Lærerdekning: Nord-Norges tiltak i Oslo

Debatt: Lærermangel av den størrelsesorden man har i Oslo nå, har man hatt i mange år i utkantene.

Publisert

Torild Skard utga i 70-åra en bok med tittelen «Det er Oslo som ligger avsides: Glimt fra en reise i norsk utkantpolitikk». Den, eller i det minste tittelen, er blitt aktuell etter at Høyre ifølge en NTB-melding, hentet fra NRK og inntatt på blant annet Utdanningsnytt 16.8., nå vil iverksette i Oslo det som tradisjonelt har vært oppfattet som Nord-Norgestiltak hva angår lærere: Høyere lønn og mindre studielån.

Utgangspunktet for ordningen er at «Oslo kommer dårlig ut på flere statistikker over hvor i landet det er størst andel lærere uten nødvendig pedagogisk utdanning».

Det er for så vidt korrekt: Oslo har ifølge Grunnskolestatistikken 5,8 prosent ufaglærte lærere (regnet i årsverk); Troms og Finnmark har 5,9. På trinn 1-4, hvor problemene er størst over hele landet, er situasjonen tilsynelatende vanskeligere i Oslo enn i nord: 8 prosent ufaglærte mot 7,4 prosent i nord.

Fra Oslo refereres det lokale forskjeller; en rektor sier:

«Det er mange flere som søker seg til sentrumsskolene enn til drabantbyene».

Men det oppgis dessverre ikke noen tall. Og det skal godt gjøres at slike tall ville være like alvorlige som i det gamle Finnmark. Der har en kommune 48 prosent ufaglærte på trinn 1-4, to kommuner har over 30 prosent, tre har over 20 prosent, og fem har over 10 prosent. Dette er tall på kommune-nivå. Ofte har kommunesenteret bedre tall, og utkantskoler langt dårligere. Situasjonen i andre utkanter er tilsvarende. Mange elever blir stående uten kvalifisert lærer i den viktige første lese- og skriveopplæringen.

Lærermangel av denne størrelsesorden har man hatt i mange år i utkantene.

Les også: Kommune i Nordland lokker nye lærere med inntil 90.000 kroner i bonus

Problemene i Oslo kan ikke ha kommet overraskende på Høyre. Helt fra statsråd Clemet i 2005 innførte opptakskrav for å komme inn på lærerutdanning, blant annet et krav om 3,5 i snitt, har jeg årlig offentlig advart mot ikke å fylle opp studieplassene på lærerutdanningene, ved å justere karakterkravet litt ned.

Da man i 2010 delte lærerutdanningen opp i to, en utdanning for trinn 1-7 og en for trinn 5-10, intensiverte jeg advarslene, fordi det viste seg at svært mange plasser ble stående tomme på utdanningen for trinn 1-7. Men daværende statsråd Kristin Halvorsen fra SV justerte ikke – jeg har antatt at de rød-grønne var redde for at Høyre skulle hyle om nivåsenkning. Senere har Høyre forverret situasjonen, med det beryktede 4-kravet i matematikk.

Problemene i Oslo har nok også å gjøre med boligkostnadene. Jeg har hevdet at lærere som skal bosette seg i Oslo, bør ha en partner som abonnerer på Dagens Næringsliv. I dette perspektivet er det litt overraskende at problemene i Oslo sies å være større der boligene er rimeligst, nemlig i drabantbyene. Men det kan ha med reisemønster å gjøre. Hvis man har bosatt seg i en omegn-kommune med lavere boligpriser (ikke Bærum og Asker!), er det lettere å reise til sentrum enn til en drabantby (med mindre drabantbyen ligger på veien fra bostedskommunen).

Skolebyråden i Oslo, Thorkildsen fra SV, kommenterer forslaget fra Høyre slik: «Jeg blir egentlig veldig provosert. Hun sier at Høyre lenge motarbeidet den nasjonale lærernormen som blant andre SV og KrF ville ha. Den sier hvor mange elever en lærer maksimalt kan ha. Ifølge Thorkildsen er normen nå så kraftig underfinansiert av regjeringen av Oslo neste år må betale 320 millioner kroner av egen lomme.»

Til dette er det minst to ting å si. For det første: Dersom SV hadde justert opptakskravene da de hadde statsrådsposten, hadde vi knapt hatt noen lærermangel, og lærernormen ville vært unødvendig.

For det annet: Lærernormen er en norm for byene og det sentrale Østland, som har bidradd til å opprettholde lærermangelen i utkantene.

Les også: 28 av 290 eldre Oslo-lærere har sagt ja til ekstra lønn for å stå i jobb

Nord-Norgestiltakene for lærere har ikke hatt særlig virkning.

Det er derfor tvilsomt om Høyres forslag ville hjelpe Osloskolen så mye. Tiltakene er for svake. Jeg har foreslått en lærernorm for utkantene: Ved skoler som har for eksempel mer enn 15 prosent ufaglærte får alle lærere 10 prosent høyrere lønn, stigende til kanskje 50 prosent etter for eksempel fem år. En tilsvarende norm for Oslo kunne ta utgangspunkt i kvadratmeterpris for boliger og yte bostøtte i lærere som bosatte seg i nærheten av skolekretsen.

Hvis man ikke iverksetter slike tiltak, er den skjeve lærerdekningen kommet for å bli, i mange år framover. Statistisk sentralbyrås framskriving, som feilaktig viser et overskudd allerede de nærmeste årene, vil i beste fall slå inn etter 2030.

Og egentlig er det for sent å gjøre noe: Mangelen vil øke mot 6-8000 de nærmeste årene, og utkantene og drabantbyene vil bli skadelidende, fordi man gjennom 15 år har rasjonert tilgangen på lærere, ved å ha opptakskrav som ikke er bærekraftige.

Skal man gjøre noe, er det ikke nok å fjerne firerkravet. Man må gjøre flere nokså drastiske ting: senke gjennomsnittkravet for opptak til 3,3 eller 3,2, gjøre masterkravet frivillig for trinn 1-7, og oppheve lærernormen. I kombinasjon med en norm for utkantene har man da håp om jevnere fordeling av lærerressursene.