Læreren med x-faktor

Dyktige lærere omtales ofte på en måte som skaper og opprettholder en mystikk rundt det å være en god lærer. Det sies at de gode lærerne bare ”har det”. Hva da? Nei, ”dét”, det er ”noe eget”.

  • Hadia Tajik, stortingsrepresentant (Ap) og medlem i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

Da høyreleder Erna Solberg lanserte partiets skolepolitiske dokument sa hun, om det som løfter undervisningen, at ”… det er én ting. Det er det vi kaller X-faktoren, og det er den gode læreren i klasserommet”.

Det er tre problemer med denne måten å snakke om de gode lærerne på.

Det første er at X-markerer ukjent. Hva som skiller gode lærere fra andre er derimot grundig avdekket gjennom mange år med forskning.

Thomas Nordahl og John Hattie er noen av de mange forskerne som har påpekt at lærerens tilbakemeldinger er det som skiller de gode lærerne fra de mindre gode.  Gode lærere har klare mål for undervisning og klarer å formidle dette til elevene. Elevene får tydelige tilbakemeldinger om hvordan de ligger an og hva vedkommende må gjøre for bli flinkere. Det beste er også om elevene får medvirke til eget læringsarbeid, under tydelige ledelse av en lærer.

Det andre problemet er at omtalen underslår det harde arbeidet som ligger bak å være en dyktig lærer. Å være god er ikke noe man blir over natta, uansett om man er rørlegger, kirurg eller lærer.

Å være lærer er et håndverk. Det er klart: Noen har lettere for det enn andre, på samme måte som noen har talent for å spille trompet, bygge hus eller knekke koder. Men også de som har talent må trene, eller arbeide, for å lykkes innen sitt felt.

Det tredje er at gode lærere ikke oppstår i et vakuum. Vilje til å lykkes i jobben sin er individuelt, men mulighetene for å gjøre det er noe som må legges til rette for av skoleledere, kolleger og politikere.

Det er lettere å utvikle seg som lærer når man er del av et godt lag, der systematisk arbeid med pedagogiske strategier verdsettes. 

Det forutsetter politiske tiltak som støtter opp om dette. Mange dyktige lærere uttrykker frustrasjon over at tiden ikke strekker til. Med høye ambisjoner og begrenset handlingsrom får de ikke gjort alt de skulle.

Da er vår oppgave flerdelt: Folkevalgte lokalt må prioritere skolens økonomi og lærernes arbeidsforhold. Folkevalgte nasjonalt må fjerne unødvendige byråkratisering av lærernes oppgaver, og sikre gode etter- og videreutdanningstilbud.

Uansett må vi slutte å snakke om lærernes dyktighet som en ”x-faktor”. Faktoren er velkjent. Læreres læringsprosess er ikke mer magisk enn andres. Den må det legges til rette for.