringsoppdrag, noe som krever gode og nøyaktige leseferdigheter. Tekstmengden i hele samfunnet er økende, og de som har for dårlig lesekompetanse, kan få store problemer med å forstå og tolke omfattende dokumenter fra offentlige etater og forsikringsselskaper. Dermed risikerer de å gå glipp av penger eller tjenester som de har krav på. Hvis norske ungdommer skal takle de sosiale, økonomiske og personlige utfordringene som kreves for å klare seg i framtidas samfunn, må mange av dem få hjelp til å utvikle leseferdighetene sine langt ut over det nivået de er på i dag. Å lære å lese er en demokratisk rettighet i land med god økonomi og høyt utdanningsnivå.

Jeg tror ikke at motstanderne av de internasjonale undersøkelsene er villige til å ta ansvar for at det blir stadig flere dårligere lesere blant den oppvoksende slekt i vårt land. Men de må faktisk ta ansvar for de signalene de sender ut når de er med på å advare mot å gjøre elevene mer konkurransedyktige på slike prøver. Når det gjelder lesing, håper jeg inderlig at norske lærere vil arbeide for å gjøre elevene mer konkurransedyktige, for det kan bare føre til at elevene blir flinkere til å forstå, tolke og reflektere kritisk over alt det de leser. På den måten vil de utvilsomt bli bedre rustet til å lykkes senere i livet – noe de faktisk har krav på i verdens beste skole. At de dermed vil havne høyere på de internasjonale rankinglistene, ikke bare i lesing, men ganske sikkert også i de andre fagene, blir bare en ekstra bonus. 

Artikkelforfatteren er forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo.