Lærer Julie Tangen.

4.-klassingen ble «sint og irri» av Osloprøvene – en annen følte seg som en idiot

Lærer Julie Tangen forteller om reaksjonene etter at Oslos 4.-klassinger har vært igjennom Osloprøvene.

Publisert Sist oppdatert

Osloprøvene er prøver for å kartlegge kunnskap i naturfag, matematikk og lesing. Julie Tangen er lærer for 4. klassinger på Nordstand i Oslo. Underveis i prøvene ba hun elevene sine skrive ned på post-it-lapper hvordan de hadde det.

– 7 av mine 18 elever hadde negative tilbakemeldinger da vi hadde en pause midt i prøven, sier Tangen.

En skriver:
«Jeg vet det gikk dritt og jeg er veldig sur og har det vondt inni meg.»

Det var under debatten om vurdering på fylkesårsmøtet til Utdanningsforbundet Oslo at Julie Tangen gikk på talerstolen og fortalte hva det gjorde med hennes elever å måtte kartlegges.

– Prøven varer i 90 minutter og det er en pause midt i, det var da jeg ba dem skrive ned på lapper hvordan de hadde det. Altfor mange hadde en dårlig følelse, enda jeg hadde sagt at det var kun for at jeg skulle se hva de kunne, sier Tangen.

Reaksjoner fra to andre elever:

«Som en idiot, skriver dårlig, dårlig i matte.»
«Utrolig irri og sint fordi jeg ikke klarer det. Regnestykker som jeg synes er utrolig vanskelig og irri.»

– Selv om de ikke får karakterer, blir de vurdert. Lederne mine er veldig opptatt av hvordan elevene gjør det på Osloprøvene. De er bare 9-10 år gamle, og altfor mange av dem satt igjen med negative følelser.

– Mine elever er så mye mer enn disse prøvene. De lager flotte podkaster og videoer, skriver argumenterende tekster og påskekrim. De kan så mye som ikke synes, sier Tangen.

Osloprøver er utformet spesielt for Osloskolen, etter mal fra nasjonale prøver. De er frivillige, bortsett fra prøvene i naturfag på 4.- og 7. trinn. Rektor ved skolen avgjør om de frivillige prøvene skal gjennomføres. Overgangsprøvene gjennomføres på 4. og 7. trinn i lesing og regning. Prøvene på 7. trinn er obligatoriske.

– På linje med barnemishandling

Det å vurdere elevene sine og stadig må si at de ikke er bra nok, var noe flere av delegatene på fylkesmøte trakk frem som stressende for elevene.

– Kan ikke bestått være bra nok, sa Andreas Bredal.

Rachel Olsen er lærer ved en spesialskole på videregående nivå.

– Mange av våre elever jobber hardt hele tiden for å bli vurdert både i bredde og dybde. Det kan bli for mye vurdering, mener Olsen.

Jorunn Folkvord mener det kan være en ide å få bestått på ungdomsskolen og ikke bli målt med karakterer.

– Jeg har sett en 8.-klassing kaste en stol gjennom klasserommet i frustrasjon over nasjonale prøver. Jeg mener vi bør intensivere innsatsen mot disse nasjonale prøvene, de er på linje med barnemishandling, sier Folkvord.

Debatten danner grunnlag for hva Utdanningsforbundet Oslo skal mene om vurdering.

Dette er fylkesårsmøtene i UDF

  • I løpet av mai arrangeres årets fylkesårsmøter i Utdanningsforbundet.
      • På fylkesårsmøtene diskuteres saker meldt inn av lokallagene. I tillegg har sentralstyret i Utdanningsforbundet sendt ut fem saker de mener vil prege organisasjonen og debatten frem mot landsmøtet til høsten.
        Disse sakene er:
        Tariffpolitiske virkemidler
        KS som arbeidsgiver
        UDFs politikk på vurderingsfeltet
        Vern av lærertittelen
        Lærerrollen og laget rundt barn, unge og voksne.
      • Fylkesårsmøtene velger nytt fylkesstyre, delegater til landsmøtet og foreslår kandidater til sentralstyret.
  • Landsmøtet i Utdanningsforbundet går av stabelen 6.-9. november.
Powered by Labrador CMS