Lærerrollen

• Espen Øverkil Åsland er lektor ved Tangen vgs

Innledning

I det følgende vil jeg se nærmere på hvordan lærerrollen har forandret seg og hvilke mulige beveggrunner som kan ligge bak en persons valg å bli lærer. I tillegg vil jeg forsøksvis gjøre rede for hva det innebærer å være lærer i dagens samfunn, og hvilke kvaliteter og kvalifikasjoner læreren bør ha. I løpet av diskusjonen ønsker jeg også å ta stilling til hvor nødvendig læreren er i den nye pedagogikken med vekt på elevens ansvar for egen læring.

Motivasjonen for å bli lærer

Mange kommende lærere har nok ikke klart for seg hvorfor de ønsker å bli lærere. Noen går kanskje i fars eller mors fotspor og har blitt inspirert og påvirket til å bli lærere. Andre har muligens oppdaget at de har særskilte evner med hensyn til å motivere, inspirere og formidle, og de kan ha et sterkt ønske om å formidle den kunnskapen de selv har tilegnet seg. Noen føler seg muligens kallet til å tre inn i lærerstanden, selv om det kan høres pretensiøst og nærmest religiøst ut. Mange velger nok først og fremst på grunnlag av de faglige interesseområdene de har når de er 18 år gamle og skal begynne å studere. Tanken på læreryrket blir kanskje tydeligere og modnes senere i utdanningsløpet. Noen har et veldig positivt syn på lærere og har dem som forbilder, og det kan ha vært en del av motivasjonen for senere å bli lærer selv. Andre kan ha hatt en del negative opplevelser i skoleforløpet, og ønsker selv å bli lærere for å endre på det de selv syntes var galt både med lærere og skolesystemet. Den viktigste motivasjonen bør muligens være at personen føler hun har noe å formidle, og at hun mener seg kompetent til å skape læringsprosesser som vil utvikle elever faglig og sosialt.

Lærerrollen før og nå

Før i tiden var læreryrket et høyt respektert yrke hvor adjunkten og lektoren var av de beste menn i bygda og utdanning ikke var for menigmann. I dag har nok det forandret seg. Det skrives om framtidige lærere som har store kunnskapshull og stryker på eksamen. Kravene for å komme inn på lærerstudiene har vært lave, og dermed blir strykprosenten høy og mange av de studentene som kommer igjennom lærerstudiet har svak kompetanse. Ettersom søkermassen til lærerstudiene har vært lav, har også kravene blitt senket. Kravene er nå endret og studenter må ha minst karakteren 3 i norsk og matematikk for å komme inn på studiene. Problemene er nok størst i grunnskolen siden de fleste nyutdannede allmennlærerne begynner der. Derimot forplanter problemene seg videre opp i skolesystemet ved at elever begynner på ungdomsskole og i videregående skole med store ferdighetsproblemer og kunnskapshull. Dekanus Elisabeth Nilsen ved Høgskolen i Bodø uttalte dette i en artikkel i Dagbladet i 2001:

VED HØGSKOLEN I BODØ har man innført egne introduksjonskurs i norsk og matematikk. Enkelte av lærerstudentene som kommer fra videregående kan ikke regne og skrive godt nok til å komme seg gjennom studiet. - Det er selvfølgelig paradoksalt at vi må holde slike kurs. Men grunnen er at søkergrunnlaget til lærerutdanningen har blitt så mye bredere enn det var. Nå får vi både toppene og bunnene, sier dekanus Elisabeth Nilsen. Hun er leder for Nasjonalt råd for lærerutdanning. - Før måtte studentene tilpasse seg studiet. Nå må faktisk studiene begynne å tilpasse seg studentene. Dette er en helt ny og utfordrende situasjon som gjelder for hele det høyere utdanningssystemet, sier Nilsen.

Bør det være slik i utdanningssektoren at hvis tilbudet er større enn etterspørselen, så senkes kravene ("prisen") for å komme inn på studiet? Skal enkle markedsprinsipper være med og styre en utdannings verdi og viktighet? Med andre ord: bør kravene senkes for å komme inn på lærerutdanningen, eller bør andre virkemidler benyttes for å øke interessen og statusen for å utdanne seg til lærer? Lærerrollen er viktig i samfunnet sett både i et faglig, etisk og sosialt perspektiv. Lærerne skal formidle faglig kunnskap, de skal være rollemodeller og de bidrar til den sosiale utviklingen for elevene. Innebærer ikke begrepet "den gode lærer" også at personen er faglig sterk? Faglig inkompetanse kan representere en ond sirkel ved at inkompetente lærere utdanner inkompetente elever.

