Eksperimentatoren
Andreas Wahl er en av læreryrkets fremste fremsnakkere.
Han sitter ved vinduet på en travel Wayne’s Coffee i Oslo sentrum og holder et vannglass mellom to fingre. Beveger det ut fra bordet og holder det én meter over gulvet.
Skal han begynne å knuse glass nå? Midt i kafeen. Fysikktrikseren som slipper badehetter fulle av vann i hodet på folk og lager is-fyrverkeri og eddikbomber. Fysikeren og lektoren, mest kjent fra NRK-programmet «Folkeopplysningen», titter over bordet gjennom støyen fra en stadig strøm av kaffekunder. Smiler dette lure tv-smilet.
Men møtet med Andreas Wahl begynner ikke slik. Det begynner med livet som innsats.
Fysikkforsikringen
– Det er fysikk-tv, sier han.
Han har nettopp kommet inn døra, bestilt en cappuccino. Høflig og smilende plukker han opp noe tøy som faller ned fra babyen på barnestolen ved nabobordet.
– Fysikk-tv?
– Det er en stor vitenskapssatsing fra NRK som skal hete «Med livet som innsats». Hvert program leder frem til et eksperiment hvor en naturlov skal testes. Jeg står for testingen med livet som innsats, sier Wahl.
Han virker uforskammet avslappet til det han nettopp har sagt. Særlig med tanke på at han var på innspilling av dette tilsynelatende livsfarlige programmet så sent som dagen før.
– Du risikerer å dø i hvert program?
– Jeg jobbet lenge med å få forsikring, sier Wahl og smiler før han understreker at dette handler om naturlover som er testet så mange ganger at en realist som han selv er villig til å legge hodet på blokka for å teste dem. Det er såpass tidlig i prosessen at han ikke vil røpe noen konkrete eksperimenter fra serien.
– Så du vet egentlig at det går bra?
– Njaaaa. Menneskelige feil og materialfeil kan jeg ikke ha kontroll over. Hvis alle de materielle og menneskelige feilene er luket ut, vil naturloven redde livet mitt. Jeg har spilt inn to av åtte programmer og lever fortsatt.
Dramatisk fysiker
Han er mest kjent fra TV-skjermen, men Wahl har også skrevet bøker og holder jevnlig foredrag og show, ofte for lærere eller elever. Han skriver for flere aviser, har egen nettbutikk med nerdeting og er dobbelt norgesmester i morellsteinspytting. For øyeblikket stresser han med å fullføre et læreverk i naturfag.
En sjonglør med mange bein å stå på. Kremmersjelen som lenge før han dukket opp på skjermen, var i klammeri med markedsavdelingen i NRK, som fikk komikeren Harald Eia til å si at Wahl risikerte å bli knust i en prosess som ville «ha fått Kafkas «Prosessen» til å fremstå som en rosenrød skildring av et trivelig og humant rettssystem».
Akkurat det skal vi komme tilbake til. Vi nevner det bare. Folk har så lett for å tenke at «isj, en fysiker, det må da være kjedelig». Men Wahl bringer show til fysikken.
– Realfagene har hatt et imageproblem. Men nå føler jeg pendelen er i ferd med å snu, sier han.
– Bør realfag prioriteres foran andre ting i skolen?
– Nei, sier Wahl fort.
Det rykker litt i munnvikene.
– Eller … jo, kanskje, sier han og ler.
Valgte vei med eleminasjonsmetoden
Han ønsker i alle fall at elevene lærer mer om vitenskapelig metode.
– Det er viktig å forstå at vitenskap er mer enn tro og meninger. Det handler om en metode for å finne ut av ting. Og det er den beste metoden vi har funnet opp hittil. Kunnskap om det er viktigere enn at fysikkfaget skal få så mye større plass, sier Wahl.
I hans indre brenner vel en fysikkens flamme som har brent helt fra barnsben av hos slik en dedikert realfagsapostel?
– Tilfeldig, sier Wahl.
– Hva?
