Mange fortsetter å dokumentere underveisvurdering selv om det ikke er et krav

I juni 2015 ble det slutt på kravet om å dokumentere underveisvurdering. Men kun 11 av 19 fylkeskommuner har droppet dokumentasjonskravet.

 

I disse fylkene er det fortsatt krav fra Fylkeskommune om dokumentasjon.

  • Østfold: Lokalt krav til dokumentasjon av underveisvurdering innføres. Underveisvurdering omfatter: (i) alle vurderinger med og uten karakter  (ii) halvårsvurderinger med og uten karakter (iii) egenvurdering
  • Akershus: Per i dag ikke gjort noen endringer med tanke på forskriftsendringen. Det er litt forskjellig fra skole til skole. Men bare krav om dokumentasjon av underveissamtale.
  • Vestfold: Fylket vil fortsatt dokumentere underveisvurdering for å gi en service til elevene. Enighet mellom fylkeskommunen og rektorene.
  • Hordaland: Skoleeier har ikke tatt et tydelig standpunkt og formidlet det ut til skolene. Hordaland fylkeskommune har kjørt en liberal tilnærming til kravet om dokumentasjon, også før forskriftsendringen. Kravet til skolene har vært at lærerne må føre inn dato for når underveisvurdering ble gitt.
  • Møre og Romsdal: I Møre og Romsdal fylkeskommune har ikke denne forskriftsendringen ført til noen endringer i praksis. Fylket har tidligere hatt et minimumskrav til dokumentering av underveisvurdering, og fortsetter med det.
  • Sør-Trøndelag: Sør-Trøndelag fylkeskommune har ikke videreført kravet om dokumentasjon av undervegsvurdering. Forskriftens bestemmelser om innhold i og hensikten med undervegsvurdering er imidlertid understreket i fylkeskommunens retningslinjer for vurdering.
  • Nord-Trøndelag: Det er foreløpig ikke gjort noen endringer i systemet for vurderingsarbeid etter endringene i vurderingsforskriften i høst. Fylket er i ferd med å sette ned en arbeidsgruppe for å se på en revidering av systemet vårt, så vil de se om arbeidet vil peke på endringer.
  • Nordland: Har lagt seg på et "relativt mildt dokumentasjonskrav" der muntlig tilbakemelding til eleven anses som tilstrekkelig dokumentasjon.

I disse fylkene har man droppet krav om dokumentasjon:

  • Oslo: Utdanningsetaten i Oslo har fått på plass en læringsplattform som ivaretar det meste av disse kravene, og som skolene kan benytte. Skolene må altså fremdeles ha et forsvarlig system,  og for Oslos del er det lagt til rette for gjennom læringsplattformen. Hvordan skolene velger å ivareta kravet, er opp til skolene. Det er ingen krav utover dette.
  • Buskerud: Buskerud har ikke videreført dokumentasjonskravet. De fokuserer på selve underveisvurderingen og kvaliteten på den, framfor skriftliggjøring.
  • Telemark: Telemark har ikke videreført dokumentasjonskravet for underveisvurdering. I styringsdialogen med skolene har fylket tatt opp at det vil være god praksis at den enkelte lærer har noen egne notater som kan brukes, om det fra elever blir reist tvil om underveisvurdering har funnet sted.
  • Aust-Agder: Aust-Agder krever ikke at det skal dokumenteres at undervegsvurdering er gitt, men skolene må ha et forsvarlig system som dokumenterer vurderingsarbeidet. I en klagesak må læreren gjøre rede for hvordan karakteren er gitt, og rektor for skolens saksbehandling. 
  • Vest-Agder: Vest-Agder forholder seg til endringene som er kommet fra Utdanningsdirektoratet. Fylket har ikke forlenget noe krav om dette.
  • Rogaland: Rogaland har ikke spesifikt sagt noe om dokumentering av underveisvurdering. Men har vist til direktoratets uttalelse om dokumentasjonskrav i forbindelse med klage.
  • Sogn og Fjordane: Sogn og Fjordane fylkeskommune som skoleeier har ikke lagt føringer for krav til dokumentasjon av undervegsvurdering utover det forskriften krever.
  • Troms: Om en ser bort fra kravet til dokumentasjon ved klagebehandling, så har kravet til dokumentasjon for underveisvurdering i Troms vært å kunne dokumentere dato for gjennomført fagsamtale/elevsamtale. I henhold til endringene i regelverket har fylket fjernet dette kravet.
  • Finnmark: Finnmark fylkeskommune har tatt hensyn til forskriftsendringene, og har ikke et krav til skolene om at de må dokumentere underveisvurdering.
  • Hedmark: Ikke noe generelt krav fra fylkeskommunen. Men ulik praksis fra skole til skole.
  • Oppland: Ikke krav om dokumentasjon.             

I juni 2015 ble det en endring i opplæringsloven. Kravet om å dokumentere underveisvurdering ble fjernet. Men blant annet Østfold fylkeskommune har opprettholdt kravet. Dét reagerer Fredrikstad-lektoren Magne Aasbrenn på.

– Det har lenge vært en debatt om tidstyver i skolen. Når Utdanningsdirektoratet (Udir) og statsråden åpner for at man kan slutte med slik dokumentasjonskrav, og mange andre fylkeskommuner har tatt det til følge, så bør også Østfold slutte med det, sier lektoren ved Frederik II videregående skole til Utdanning.