Læreren som motivator

En viktig motivasjonsfaktor som læreren bør vektlegge, er å skape en læringssituasjon som eleven har et eierforhold til. Eleven skal være med på å sette målene for læringssituasjonen, og de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er i fokus må kunne brukes videre i livet, både når det gjelder studier og arbeid.

At atferden oppfattes som å ha en indre årsakslokalisering vil være gunstig for elevens motivasjon (Deci og Ryan, 1985; Deci m.fl., 1996). Innefor et sosial-kognitivt perspektiv ser man på elevens valgmuligheter i læringssituasjonen som å være av stor betydning for at eleven selv skal ta et større ansvar for egen læring, såkalt selvregulert læring (Schunk, 2000).

Det er lærerens oppgave å ta med elevene i planleggingsprosessen. Skal elevene være indre styrt og motivert er det essensielt at de har vært med og bestemme hva innholdet i skolehverdagen skal være, og hvordan undervisningen skal foregå. De bør få innblikk i hva generell og spesifikk del av læreplanen sier om undervisning og læring. Elevene blir ytterligere motiverte ved å være med på å tolke premisser og føringer som ligger i læreplanene. Indre motivasjon oppstår når en handling er fri fra press, fullt ut selvbestemt og kompetansegivende. I slike tilfeller er elevene oppriktig interesserte i det de holder på med og aktiviteten er tilfredstillende i seg selv. Å oppnå indre motivasjon hos elevene kan nok være en utfordring for læreren, men ved å legge forholdene til rette for elevene slik at de har en trygg læringssituasjon som de føler seg delaktige i, at de har medbestemmelse i læringsaktivitetene og ansvarliggjøres og får tilpasset opplæring, så er det fullt mulig.

Læreren som veileder

Det som er nytt i dagens skole er at læreren ofte blir omtalt som veileder. I dette ligger at læreren skal hjelpe og tilrettelegge slik at eleven kommer videre i sin læringsprosess. Disse tankene flytter fokuset vekk fra lærersentrert undervisning og over til elevenes eget ansvar for læring. Det betyr at elevene ikke ses på som tomme kar som skal fylles med lærerens entydige kunnskap, men som mennesker som selv skal konstruere kunnskap i samarbeid med elever og lærer. Lærerens oppgave er å legge til rette slik at det skapes et fruktbart læringsmiljø hvor eleven utvikler sine kognitive evner. I denne rollen kommer læreren nærmere elevenes utviklingssoner og kan lettere overvåke og vurdere deres kognitive utvikling. Elevene har i dagens skole krav på tilpasset opplæring, som betyr at læreren bør veilede hver enkelt elev i forhold til hvilket utviklingsnivå hun befinner seg på. Selv om fokuset som nevnt har flyttet fra lærer til elev, så er det viktigste at læring blir til i kommunikasjonen mellom lærer-elev og elev-elev. Lærers oppgave blir også å være en ressurs som kan veilede elevene fram til å se de ulike fagdisiplinene i sammenheng og ikke som fag med tette skott i mellom.

Veiledningsarbeidet til læreren er mangefasettert. Formålet med veiledningen vil som oftest være å få elevene til å reflektere over det problemet eller den oppgaven de står overfor med tanke på å vinne ny innsikt og forståelse. Tilgjengelighet er viktig, særlig i prosjektrelatert arbeid. Det er gjerne i en slik arbeidsprosess lærerens tilstedeværelse og veiledning kommer godt til syne. Viktig er det at læreren har tid og evne til å veilede elevene i alle faser av et prosjektarbeid, og at læreren har tilrettelagt de fysiske omgivelsene for utførelse av slikt arbeid. Læreren må også trå til dersom det skulle oppstå faglige eller sosiale konflikter i en gruppe. Videre skal læreren hjelpe elevene videre i arbeidsprosessen ved å stille spørsmål eller gi forløsende hint som gir grunnlag for at elevene reflekterer videre selv. Dermed kan elevene hjelpe seg selv videre i prosessen uten at læreren fungerer som en fasit. Læreren kommer da et stykke på vei ved å bruke "den sokratiske metode", som betyr at elevene har kunnskapen til å utvikle sine kognitive evner, den må bare forløses. I den nye Læringsplakaten for Kunnskapsløftet formuleres det slik: Stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet.

