Karin Østborg, ungdomsskolelærer ved Blussuvoll skole i Trondheim, får gnistrende ros fra en mor.
Karin Østborg, ungdomsskolelærer ved Blussuvoll skole i Trondheim, får gnistrende ros fra en mor.

Rørt lærer: – Vi er tydelige på at det er ikke min elev, det er alle sin

Karin Østborg blir rørt av historien om at hennes innsats som lærer har hjulpet. Hun er glad for å ha et apparat rundt seg i skolen, og for at hun ser gode lærere nesten overalt.

Publisert Sist oppdatert

I et leserinnlegg under tittelen "Jeg vil forgylle en lærer" , får Karin Østborg, ungdomsskolelærer ved Blussuvoll skole i Trondheim, gnistrende ros fra en mor. Innsatsen hun la ned for en enkelt elev som slet, viste seg å være svært verdifull.

– En ting som er viktig, er at hun skriver at hun håper mange vil tro de kjenner læreren hun skriver om. Det er veldig bra at det er så mange der ute som gjør den jobben, og det blir ikke så synlig utad. Det er ting man ikke snakker så mye med andre om, sier Østborg.

Ga ikke opp

I historien moren forteller, nekter Østborg å gi opp når en av elevene hennes begynner å slite på ungdomsskolen.

- Det er sånn at når man jobber med unge så er det sånn at noen havner litt på sida og trenger oppfølging. Sånn vil det bare være, sier Østborg.

Men hva gjør at du klarer å holde motivasjonen oppe når du kanskje ikke ser resultater med en gang?

– Nå har jeg jobbet som lærer i veldig mange år, og gjennom alle de årene har man av og til oppdaget at «oj, så bra at jeg faktisk gjorde det der». Du får meldinger som dette i ettertid. Selv om du kanskje ikke ser det der og da, vet man at man vil lykkes i ni av ti tilfeller fordi man har gjort seg noen gode erfaringer, sier Østborg.

Blitt flinkere med årene

Selv om det ofte blir vanskelig å snakke om de vanskelige situasjonene med andre, mener Østborg lærerne er blitt flinkere til å hjelpe hverandre.

– Vi snakker med hverandre, ja, uten å nevne navn og sånn. Men vi er alle i situasjoner der vi kan møte elever som strever, og da kan det hjelpe veldig å diskutere problemet anonymt. I løpet av de siste årene er det blitt mye mer åpenhet for det ikke å føle at man lykkes med alt hele tiden. Vi er iallfall veldig tydelige på det hos oss, det er ikke min elev, men alle sin, sier hun.

Og at læreryrket består av noe mye mer enn fag, nemlig den medmenneskelige biten man nesten ikke kan forberede seg på i en utdanning, får hun stadig mer respekt for.

– Skole var veldig annerledes da jeg begynte enn nå, så jeg tror at som lærer i dag er du så mye mer tett på. Det er klart det er en del situasjoner jeg havner oppi der jeg tenker at hjelpes meg, jeg er glad jeg ikke er 25 år. Du kommer tett på elever og familier. Jeg blir bare mer og mer ydmyk for læreryrket med årene, sier Østborg.

Har du en historie om en lærer du vil dele med våre lesere, send den gjerne inn til [email protected]