Elever utvises for ofte

Vold, trusler, hærverk og skulk er de vanligste årsakene til at rektorer utviser elever. De to siste årene har fylkesmennene fått 39 klager på utvisning, og i 26 av dem får foreldrene medhold eller bortvisningsvedtaket blir opphevet. 

En niendeklassing ved en skole i Akershus er truende og sint. Han slår en medelev i ansiktet med flat hånd og presser en annen opp mot veggen. Gutten blir sendt til rektor, innrømmer alt og blir bortvist fra skolen. Bortvisningen betyr at han ikke får bli med på overnattingstur med klassen. Bryter rektor loven?

Foreldrene sendte en klage på vedtaket, og Fylkesmannen i Oslo og Akershus var ikke i tvil:

Skolen hadde ikke grunnlag for å bortvise eleven. Fylkesmannen stiller spørsmål ved om slag med flat hånd og «et lite tak» om halsen kan regnes som alvorlig voldsbruk. I tillegg mener Fylkesmannen at bortvisning fra skoletur ikke er en lovlig sanksjon, da det ikke er nevnt som konsekvens av å bryte skolens reglement. Bortvisningsvedtaket ble kjent ugyldig.   

Les også: "Di feite hurpa" 

Foreldre klager

De to siste årene har fylkesmennene fått 39 klager på bortvisning av elever. I to av tre tilfeller får foreldrene medhold eller vedtaket blir opphevet: Skolen hadde ikke grunnlag for å bortvise eleven.

Bortvisning er den alvorligste sanksjonen skolen kan bruke overfor elever. Elever kan bli nødt til å holde seg borte i tre dager, men da skal strenge kriterier være oppfylt. Ofte er de ikke det. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har behandlet mange klager på bortvisning, og flere er blitt opphevet eller foreldre har fått medhold.

– Vedtakene blir ikke nødvendigvis opphevet fordi rektor ikke har tilstrekkelig grunnlag, det kan også være fordi saksbehandlingsreglene ikke har blitt fulgt, sier Grethe Hovde Parr, utdanningsdirektør hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Flere vilkår må være til stede for å få bortvist en elev. 

• Eleven må ha brutt bestemmelser i ordensreglementet, og regelbruddet må være alvorlig eller eleven må ha brutt reglene flere ganger.
• I tillegg er det viktig at ordensreglementet gir adgang til å benytte bortvisning som sanksjon for regelbruddet.
• Før det fattes vedtak, må eleven ha fått forklare seg muntlig til rektor, og rektor skal også rådføre seg med elevens lærere.
• I tillegg må andre tiltak være vurdert. 
• Det er rektor selv som skal fatte vedtaket, og det kan ikke delegeres.

Dersom skolen har gjort feil i saksbehandlingen, kan likevel bortvisningen bli stående.

– Dersom saksbehandlingsfeilen ikke har hatt betydning for vedtakets innhold, vil det likevel kunne være gyldig, sier Hovde Parr.

Ifølge opplæringsloven er det kommunen som har ansvaret for å gi opplæring til rektorer om regelverket.

– Må ha juridisk forståelse 

Utdannings oversikt viser at sanksjonsformen ikke alltid brukes slik den skal.

– Jeg tror ledere flest har god forståelse og kunnskap om lovverket, og at de gjør så godt de kan for å løse akutte situasjoner. Jeg ser at utfordringen er å etablere gode rutiner for håndtering av problemer hvor dialog er viktig, sier Tore Fjørtoft, sentralstyremedlem og kontaktperson for ledergruppene i Utdanningsforbundet.

Da han var rektor ved en barneskole, fikk han selv erfare at slike saker er vanskelige.

– Som ganske fersk rektor utviste jeg selv en elev. Siden jeg begikk saksbehandlingsfeil, fikk jeg ei bratt læringskurve. Slik jeg ser det i dag, er det viktig at rektorene blir bevisstgjorte i saksgangen for bortvisning, sier Fjørtoft.

– Er lov- og regelverket blitt for stort for skolelederne?

– Jeg tror ikke det. Jus er en viktig del av skolelederes hverdag, og det er nødvendig at rektorene besitter juridisk forståelse. Derfor er det vesentlig med skolering for at de skal kunne være oppdaterte og kompetente i skolejusen. Her har også skoleeierne et ansvar, sier Fjørtoft.

Ingen oversikt

Utdanning har vært i kontakt med Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, flere kommuner og forskere, og ingen av dem har tall på hvor mange elever som hvert år blir bortvist fra barne- og ungdomsskoler. Men antall klager til Fylkesmennene forteller at dette er en problemstilling som skoleledere, lærere og elever over hele landet kommer borti.

– Det er interessant å merke seg hva man ikke fører statistikk over, sier Ivar Morken, førsteamanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.

Han mener å se en tendens til strengere sanksjoner i skolen.