Læreren som leder

Læreren er den viktigste personen i et klasserom hvor mye av undervisningen og læringen foregår. Læringsprosessen til elevene er avhengig av lærerens lederstil og lederkompetanse. Det er viktig at læreren helt fra starten går igjennom hvilke regler som skal gjelde, og hvilke plikter og rettigheter elevene har. En god leder, i dette tilfellet en lærer, bør spille med åpne kort og gi elevene tydelig og fortløpende informasjon om hvilke spilleregler som gjelder. Dette kan gjelde for eksempel i forhold til oppførsel i klasserommet, i forhold til medelever og hvilke kriterier som gjelder i evalueringen av elevprodukter. Hovedsaken er å skape forutsigbarhet, det vil si at elevene vet hva de kan forvente av læreren både når det gjelder den faglige og sosiale interaksjonen. For å skape et stabilt læringsmiljø i og utenfor klasserommet, må læreren skape et tillitsforhold til hver enkelt elev, og vise at hver elev blir sett og tatt på alvor. Tillitsforholdet må også gjelde elevene imellom. Dette kan oppnås ved å være synlig og utjevne konflikter på et tidlig stadium. Læreren må derfor opptre våkent og gjøre seg kjent med hvilke sosiale konstellasjoner og maktforhold som gjelder i klassen. For læreren vil det også være viktig å bruke de ressurser som finnes hos elevene. Det kan for eksempel bety å delegere noe ansvar til enkelte elever som framstår som ledere i klassen. Selvfølgelig må dette gjøres uten at det oppfattes som urettferdig eller forskjellsbehandlende. Læreren kan dermed lettere lede klassen ved å spille på lag med elevene. Det er viktig for en lærer å framstå som en demokratisk og rettferdig leder.

En lærer bør respektere sine elever nok til å ta dem med på råd og gi dem medbestemmelse både når det gjelder fastsetting av regler og faglige målsettinger. Ved å la elevene være med og definere læringsmål og regler for oppførsel i forhold til medelever, vil ikke elevene føle at læring er noe de blir pådyttet eller tvunget til å gjøre. En gjør dermed elevene til den viktigste faktoren i læringsmiljøet og de ansvarliggjøres i forhold til lærer og medelever. Ifølge den nye Læringsplakaten for Kunnskapsløftet som skal gjelde fra høsten 2006 skal skolen og lærebedriften legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid. Det er viktig at læreren er trygg på seg selv faglig og sosialt slik at fokus flyttes fra lærerens opptatthet av å lykkes selv, til å vurdere om elevene lykkes faglig og sosialt ved hjelp av ledelsesutøvelsen til læreren.

For å skape en trygg, stabil og interessant arbeidssituasjon for elevene må læreren vite hvilke samfunns- og utdanningsmål hun skal lede elevene mot. Det krever at læreren holder seg informert om hvilke sosiale, etiske og faglige mål som uttrykkes i læreplanverket, og videre kunnskap om hvordan disse kan videreføres og formidles i læringsprosessen. Dette kalles yrkesetisk kompetanse: Denne kompetansen går på at læreren forplikter seg på de fellesskapsverdier vårt samfunn og læreplanene bygger på og arbeider for å realisere disse på en ansvarlig måte med respekt for enkeltindividet. En lærers ansvar blir derfor også å strukturere, organisere og forberede undervisningen slik at disse målene i høyest mulig grad kan nås, og at kompetansen kan benyttes videre i livet av elevene. Læreren må hele tiden tenke helhetlig i læringsopplegget og se skolen i sammenheng med utviklingen i samfunnet generelt. Læreren har ansvar for å holde seg orientert om faglig utvikling, nye metoder og tverrfaglige vinklinger som til enhver tid gagner elevene.

