Den økte testingen og kartleggingen har pålagt lærerne en ekstra arbeidsbyrde, skriver Stine Hjerpbakk og Palma Kleppe.
Den økte testingen og kartleggingen har pålagt lærerne en ekstra arbeidsbyrde, skriver Stine Hjerpbakk og Palma Kleppe.

Flukten fra læreryrket

Debatt: Vi må få lærerne tilbake til skolen, men skal vi få dem tilbake, må vi ta tak i årsaken til at de dro.

Publisert

Arbeiderpartiet setter i sitt alternative statsbudsjett av 88 millioner kroner til å få reservestyrken av lærere tilbake i klasserommet. Utdanningspolitisk talsperson i Ap, Torstein Tvedt Solberg, sier at mulige grep er lønn, karriereveier og ettergivelse av stipend og lån.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at hele en av tre med lærerutdanning ikke jobber i skolen lenger. Dette utgjør nesten 40.000 lærere. I en undersøkelse blant denne såkalte reservestyrken la lærerne særlig vekt på at de brukte stadig mer tid på kontorarbeid, skjemautfylling, dokumentasjon og rapportering. Samtidig opplevde de å ha mindre tid til elevene og til å forberede og gjennomføre undervisningen. Lærerne poengterte at den totale belastningen i yrket må reduseres og at det er nødvendig med mindre klasser og mer tid til den enkelte elev.

Lærere opplever stor grad av stress og utmattelse i jobben. Det viser forskning på lærernes arbeidsvilkår, lærernes opplevelse av arbeidet og arbeidsmiljøet. Paradoksalt nok trives de aller fleste lærere med arbeidet og er engasjert i undervisningen. I en undersøkelse blant norske lærere svarte 77 prosent at de trivdes godt, mens bare 4 prosent svarte at de ikke trivdes (Skaalvik og Skaalvik, 2009).

Les også: Dette er de tre viktigste årsakene til at lærere slutter

Med innføringen av Kunnskapsløftet i 2006, med Høyres Kristin Clemet ved roret, kom også mer telling, kartlegging og rapportering inn i skolen. Å produsere sammenlignbare data, ofte gjennom testing og måling, har vart løftet frem av politikere og skoleeiere som viktig i arbeidet med å fremme kvalitet og læring i skole og barnehage.

Den økte testingen og kartleggingen har pålagt lærerne, en allerede hardt presset yrkesgruppe, en ekstra arbeidsbyrde

Den økte testingen og kartleggingen har pålagt lærerne, en allerede hardt presset yrkesgruppe, en ekstra arbeidsbyrde. Lærerne mener den økte byråkratiseringen av skoleverket er en klar tidstyv i skolen og at de bruker mer tid på rapportering enn tidligere.

En undersøkelse av Utdanningsforbundet viser at kun fem prosent av alle kontaktlærere mener de har tilstrekkelig tid til å utføre jobben forsvarlig. De har altså ikke tid til å ivareta og følge opp elevene på en forsvarlig måte. Og det var for pandemien og alt ekstraarbeidet den medførte for å kunne gi elevene en god undervisning.

Først og fremst elevene rammes når kontaktlærerne ikke har tid nok til dem. Endringer må til. Ikke først og fremst av omsorg for lærerne, men av hensyn til skolens hovedperson: eleven.

Lønn og karriereveier kan være gode tiltak for å få lærerne tilbake til skolen. Men et helt nødvendig sted å starte er byråkratiseringen av skoleverket og umyndiggjøringen som i dag skjer av lærerne som fagfolk.

Lærerne sier tydelig fra at de har verken tid eller rom til å ivareta elevenes beste for læring. Elefanten i rommet er lærernes arbeidsforhold, ikke først og fremst lønn eller karrieremuligheter.

Og når lærernes arbeidsforhold beskrives som den største årsaken til lærerflukten, er det også lett å tenke seg at elevenes læringsforhold ikke er stort bedre. Lærerne står nærmest elevene. Det er på tide å lytte til fagfolkene.