– Da jeg skulle velge utdanning, tok jeg studiekatalogene fra de største utdanningsinstitusjonene og rev ut alle sidene med det jeg i hvert fall ikke skulle bli. Så startet jeg forfra og rev ut på ny.
– Du brukte eliminasjonsmetoden?
– Nettopp. Til slutt sto jeg igjen med noen få sider. At det ble fysikk på NTNU på topp, var ganske tilfeldig.
Han var den eneste eleven på videregående med fagkombinasjonen matematikk, fysikk og drama.
– Jeg tror det er lettere å drive med drama som fysiker, enn det er for en dramatiker å drive med fysikk.
En dag i studentlivet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) åpnet den da 25 år gamle Wahl en e-post hvor akkurat den tankegangen skulle komme godt med.
Veien til tv-stjerne
I innboksen lå en e-post om at Forskningsrådet utlyste penger til prosjekter for realfagsrekruttering. En ansatt ved NTNU ba om forslag til hva de kunne gjøre. Wahl visste at man i andre land hadde et konsept med Science Shows på skolene. Han foreslo derfor å utvikle et vitenshow til skolebruk.
Han som hadde sendt e-posten, tok Wahl inn på kontoret og tredoblet alle beløpene i søknaden. Hvis ikke, ville det visst ikke bli tatt seriøst.
– Det var en god taktikk, sier Wahl, som fikk støtte.
På slutten av studietiden reiste han rundt med Vitenshow på skolene. På det første showet satt tilfeldigvis en fyr fra Dagbladet, og dermed ble Wahl spurt om å lage en serie for nettsidene deres. Snart hadde han innslag i «Schrödingers katt» på NRK og ble med i ekspertpanelet i det populære programmet «Lyngbøs og Hærlands Big Bang». Kjendis for alvor ble han som programleder for «Folkeopplysningen».
Show og foredrag som «Se! Oi! Kult! – et inspirasjonsforedrag for lærere» og «Vanvittig vitenskap for næringslivet» har også vært en stor del av Wahls profesjonelle liv.
– Jeg skjønte under studiene at det var formidling av fysikk jeg ville. Men jeg planla ikke den retningen det har gått.
– Liker du å være på TV?
– Jeg liker å lage TV, men jeg liker ikke å bli gjenkjent-biten.
– Akkurat, hvordan går det?
– Det funker overraskende greit. Vi nordmenn tør jo ikke å si noe før vi har tatt to øl. Så jeg foretrekker hjemmefester fremfor å gå ut. Det ideelle ville vært å lage TV som ingen skal se, sier han og ler.
– Da kjennes det kanskje ikke like viktig?
– Nei, det er noe med det. TV er et mektig medium. Personlig liker jeg imidlertid mye bedre å være «live». I et klasserom. På en scene, sier Wahl.
På tide med en liten regresjonsanalyse. Eller hva nå disse fysikerne kaller det.
Ned i kjelleren
Andreas Wahl vokste opp i Tønsberg med en mor som var lege og en far som var sivilingeniør. Etter hvert fikk han en lillebror og to lillesøstre. En trombonespillende Wahl begynte i korps som barn, og det var der han fikk en kompis som kunne trylle.
– Selv kunne jeg sjonglere, noe jeg hadde lært etter å ha kjøpt tre sjongleringsballer under en sommerferie i Tyskland.
De to fant tonen og begynte å ha små show i kjelleren til kompisen. Søsken, foreldre, tanter og onkler fikk se forestillingene. Tryllekunster og sjonglering, spøkelsesshow og dukketeater.
– Plutselig ville noen ha oss til å komme i en barnebursdag, så fikk vi underholde på en juletrefest, og så vokste det, sier Wahl.
På ungdomsskolen startet de et gratis tilbud for yngre elever, hvor de lærte bort triksene.
– Noen foreldre lurte på om dette var en form for sekt eller religion eller noe sånt, for de syntes det var rart at det var gratis, sier Wahl.
Men de to gjorde det fordi de syntes det var gøy å lære bort.
– Pedagogen i meg lå der kanskje allerede da.
– Du utmerket deg tidlig som showmann?