Læreren i skolemiljøet

Hvordan læreren fungerer i forhold til kollegaer er også en faktor som virker inn på elevenes utbytte og opplevelse av skolen sosialt og faglig. For læreren er det viktig å kunne ha støttespillere i arbeidet sitt. Vanligvis er det mange lærere som har den samme klassen, og dermed vil det være gunstig å etablere et samarbeid på tvers av fagene og avholde faste møter. Kontaktlærerne for klassene koordinerer møtene og samler erfaringene som gjøres av alle lærerne som har samme klasse. Disse møtene er viktige for å fange opp elever som har faglige eller sosiale utfordringer, og man kan også diskutere og komme til enighet om eventuelle videre skritt i retning rådgiver, samtale med eleven, pedagogisk-psykologisk tjeneste, kontakt med foreldre, individuell opplæringsplan. Dette gjøres for hele tiden å kunne ha mulighet til å bedre elevenes faglige og personlige utvikling. Møtene kan også være et forum for å igangsette tverrfaglig samarbeid som er viktig for å synliggjøre for elevene at alle fag har områder som berører hverandre. Slike tverrfaglige prosjekter er for elevene viktige særlig videre i arbeidslivet hvor det kreves at man kan arbeide på tvers av fagdisipliner. For lærerne er det også faglig og kollegialt utviklende å jobbe sammen i grupper. Denne faktoren er også noe som til slutt vil gagne elevene. En lærer og leder som trives i jobben (og generelt i livet), har lettere for å kunne gi av seg selv til elevene.

Faglig samarbeid er viktig for læreren for å ha en kontinuerlig refleksjon rundt sitt faglige opplegg og perspektiv. For å unngå å gå seg fast i et spor som kanskje ikke er det som gir best utbytte for elevene, kan det være viktig å ha faggrupper på samme klassenivå og på tvers av klassenivå. Ved at lærere møtes på tvers av klassenivå kan man gjøre de faglige overgangene mellom klassenivåene mer flytende. Læreren vil kunne utvikle seg selv faglig og få del i gode ideer og opplegg som kollegaer har utarbeidet. I så henseende er det viktig at ikke lærerne sitter på hver sin tue og verner om sine undervisningsopplegg. At lærerne deler faglige erfaringer og ideer vil gjøre hver enkelts lærer pedagogiske plattform tryggere og også mer kreativ for elevene. De vil oppleve at lærerne samarbeider og at det er sammenheng mellom fagene. Lærerne vil da fungere som forbilder når det gjelder å samarbeide, en evne som elevene skal utvikle. Dette er et mål som uttrykkes tydelig i læreplanene. Det er vesentlig å utnytte skolen som arbeidsfellesskap for utvikling av sosiale ferdigheter. Derfor bør samarbeidet lærerne imellom være like naturlig som samarbeidet mellom lærere og elever.

Relasjonen mellom lærer og elev

Å møte eleven på hans eller hennes egen banehalvdel er viktig for å bygge opp et tillitsforhold til hver enkelt elev. Læringsmetodene og forberedelsene til undervisning bør bygge på en grunnleggende kjennskap til elevenes individuelle forutsetninger og læringsstrategier. Det er eleven selv som lærer. Dermed må læreren være opptatt av hver enkelt elev i sin undervisning. Alle elever har rett til tilpasset opplæring i følge Opplæringsloven og det gjelder ikke bare elever med lese- og skrivevansker. Elevens forståelseshorisont, verdier, erfaringer og interesser bør være i lærerens tanker kontinuerlig i forberedelsesfasen til undervisning og i læringsprosessen. Dermed vil fagstoff, mål og oppgaver være i overensstemmelse med elevenes erfaringsbakgrunn og interessefelt, og undervisningsopplegget vil være mer meningsfullt og virkelighetsnært for elevene. Ideelt og prinsipielt høres dette fornuftig og enkelt ut, men det er nok ofte lettere sagt enn gjort når en lærer gjerne har omkring 100 elever som de møter i løpet av en undervisningsuke. I den nye Læringsplakaten for Kunnskapsløftet er det også spesifisert at elevene har krav på en opplæring som er tilpasset deres utviklingsnivå: "[...]skal skolen og lærebedriften fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter".

Elevens stemme kommer fram ved at læreren lytter til, snakker med, ser, viser interesse, verdsetter, anerkjenner, roser, oppmuntrer og støtter eleven. Dette forholdet mellom elev og lærer som er basert på at læreren ser eleven både faglig, sosialt og personlig, er essensielt for at eleven skal få stort utbytte av undervisningen. Hvis man blir hørt, sett og anerkjent, vil man også være positiv til læreren og undervisningen. Læreren skal være en omsorgsperson i forholdet til eleven, noe som innebærer at læreren anerkjenner, respekterer og har en løpende dialog med eleven. Empati er et viktig begrep i denne sammenheng, og læreren må forsøke å sette seg inn elevens situasjon og ta dennes perspektiv. Lærerens atferd overfor elevene må altså vise at han virkelig tillater dem å stå fram som subjekt i den sosiale interaksjonsprosessen. Forholdet dem imellom vil dermed bli mer likeverdig, noe som gjør et samarbeid lettere. Omsorg har utvilsomt med hvordan mennesker forholder seg til hverandre og hvordan vi viser omtanke for hverandre i vårt praktiske hverdagsliv. Derfor er det et gjensidig omsorgsforhold lærer og elev imellom. Eleven kan også gjengjelde omsorgen i form av å ville forstå lærerens rolle i forhold til elevene.

