Rektorer skremmes til taushet

"Det blir for ubehagelig å være rektor om man ikke følger spillereglene. Det er bare å bøye nakken om man skal bli godtatt av skoleadministrasjonen i Oslo." "Det er en helt annen rolle å være rektor nå enn for noen år siden." Dette er utsagn flere rektorer i Oslo-skolen har gitt til Utdanning.
 
Av frykt for en ubehagelig konfrontasjon med arbeidsgiver ønsker rektorene ikke å stå fram i Utdanning. Rektorer som har latt seg intervjue eller avbilde i presse eller etermedier om utilstrekkelige skolebudsjetter, forfalne skolebygninger, dårlig innemiljø eller andre feil og mangler, blir innkalt på teppet og irettesatt av skoleadministrasjonen. Bare dersom skolen kan profileres positivt, er det legitimt for rektorer i Oslo å åpne skolen for mediene.
 
- Redde for konsekvensene
- Rektorer står ikke fram lenger. De er redde for konsekvensene, for ikke å være lojale. De vet at mange som har uttalt seg, har fått kjeft. De er redde for å stille skolen i et dårlig lys, sier Knut Myhrer, hovedverneombud for Oslo-skolen.
 
For rundt ett år siden ville NRK Dagsrevyen lage et programinnslag om det kritikkverdige innemiljøet i Oslo-skolene. Myhrer ble kontaktet og bedt om å finne en skole som NRK kunne gjøre opptak ved. Det viste seg å være vanskelig.
 
- Det var første gang jeg opplevde et massivt nei i forbindelse med å vise fram skolen, enda dette var en generell reportasje som ikke gikk på enkeltskoler. Mange av skolene har fortsatt dårlig innemiljø - de samme som hadde nektet NRK adgang. I dag har disse skolene fått pålegg om utbedring fra Arbeidstilsynet og er ilagt dagbøter på opptil 25.000 kroner. Det er 100 skoler i Oslo som burde ha utbedret innemiljøet, sier Myhrer, og fortsetter:
 
- En må jo lure når rektor ved en slik skole ikke vil fortelle det til offentligheten. Det er et problem både for foreldrene og for ungene. Hvem skal ellers gjøre offentligheten oppmerksom på slike forhold? Det er et samfunnsproblem dersom folk ikke får slik informasjon. Jeg skjønner at det er et dilemma for mange rektorer. Jeg vet at flere rektorer som har stått fram, føler seg trakassert av skoleadministrasjonen, sier Myhrer.
 
Ikke ytringsfrihet for rektorer
- Jeg får stadig klager fra mediene fordi rektorene bare vil si noe positivt om skolen. Rektorene vegrer seg mye mer enn før for å si noe negativt. Det ble vedtatt i Oslo bystyre i 2001 at kommunalt ansatte har rett til å ytre seg i mediene. Dette gjelder i praksis tydeligvis ikke for rektorer, sier Berit Eliassen, leder av Utdanningsforbundet Oslo.
 
- Rektorene sier de er i en presset situasjon, at de er usikre på hva de kan si og ikke si til media. Når vi arbeider med en sak som gjelder Oslo-skolen, som for eksempel skolebudsjettet, er vi avhengige av at mediene kommer inn på skoler, slik at det vi sier kan dokumenteres, sier Eliassen.
 
Et offentlighetsproblem
- Vi opplever at det kan være vanskelig å komme inn på en skole for å ta opptak, særlig på barne- og ungdomsskolene, sier distriktsredaktør Per Arne Kalbakk i NRK Østlandssendingen. Styring fra skoleadministrasjonen og frykt for at skolen skal komme i et negativt lys, er den viktigste årsaken, mener han. Kalbakk har vært i Østlandssendingen som journalist siden 1993 og han sier at han merker at skolene er langt mer lukket nå enn for fem år siden.
 
- Det er generelt vanskelig å komme inn på skoler. Rektorene vil ikke slippe oss til, sier nyhetssjef Hilde Røiseland i NRK Østlandssendingen. - Ofte blir vi møtt med at rektor ikke vil snakke med oss eller kommentere en sak. Mange er redde for negativt fokus på skolen sin selv om det ikke ligger verken kritikk av skolen eller rektor i saken. Ofte henviser rektor journalistene til å snakke med skoleetaten. Skolen er nok det vi sliter mest med å komme inn på, fastslår Røiseland, som har ti års erfaring fra Aftenposten Aften og NRK.
 
Hun mener likevel at noen rektorer er mer engstelige enn andre. Noen ser at det nytter å få oppslag i mediene. Røiseland har også opplevd at foreldre har forsøkt å overtale rektor til å stå fram, men selv da sier rektorer nei.
 
- Når skolen lukker seg og rektor ikke vil uttale seg til mediene, er det vanskelig å gjøre noe med de problemene skolene sliter med. Vår erfaring er at hvis en sak tas opp i mediene, er det noen som ser den og vil gjøre noe med den, sier Røiseland.