Læreren - gjeter eller hyrde?

• Harald Otto Liebich er lektor i realfag ved Stavanger katedralskole og lærebokforfatter.

Hattie bygger på en analyse av 50 000 enkeltstudier. Også i mange skolepolitiske diskusjoner koker gjerne argumentasjonen ned til at prestasjonene i klasserommet beror på den enkelte lærers individuelle dyktighet. Disse personlige kvalifikasjonene er, i dette perspektivet, viktigere enn rammebetingelser slik som klassestørrelse, organisering, samarbeidsformer, skolebygninger, utstyr og skoleledelse.   

Hva består så denne lærerkompetansen i? Handler dyktighet om lærerens personlighet, eller dreier det seg om hva den enkelte lærer konkret foretar seg i undervisningen sin? Overskygger lærerens psykologiske framtoning, altså graden av individuell utstråling og naturlig autoritet, betydningen av systematisk undervisningsmetodikk?  For å finne svar på dette, må vi se på den rollen læreren spiller i klasserommet. En nyttig metafor for å belyse lærergjerningen, er den funksjonen som gjeteren har overfor flokken.  

Skoleelever, som flokkindivider, er ikke så modne at de er i stand til å organisere seg selv i en klasse uten at en voksenperson styrer klassen. Læreren - som klasserommets styrer - er som en gjeter for elevene. Gjeterrollen er tosidig. Den ene rollen er å drive flokken fram og hindre utglidning. Den skal sørge for at alle flokkmedlemmene holdes samlet og ikke forviller seg bort i krattet, ura, myra eller havner i tåkeheimen. I klasserommets landskap skal ikke elevene forville seg inn i dagdrømmer, irrelevante gjøremål, sommel, uoppmerksomhet, uro eller røverstreker.  Læreren griper inn og korrigerer, teller opp flokken og sørger for bevegelse og enhet. Den andre gjeterrollen er representert ved hyrden. Hyrden går foran og leder flokken, viser retning og medlemmene følger den kursen hyrden peker ut. Og kursen peker mot lærestoffet som således utgjør terrenget og beitegrunnlaget. Hyrderollen utfoldes gjerne gjennom kateterundervisning. Fra sin posisjon foran elevene doserer eller instruerer læreren, han stiller de rette spørsmålene og forventer de rette svarene. Den ideelle hyrde klarer å samle alles oppmerksomhet mot målet; lærdommen som flokken skal erverve seg, og han klarer det uten alt for mye overvåking og innsatskontroll. Hyrden har autoritet i kraft av sin myndighet, sine overbevisningsevner og sine talegaver. En slik hyrdebegavelse er ganske få lærere forunt, og bikker rollen over, blir den dominerende og autoritær. Den dyktige lærer balanserer mellom gjeter- og hyrderollen på en vaktsom og metodisk måte. Han vet at noen flokker er vanskeligere å gjete enn andre, og sorte får kan destabilisere flokkens enhet. Den vanskelige flokken krever mer nitid gjeting fordi hyrdestrategien alene er ikke tilstrekkelig.  

Skolens funksjon i samfunnet er tredelt: oppbevaring, sortering og indoktrinering (læring). Den omfattende automatiseringen og mekaniseringen av produksjonen har gjort tenåringer temmelig overflødige i det moderne arbeidslivet. Det finnes ikke jobber for en halv million tenåringer. Uten sysselsettingen knyttet til skolearbeid ville ungdommen blitt hengende på gatehjørnet, dradd seg i senga halve dagen eller sunket ned i avstumpende sysler slik som Facebook og PC-spill. Skolens oppbevaringsrolle krever omfattende gjeting, en gjeting som utfordres av fjortisfasens gryende motvilje. I videregående skole skal Oppfølgningstjenesten oppsøke forvillede individer som har falt ut av flokken. Men på sin egen måte har mange skolevegrere gjennomskuet både gjetingens formynderi og hvor irrelevante mange av fagene er for dem. De forstår at potensregning eller diktanalyse er verdifylt for bare et fåtall av medelevene.  

Gjeteren må ikke bare holde flokken samlet, han skal sortere individene etter bestemte kriterier når de passerer en viss alder. Flokkmedlemmene får således definert sine kvalifikasjoner gjennom et klassifikasjonssystem (karakterer).  

Læreren er på sin side gjerne opptatt av sin hyrderolle som kunnskapsformidler. Men kunnskapsformidling er ikke ensbetydende med læring hos mottakeren, altså eleven. Lærestoffet er diktert av læreplanene og stoffet er uttrykt i lærebøker, nettressurser og øvingsoppgaver, ikke bare i lærerens formidling. Elevens innsats, arbeidsvaner og studieteknikk har størst betydning for læringen. Lærerens formidling har liten læringsverdi hvis ikke eleven aktivt bearbeider lærestoffet på sin egen måte. En kløktig gjeting av elevens samlede innsats kan optimalisere læringen hvis den stimulerer elevens konsentrasjon og utholdenhet. Hvis eleven for eksempel blir sysselsatt med oppgavearbeid som en del av læringen, men uten kontroll og tilbakemelding fra læreren sin side, dabber innsatsen av etter hvert som tiden går. Bare en liten andel av elevene er så selvdrevne at de driver med selvstendig læringsarbeid uten en slik gjeting i det lange løpet.  (Det er nødvendigheten av å bli gjett som skiller eleven fra den erfarne studenten som tilegner seg lærestoffet for egen maskin).  

Et finere ord for gjeting er klasseromsledelse. En god klasseromsledelse i et gjeterperspektiv omfatter følgende: Gjeteren må ha en relasjon til det enkelte flokkindivid, basert på gjensidig tillit. Flokkmedlemmene må få tilbakemelinger på sin atferd og sin innsats. De trenger klare og direkte instruksjoner om mål og opplegg. Gjeteren må etablere en toveiskommunikasjon der flokkmedlemmene får anledning til å signalisere sin tilstand. Som hyrde må læreren overbevise medlemmene om strategier og metode, basert på sin faglige kunnskap om terrenget.  

Lærerens gjeteroppgaver settes på prøve i vår digitale tidsalder. «Mange elever har problemer med å prioritere å bruke tid på fag og følge med i opplæringen når for eksempel spill og venner bare er noen tastetrykk unna.» Fra Stortingsmelding nr. 22: Motivasjon – mestring – muligheter. Kapittel 4. Erfarne lærere rapporterer om mer urolige, uoppmerksomme og ukonsentrerte elever etter at sosiale medier ble en del av ungdommens virkelighet for 5 - 10 år siden.  

En lærers dyktighet reflekterer den innsikten og selvforståelsen han har av sin egen gjeter- og hyrderolle, spesielt når elevenes interesser trekkes bort fra fag og læring. Hvis læreren neglisjerer sine gjeteroppgaver, har han liten sjanse for å lykkes.