Lærerrollen basert på en idemyldring i klasserommet

Jeg spurte elevene i en klasse om hvilke kvaliteter en lærer bør ha. I utgangspunktet var jeg veldig spent på hvilke meninger elevene har i forhold til dette høyst aktuelle spørsmålet. Tanker som meldte seg naturlig i den sammenheng var om jeg som lærer ville klare å oppfylle alle kravene eller ønskene som elevene har angående lærerrollen. Når man stiller dette spørsmålet, får man samtidig greie på hva elevene forventer av læreren. I forkant antok jeg at elevene ikke hadde et veldig reflektert forhold til å definere lærerrollen. Det viste seg at den hypotesen heldigvis ikke stemte. Elevene visste hva de ønsket av en lærer i form av faglige kvalifikasjoner og sosiale kvaliteter.

Jeg gjennomførte denne lille seansen som en idemyldring på tavla med en av elevene som sekretær. Eleven skrev ned alle punktene som jeg noterte på tavla. Resultatet ble disse 17 punktene:

• formidle kunnskaper
• kontroll over elevene
• like å undervise
• formuleringsevne
• bestemt
• tålmodig
• blid
• streng
• åpen
• hjelpsom
• rettferdig
• kul
• morsom
• humørfylt
• humor
• smart
• kunnskapsrik

Lista ovenfor er gjengitt slik elevene formulerte seg. Ingen av punktene er redigert av meg. Som jeg sa til elevene, så kan enhver lærer eller person i det hele tatt få prestasjonsangst ved å skulle prøve å oppfylle alle disse kravene eller ønskene. Noen av punktene er delvis overlappende, men de fleste kan settes i ulike båser. Noen av dem er tydelig faglig relaterte: kunnskapsrik, formidle kunnskaper og smart. Andre går mer på personlighet, væremåte og sosiale relasjoner: morsom, humørfylt, humor, åpen, kul, hjelpsom og tålmodig. Videre var det også noen punkter som er relatert til organisatoriske lederevner: kontroll over elevene, bestemt og streng.

Punktene viser at elevene har klare og reflekterte forestillinger om hvordan en lærer bør være, selv om det nok ikke er noe lærere og elever ofte reflekterer over i fellesskap. Det kan nok gjerne være fruktbart å diskutere dette sammen med elevene fra tid til annen. Samtidig kan det være nyttig å reflektere over elevenes plikter og rettigheter i forhold til skolen, læreren og medelevene. I en svensk undersøkelse fra 1960-tallet kom det fram resultater som ikke er ulike punktene ovenfor. På spørsmålet "Hvordan synes du at en god lærer skal være?", skårte didaktiske evner, rettferdig, blid, humoristisk, hyggelig, menneskelig og forståelsesfull høyest. Det viser seg i mange undersøkelser at lærerens personlighet kommer foran lærerens undervisningsevne.

Avslutning

Læreren i dagens skole er like viktig som lærerens rolle alltid har vært. Rolleinnholdet har forandret seg fra en formidlende frontalstyrt undervisningsrolle til en mer demokratisk, elevmedvirkende, dialogbasert og elevsentrert undervisning. Læreren skal i dag ikke bare formidle kunnskap og behandle en klasse som en ensartet organisme, men hun skal differensiere undervisningen slik at alle får den tilpassede opplæringen de har krav på. Elevene skal også tas med på råd og de skal i mye høyere grad ta ansvar for egen læring. Det betyr at de må kunne påvirke undervisningens innhold og form. Læreren er nødvendig som kunnskapsressurs, leder, veileder, administrator, motivator, tilrettelegger, kontaktlærer og organisator. Lærerrollen er derfor like viktig som før, men funksjonene til læreren og innholdet i lærerrollen har forandret seg. Elevens individuelle læring er mer i fokus, og lærerfunksjonen er styrt mer mot veiledning og tilrettelegging.