Læreryrkets status

Anne Siri Koksrud Bekkelund skriver en ytring i Aftenposten 25.01.2017: «Læreryrkets status kan ikke vedtas». Hun sier at man dessverre ikke kan vedta høyere status ved å sette høye inntakskrav. Det er omvendt, kravene må øke som følge av økt interesse for studiet.

Den innførte mattefireren, krav om karakteren 4 i matematikk for å begynne på lærerstudiet, kan så langt se ut til å føre til lærermangel. Det har vært stor nedgang i studentmengden i hele landet. Særlig i nord har få begynt på lærerstudiet, 40 prosent nedgang i Nordland og Troms, 20 prosent i Finnmark, dette peker på en lærerdekning i de tre nordnorske fylker som i etterkrigstiden. Med andre ord, en katastrofal mengde uutdannete lærere skal drive skolen i årene framover.

Når masterstudiet gjør lærerutdanninga femårig, fra dagens fireårige, vil man få en nedgang i antall utdannete lærere, først mister man ett årskull. Studenter med 4 i matte har gjerne 5-ere og 6-ere i andre fag og vil kunne velge nokså fritt hvilken utdanning de skal slå inn på. Hva kan læreryrket tilby som taler for å velge den utdanningen?

Høy status? Nei, det har ikke læreryrket. 

Høy lønn? Nei, men sånn midt på treet?

Forutsigbare arbeidsforhold? Nei, det skifter stadig hva regler og forordninger innen fagplaner angår. Stadig nye kunnskapsministre innfører nye regler og mål innen fag og undervisning. Dette fører til at lærerne først må skolere seg, for så å utforme praktisk pedagogikk for hvordan undervise elevene.

I Finland lar politikerne lærerne styre utviklingen i skolen, og dette gir en stødig og forutsigbar skolehverdag for alle i skolen. Kunne norske skolepolitikere lære av finnene, ville mye være vunnet og tid og energi spart. Kanskje kunne vi klatret opp på PISA-rankingen på siden av Finland?

Når masterstudiet trer i kraft, bør man nok se på lærerlønningene. Et femårig studium bør gi en betydelig lønnsvekst i forhold til det fireårige studiet. Man kan mene mye og mangt, men lønnen til utøverne i et yrke er en viktig faktor for å fastsette yrkesstatus.

At kunnskapsministeren har drevet med å snakke opp læreryrket, har gitt yrket minimal statusheving. Nei, her trengs klingende mynt i lønningsposen. For undertegnede er det lett å si meg enig med Bekkelund, lærerstatus kan ikke vedtas, den må opparbeides gjennom kvalitetsheving og kraftig lønnsheving. Det spesielle med læreryrket er at lærerne skal formidle kunnskaper og adferd til den oppvoksende slekt. 

Barn og unge skal lære å bli gagns mennesker, i dette ligger at de skal bli velfungerende i det samfunn de etterhvert skal overta ledelsen av. Dette viktige arbeid med den oppvoksende slekt fortjener lærere med høy status og god lønn.