Rektorer mener at lojalitetsplikten oppover er absolutt
Dersom pressen banker på, vil rektor Jan Gunnar Braathen først rådføre seg med skolesjefens informasjonsavdeling. Pensjonert rektor Johannes Øvereng sier at i dag ville han "fått kjeft" for utspill som han for noen år siden ble rost for.
Han legger til at han ikke har noe valg, men: - Det betyr ikke at vi ikke kan komme fram med våre synspunkter og meninger. Vi går imidlertid ikke til mediene med slike saker, og det gjelder også Utdanning.
- Men hva med rektors lojalitetsplikt overfor elever og foreldre?
- Rektor informerer foreldreutvalget (FAU) og driftsstyret om budsjettsituasjonen. Hos oss har foreldre stått fram om at vi trenger 150 millioner til utbygging og rehabilitering. De kan også be om møter med politikere. Som rektor gir jeg kun faktaopplysninger til mediene.
- Da Østlandssendinga var her, var det driftsstyret og FAU som sto fram fordi det var lettere for dem enn for rektor. Dette har med lojalitet å gjøre. Slik er systemet. En kommer opp i noen dilemmaer. Så må en velge om en vil være i systemet eller ikke. Jeg og flere med meg har tråkka litt uti det.
- Hva skjedde da?
- Da hadde jeg en samtale med overordnede.
Braathen mener at han ikke ble innkalt på teppet, men at det dreide seg om å lære om mediene: - Som skoleledere er vi ikke utdannet til å håndtere media. Det er lett å bli lurt utpå.
- Har muligheten til å uttale seg til mediene blitt strammet inn de siste årene?
- Det har vært en bevisstgjøring fra sentralt hold. Det er blitt holdt mediekurs. Hadde det vært for fire eller fem år siden, hadde jeg uttalt meg mer fritt.
- Hvis du får en henvendelse fra NRK eller Aftenposten, hva gjør du da?
- Jeg drøfter det først med informasjonsavdelingen hos skolesjefen. Det er et råd vi har fått, sier Jan Gunnar Braathen.
Dilemma
- Som rektorer står vi i et dilemma mellom de ulike krav som stilles til oss, sier Eva Kjøge, rektor på Tåsen skole i Oslo. - På den ene siden elevenes behov og rettigheter, på den annen side økonomiske og bygningsmessige rammer. Styringssystemet i kommunen innebærer i tillegg strenge lojalitetskrav. Men når vi har valgt å være rektorer, må vi akseptere at det er slik, sier Kjøge.
Systemorientering
- Rektors mulighet til å ytre seg, og kanskje bli hørt, er ikke bare knyttet til ytringsfrihet. Rektors plassering og posisjon i et system kan være like avgjørende. I løpet av min tid i rektorstolen har jeg følt at rektor gradvis er blitt mer og mer bokholder, og mindre og mindre skoleleder, sier Johannes Øvereng, tidligere rektor ved Oslo Handelsgymnasium.
- Det er litt av et paradoks at Oslo, i en tid da det skal gis mer selvstyre til den enkelte skole, oppretter enda et nivå i forvaltningshierarkiet. Tidligere rapporterte rektor direkte til øverste ledelse i skoleetaten. Nå er det satt inn et nytt direktørledd mellom utdanningsdirektør og rektor, der rektor rapporterer til én av ni områdedirektører.
- Veien fram til øverste myndighet er altså blitt lengre enn tidligere. Dette kan også være en måte å usynliggjøre rektor på. I stedet for å innføre et nytt nivå, burde man kanskje ha kuttet ut et, mener Øvereng.
Hardere klima
- Det er blitt mer fokus på hvordan rektor skal opptre i mediene, for ikke å snakke om bruk av tjenestevei. I "gamle dager" kunne jeg få både skriftlig og muntlig anerkjennelse hos etatssjefen når jeg hadde gjort en "god jobb" i forhold til stortingskomité, undervisningsminister, Rådhuset eller gjennom utspill i mediene. I dag ville jeg fått kjeft, sier Øvereng.
Han mener ikke dermed at alt var så mye bedre før, men at det har skjedd store endringer, som noen opplever som framgang og andre som knebling og anonymisering av skolelederen.
- Som presse har vi opplevd at det er vanskelig å få rektorer til å stå fram dersom det kan forbindes med noe negativt?
- Det er nok en riktig observasjon. Mange rektorer velger å holde kjeft, men jeg skjønner også at etatsledelsen kan bli lei av elendighetsbeskrivelser. Det er blitt et hardere klima, ikke minst på øverste nivå. Det politiske trykket er blitt tøffere, noe som gjerne har med økonomi å gjøre.
- Det forventes at skolelederen, vi kan gjerne ta med lærerne også, er mer systemorienterte enn hva tilfellet var tidligere. Systemer må man selvsagt ha, men det er også en fare for at det å betjene systemene blir så overordnet alt annet at enkeltmennesket blir taperen, sier Øvereng.