Han mener det er unødvendig at Østfold er mer «direktoratisk» enn direktoratet, ettersom Udir skriver at det skaper ekstra byråkrati for skolene.

 

Bruker én uke i året

Han mener skoleledere må ha tillit til at han og andre lærere gjør jobben sin.

– Det at du må skrive og føre inn at du har hatt underveissamtale, kan virke som en liten ting. Men det kommer på toppen av alt annet i skolehverdagen, sier Aasbrenn.

Han anslår at han bruker om lag en time hver uke bare på å dokumentere de ulike underveisvurderingene i IT-programmet Oppad. Én time hver uke betyr at Aasbrenn bruker om lag en hel ukes arbeid i løpet av skoleåret på «ekstradokumentasjon». Han sier mye av tiden også går med på å logge seg inn og vente på IT-systemer for å føre inn dokumentasjonen.

Aasbrenn mener det bør holde at han fører i sin egen notatbok at en elev for eksempel har hatt en elevsamtale. Uten å måtte gå inn og føre det inn i Oppad.

 

Østfold ikke alene

En kartlegging Utdanning har gjort, viser at Østfold fylkeskommune ikke er alene om å fortsette med krav om å dokumentere underveisvurdering. Kun 11 av 19 fylkeskommuner svarer at de nå ikke krever slik dokumentasjon. De andre fylkeskommunene har enten et generelt krav om dokumentasjon. Eller at de krever at enkelte former for underveisvurdering skal dokumenteres.

En av fylkeskommunene som har droppet krav om slik dokumentasjon er Telemark. Fylkesopplæringssjef Helge Galdal sier at Telemark ønsker å forenkle hverdagen for lærerne.

– Vi mener det viktigste ikke er hva man dokumenterer, men at lærere faktisk gjennomfører underveisvurderingene, sier han. Galdal har tillit til at lærerne gjør det de skal.

Flere kilder i denne saken peker på at dokumentasjon av underveisvurdering kan være en fordel å ha i klagesaker.

– Har droppingen av dokumentasjonskravet skapt noe trøbbel i klagebehandlinger i Telemark, fylkesopplæringssjef Helge Galdal?

– Vi har ikke hatt klager etter at dokumentasjonskravet ble tatt bort, så det har ikke vært et problem, sier han.

Galdal legger til at det er tilstrekkelig at lærerne i videregående skoler i Telemark har egne notater hvor de skriver ned underveisvurderinger.

 

Fullt lovlig med lokale krav om dokumentasjon

Seniorrådgiver Ida Large i Utdanningsdirektoratet sier at fylkeskommunene kan fortsette med krav om dokumentasjon. Large sier at endringen i forskriften i hvert fall oppklarte misforståelser rundt forskriften. Hun sier det var flere eksempler på at skoleeiere og lærere tolket forskriften slik at de måtte skrive lange utredninger om innholdet i underveisvurderingen. Dette var det imidlertid ikke krav om.

– Forskriften om krav om dokumentasjon var også unødvendig. Paragraf 13–10 i opplæringsloven sier at skoleeier må ha et forsvarlig system for å sikre at elevenes rettigheter blir oppfylt, sier Large. Da ble denne forskriften litt smør på flesk.

 

Ikke ramaskrik fra lærerhold

Utdanning har tatt en ringerunde til hovedtillitsvalgte for videregående opplæring i Utdanningsforbundets fylkeslag. Det gjelder flere av de fylkeskommunene som fortsatt har krav om dokumentasjon av underveisvurdering. De hovedtillitsvalgte Utdanning har snakket med har ikke fått klager fra lærere om kravet om dokumentasjon av underveisvurdering.

Men tillitsvalgt fra Utdanningsforbundet ved Frederik II VGS, Ole-Christian Lystad, bekrefter at det murres på lærerværselet om dokumentasjonskravet.

– Det er flere lærere som sier «hvorfor skal jeg sitte og bruke tid på å føre inn ’avholdt underveissamtale’», sier Lystad. Han sier samtidig at han ikke har mottatt formelle henvendelser om å videreformidle misnøyen til høyere hold.

Nestleder i Utdanningsforbundets fylkeslag i Østfold, Bjørg Ratvik, sier hun til en viss grad har forståelse for Aasbrenns synspunkter.

– Vi ser jo at dokumentasjonskravet tar tid som ellers kunne vært brukt på kjerneoppgavene, som å følge opp elever. Men vår hovedtillitsvalgt i Østfold har akseptert argumentasjonen fra fylkeskommunen i denne saken. Det er med på å sikre rettighetene til elever og forenkle lærernes dokumentasjonsplikt i klagesaker, sier Ratvik.

 

 

Vil ha ryggen fri

Lektor Aasbrenn tror fylkeskommunen krever slik dokumentasjon fordi de vil ha ryggen fri i eventuelle klagesaker.

– Men det blir et spørsmål om hvor grensa skal gå, og hvor mye klagesakene skal diktere hverdagen for lærerne. Hvor mye tid skal hver enkelt lærer bruke på dokumentasjon i tilfelle det eventuelt blir en klagesak på slutten av skoleåret? Hvis en elev sender inn en klage, må systemet være ordnet slik juridisk og teknisk at det ikke er vi lærere som sitter med en ekstra bevisbyrde for at vi faktisk har gjort jobben vår, sier han.