Forflytter ledere på skoler som gjør det dårlig

- Hvis elever over lengre tid presterer svakere enn det man kan forvente, må en gå inn og se på hva som er årsakene, mener Utdanningdirektøren i Oslo, Astrid Søgnen. Av den grunn har hun forflyttet ledelsen på tre Oslo-skoler i 2008.

Dette sa Søgnen på en fagkonferanse om TIMSS-reesultatene og Nasjonale prøver i Oslo torsdag. Konferansen ble arrangert av Utdanningsdirektoratet.

- I samarbeid med skolene og organisasjonene kom vi til at lederteamene ble løst opp, og at lederne fikk jobb andre steder.

Hun mener imidlertid at dårlige elevresultater ikke alltid har sammenheng med dårlig ledelse.

- Årsakene til dårlige elevresultater kan være mangel på kompetanse blant lærerne, eller det kan ligge på ledersiden. Der vi har gjort store forandringer, har lederne blitt ypperlige rektorer på andre skoler. I noen av tilfellene dreide det seg om at det hadde skåret seg mellom ansatte og ledelse, men det går også utover elevene. Det er ikke bare resultatene ved prøvene, men hvordan forholdene skal bli bedre for elever og lærere. I ett av tilfellene hadde det ikke noe med elevprestasjoner på gjøre. Men vi vil ikke bare la det skure og gå. Jeg må også berømme forholdet vi har hatt til organisasjonene i disse tilfellene, sier Astrid Søgnen.

- Skoleledere må få veiledning

- Man er ikke skjermet som leder. Gjør man en dårlig jobb, så må det få konsekvenser. I de tilfellene hvor skoleleder fungerer dårlig, må en kreve at det først settes inn veiledning. Det skjer dessverre ikke alltid, sier leder for seksjon for skoleledere i Utdanningsforbundet Oslo, Eva Baumann.

Hun er betenkt over at Søgnen kom med uttalelsen i en sammenheng der TIMSS og Nasjonale prøver var på dagsordenen.

- Det er mange andre sider ved en leders jobb som også er viktig. Det fins skoler som ikke har gode resultater, men hvor det blir helt feil at lederen skal gå. Det er et altfor komplisert spekter i ledelse til at bare de målbare resultatene skal telle.

Baumann presiserer at presset på en leder er stort med mye ansvar i en svært synlig og utsatt posisjon.

- Jeg får henvendelser fra skoleledere som ikke orker mer fordi presset er for stort. Alt skal dokumenteres, det er et skjemavelde av store dimensjoner. Skrivebordsarbeid tar mesteparten av tiden. Skoleledere får for lite tid til den pedagogiske virksomheten og til veiledning av personale.

- Når elevresultatene er dårlige eller problemene tårner seg opp på en skole, kunne Utdanningsforbundet ha kommet inn på et tidligere tidspunkt og i et annet omfang enn det som skjer i dag. Vi mener det bør settes inn tiltak lenge før det kommer så langt som til å forflytte lederne.

Når en skoleleder kommer i en slik situasjon, er det viktig at også hun får bistand fra Utdanningsforbundet. Ledermedlemmer i forbundet har like stor rett til bistand som andre medlemmer, sier Eva Baumann til Utdanning.