– Digitalisering på lykke og fromme

– I skolen sliter man fordi man har med seg de gamle forestillingene inn i ei ny tid, med nye læringsarenaer, mener Halvorsen. Og han hevder at skoleledelsens betydning er underkommunisert

– Man har ikke fått tilstrekkelig fram hvor viktig skoleledelsen er når ikt skal implementeres i skolen. Lærerne er de mest sentrale her, i neste omgang kommer skolelederne.
Det er en stor utfordring for skolelederne å holde hodet kaldt, i ei tid da hele nasjonen er på jakt etter den ene årsaken til Pisa-fallitten, sa Halvorsen i et foredrag på utdanningskonferansen Digital Hverdag, som nylig ble arrangert i Bergen. Han tok for seg rektors rolle når skolen digitaliseres. Halvorsen er prosjektleder for masterprogrammet for skoleledelse ved NTNU.

Utdanning har presentert noen av Halvorsens poeng for leder av seksjon for skoleledelse i Utdanningsforbundet, Tove Marie Børresen. Hun har selv har rektorpraksis fra videregående skole.
– Jeg er helt enig i at det er skoleledelsen som må være pådriver når en skal ta digitale hjelpemidler i bruk, men det betyr ikke at det er ledelsen som skal involveres i alt det praktiske. Ledelsen må finne retningen, og så legge til rette for at lærerne har det utstyret og får den skolering de trenger. Det er store forskjeller på hvordan skoleledelser agerer, og det må ikke være ”hopp og sprett”, når en innfører ikt i læringsarbeidet. Vi opplever også store ulikheter i måten skoleeier tar sitt ansvar som støttefunksjon for ledelsen på de enkelte skoler. Skoleeier må formulere sine strategiske mål i denne sammenheng, sier Børresen.

Hva må være på plass?
Halvorsen listen opp en rekke faktorer som kjennetegner en skole med kompetent ledelse: Fleksibelt læringsmiljø, god infrastruktur, helhetsstrategi, visjonær styring, innovative læringsressurser og elever som er produsenter.
– Det er riktig at det er mange faktorer som styrer utviklingen når det gjelder bruk av ikt i skolen. Gjennomgående er det at ressursene til støttefunksjonene er for små. De som er ikt-ansvarlige, må ha den nødvendige kompetanse, blant annet for å utvikle skolens nettverk. De pedagogiske sidene ved bruken er det skolens ledelse og lærerne som ha ansvaret for. Da vi på vår skole innførte læringsplattform, var det ledelsen som først ble kurset. Det er en viktig motivasjonsfaktor og signaleffekt i skolemiljøet at også skoleledelsen bruker nye verktøy og ressurser. Lærerne må også få god skolering når elevene skal ta i bruk datamaskiner i læringsarbeidet.

Bok kontra digitale læringsressurser?
I foredraget dro prosjektlederen opp en svært aktuell problemstilling, nemlig om elevene lærer best ved bruk av bok eller datamaskin (med læringsressurser). Med bakgrunn i egen erfaring fra skolen sier Børresen at selv om det er viktig å bruke ikt for å hente informasjon og å skaffe seg kunnskaper, mener hun at elevene også må ha et forhold til boka, også til læreboka. Man må ikke miste verdien det er å lese i ei bok, og det å kunne gå på biblioteket, for der er det også massevis av kvalitetssikret kunnskap. Konklusjon blir da at vi må ha både datamaskin og bok, sier Børresen.

Fag på nett
Ndla (Nasjonal Digital LæringsArena) er et initiativ tatt av landets fylker (unntatt Oslo), der målet nå er innen 2011 å kunne tilby gratis digitale læremidler i alle fag i videregående skole. Børresen har også synspunkter her:
– Det avhenger av fag om en ensidig kan benytte læringsressurs formidlet gjennom nettet. Det er fag der den tradisjonelle læreboka fungerer best, ikke minst vil læreboka være sentral i repetisjonsfasen, både foran større prøver og foran eksamen. Vi tar fra de unge noe viktig om vi ikke også legger til rette for å anvende tradisjonell lærerbok. Som skoleleder må vi ha styring, slik at vi ikke kaster vrak på det som ha fungert bra. Ved også å ta bruk digitale læringsressurser kan vi være med å skape større variasjon gjennom skoledagen.

Alt kan ikke være bare lystbetont
Halvorsen spurte seg hvordan man i skolesammenheng kunne få tak i den utholdenheten som de unge viser i forbindelse med dataspill.
– I tilknytning til læringsarbeid må en få bort forestillingen om at alt skal være gøy og festlig. Vi skal lære de unge til senere å fungere i samfunnet, og da må de også lære seg at de må utføre oppgaver som ikke bestandig er lystbetont. Derfor er det en farlig vei bare å spille på lyst – vi ser dårlige resultater av slikt i dag. I læringsarbeidet må vi tydeliggjøre hva som er målet, og da kan det være lettere å utholde den harde innsatsen det kan være på veien til målet. Skal en elev skrive en stil eller særemne, kan ikke pc-en gjøre det, det er eleven som må stå for innsatsen, sier seksjonslederen.