– Vi ser nå at lærere og rektorer er opptatt av å markere grenser. De vil oppdra både elever og foreldre, sier Morken.

Dette henger ifølge forskeren sammen med en generell tendens i samfunnet.

– Man har en forestilling om at skolen har vært for løs og ettergivende, og at man må stramme inn og stille krav. Det er en feilaktig forestilling, mener jeg. Skolen stiller allerede store krav til elevene, i tillegg til at kravene utenfor skolen øker, sier Morken.

Også ADHD-foreningen merker at bortvisning stadig er i bruk.

– Vi får tilbakemeldinger om at elever med ADHD blir bortvist fra skolen. Dette gjelder alle alderstrinn. Vi får enkelthenvendelser fra foresatte som ønsker råd og veiledning, og som spør om skolen har lov til dette, sier Nina Holmen, rådgiver i ADHD Norge.

Foreldre vet ikke hvordan de skal forholde seg til dette.

– Ifølge foresatte er de meget usikre på grunnlaget for bortvisningen, og i mange tilfeller kan det være misforståelser fra skolens side om grunnen til elevens atferd. I de fleste tilfeller er det ikke gjort vedtak om bortvisning. I flere tilfeller hører vi om foresatte som må reise fra arbeidet for å hente barnet sitt på skolen, sier Holmen.

Pedagogisk fallitt

I 2009 foreslo Kunnskapsdepartementet å endre opplæringsloven slik at lærere skulle kunne bortvise en elev for én dag uten vedtak fra rektor. Dette gikk Barneombudet og flere organisasjoner imot, blant annet ADHD Norge. Etter en høringsrunde ble forslaget endret til at lærere kan bortvise en elev for to timer.

Holmen er glad for at foreningen ble hørt den gangen.

– Bortvisning har absolutt ingen positiv effekt og hjelper ikke disse elevene til å mestre skolen bedre, mener Holmen.

Hun får støtte av forskeren ved Universitetet i Oslo.

– Bortvisning av en elev er et tegn på at man som pedagog har gitt opp. Hva kommer eleven tilbake med etter å ha vært utestengt i tre dager? spør Ivar Morken.

Utdanningsforbundet støttet forslaget, med den begrunnelse at læreren er i stand til å vurdere når sanksjonen skulle brukes og ikke.

– Bortvisning er etter min mening ikke først og fremst ment som straff, men som et tiltak for å løse et akutt problem for å gi eleven og medelevene, samt lærerne og rektor et pusterom i en betent situasjon. Samtidig markerer en bortvisning alvorligheten i det som har foranlediget et slikt vedtak, sier Tore Fjørtoft.

Kunnskapsdepartementet mener skolen må kunne slå hardt ned på mobbing og trakassering, og at det å bruke bortvisning er et virkemiddel i den jobben.

– Det er viktig å ta på alvor at lærere og rektorer arbeider svært aktivt for å sikre et godt skolemiljø. Jeg forventer derfor at fylkesmennene går grundig inn i lærernes og rektorenes vurderinger når fylkesmennene får slike klagesaker, sier statssekretær Elisabet Dahle (SV).

Vanskelige saker

I Kunnskapsdepartementet vil man ikke kommentere enkeltsaker, men det skal generelt mye til før en elev bør bli bortvist, ifølge departementet.

– Generelt vil jeg likevel si at et klaps fra en elev til en annen med flat hånd i ansiktet alene neppe vil være alvorlig nok for en slik reaksjon. Annerledes kan det stille seg dersom eleven har begått flere regelbrudd tidligere. På samme måte må det konkret bli vurdert hvilken reaksjon som kan iverksettes, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Elisabet Dahle.

Tore Fjørtoft i Utdanningsforbundet mener rektorer og skoleledere kunne hatt utbytte av mer informasjon om dette området.

– Det hadde vært ønskelig med en mer enhetlig forståelse og vurderingene som gjøres. Det kunne derfor være på sin plass å opprette en informasjonsbase med eksempler på vedtak i slike saker, sier Fjørtoft.

Medhold får ingen konsekvenser

Ivar Morken mener det er en mangel ved fylkesmennenes rolle.

– Foreldre får medhold av Fylkesmannen, men det endrer jo ingenting. Eleven ble jo bortvist og holdt seg borte fra skolen, sier Morken. Fylkesmennene bruker som regel flere uker på å behandle en klage, og når de er ferdige er elevens bortvisning for lengst over. Men eleven får ingen erstatning.

Holmen i ADHD-Norge oppfordrer skoler til å finne andre måter å takle utagerende atferd på.

– Skolen bør alltid finne årsaken til uønsket atferd. Hva skjer forut for atferden? Lærerne bør også få støtte av skolens ledelse og veiledning om hvordan man takler utagerende atferd, det finnes flere «triks» i boka – slik at man er i forkant og avleder uønsket atferd, sier Holmen.