– Jeg har barnebilder hvor jeg har kledd meg ut og slike ting, men hvem har ikke det. Alle barn har kledd seg ut og latt som dorullen er en mikrofon. Som fanebærer for vitenskapen skal jeg være forsiktig med å si at «det var der det startet!».
– Du hadde også skole for søsknene dine?
– Ja, det konkrete minnet er at jeg ga lillesøsteren min enkle regneoppgaver. Av en eller annen merkelig grunn ba jeg henne løpe rundt huset mens hun regnet ut svaret, sier Wahl.
Han ler en kort latter.
– Det var adrenalindrevet skole, kan man si.
Eia og Kafka
Da Bård Tufte Johansen og Harald Eia gjorde Oslo-losen til TV-stjerne i det populære programmet «Ut i vår hage» i 2008, fikk en ung Wahl en fiks idé. Han begynte nettbutikk hvor han solgte T-skjorter med Oslolosen-sitater. Det gikk ikke upåaktet hen i markedsavdelingen hos kringkastingen. De mente det var misbruk av en NRK-merkevare og ba han stenge butikken.
Hele opptrinnet ble en stor mediesak, hvor Harald Eia støttet Wahl. Eia la imidlertid til med et smil at det nok var best å stoppe salget, ettersom NRK i retten ville «ha knust denne unge mannen hardt og grundig» i en prosess verre enn Kafka. I løpet av siste helgen nettbutikken var oppe, solgte studenten Wahl T-skjorter for 20.000 kroner.
Han ante ikke at han senere selv skulle havne på skjermen med NRK-logoen oppe i hjørnet.
– Alle jeg har møtt i NRK, bare ler av den historien, inkludert Harald Eia. Men jeg har nok en liten kremmer i meg.
Lærerheltene
Som medienavn bruker Wahl hver minste sjanse til å snakke om det han kaller «heltene».
– Du må være Norges fremste fremsnakker av lærere?
– Eh … skal jeg utdype det? Hva skal jeg si …
Han tenker, titter ned, før han raskt ser opp over bordet igjen.
– En venn skrev i går på Facebook at han hadde fått seg en ny jobb i en stor bedrift. Før dette hadde han vært en dyktig lærer. Alle som kommenterte Facebook-statusen, gratulerte med den nye, spennende jobben. Men jeg klarte ikke å dy meg. Så jeg skrev at «i min bok har du tatt et steg ned fra verdens viktigste yrke til litt lenger ned på skalaen», sier Wahl.
Han fikk et stikk av dårlig samvittighet etter kommentaren, men kompisen likte det og tok det til seg.
– For hvilken viktigere jobb kan du ha, enn å være med og skape fremtiden? Ikke bare gjennom fag, men også gjennom holdninger, og det forbildet du er i klasserommet. Det å være sammen med elevene hver dag, kanskje mer enn de er sammen med foreldrene sine. Du har en enorm påvirkningskraft. Det har jeg dyp, dyp respekt for, sier Wahl og tar en liten kunstpause.
– Lærerne fortjener å høre det.
Noe å bevise
Så, dette vannglasset. Mellom to fingre. Høyt over gulvet. Det lure smilet. Han er tilbake til den vitenskapelige metode igjen nå. En måte å tenke på. Måten han tenker på. Han som 14 år gammel gikk flere ganger alene i kirken fordi han var nysgjerrig på Gud, og som valgte kristelig konfirmasjon, men som senere meldte seg ut av kirken.
– Hvis jeg slipper dette glasset, og det ikke faller ned, har jeg motbevist gravitasjonsloven, sier Wahl før han rolig plasserer vannglasset tilbake på bordet igjen.
– Det er alt som skal til, sier han.
Det må da saktens være et noe forstyrrende tankesett for en fyr som fortsatt har seks episoder igjen å spille inn av et program hvor naturlovene skal redde livet hans. Men heri ligger fascinasjonen for vitenskapen. Og muligheten til å fascinere andre med livet som innsats.
– Forsøk på forsøk har vist at ting faller ned. Men det kreves bare ett eksempel for å slå beina under en teori.
