Lærere og lønnssystemer
Utenfor skolen er lik lønn for likt arbeid et viktig tema. Et slikt prinsipp innebærer at en arbeidstaker lønnes etter blant annet funksjon og grad av ansvar for egne oppgaver, skriver innsenderen.
Lærer Bjørn Brandtzæg ved Haslum barneskole i Bærum kommune er en av dem som uttaler seg. Han er glad for at "Utdanningsforbundet fikk beholde lønnsstigen med ansiennitetsopprykk".
Etter min oppfatning blir det feil å kalle et system med minimumssatser med ansiennitetsintervaller for lønnsstige. Minimumssatser er en garanti for en viss minste lønnsutvikling, hva som måtte komme oppå disse skal forhandles lokalt og individuelt og vil riktignok gi en form for stige, men med ulike trinn for ulike personer. (Riksmeklingsmannens forslag gjelder for øvrig ikke bare Utdanningsforbundet)
Brandtzæg er videre glad for at "prinsippet om lønn etter utdanning" beholdes. Jeg mener det er grunn til å spørre om hvorfor lærere, som en av svært få yrkesgrupper, ønsker å ha det slik. Det er i og for seg greit at utdanning skal gi uttelling på lønnskontoen, men i arbeidslivet for øvrig er lønn etter utdanning et mindre vektlagt kriterium.
Utenfor skolen er lik lønn for likt arbeid et langt viktigere tema selv om alle vet at vi i så måte har en vei å gå i dette landet. Et slikt prinsipp innebærer at en arbeidstaker lønnes etter blant annet funksjon og grad av ansvar for egne oppgaver.
Et annet prinsipp er lønn etter innsats og resultater. Yrkesgruppen advokater oppfattes sikkert som et slags fy-fy på lærerværelsene rundt omkring siden lønnsforskjellen mellom to slike, med samme utdanning, kan telles i millioner av kroner. Jeg forsvarer ikke at disse differansene er så enorme, men de skyldes naturligvis at det er et behov for deres tjenester og at det utføres godt og hardt arbeid (i kombinasjon med en god porsjon flaks).
Brandtzæg kan jo foreslå at alle jurister som avla eksamen for 16 år siden eller mer skal ha samme lønn, f. eks. 399.000 kroner i året. Jeg tror ikke han blir oppfattet som særlig seriøs. For meg synes det også forunderlig at Brandtzæg og veldig mange andre lærere står for en linje der en Bærum-lærer og en Vardø-lærer skal ha samme lønn, det er da vitterlig en vesentlig forskjell i levekostnadene på de to stedene.
Jeg skulle gjerne sett dokumentasjon på påstanden om at lokale forhandlinger "er et usolidarisk system som påvirker lærernes arbeid negativt". Siden lokale forhandlinger er ganske nytt i skoleverket, kan det vel være vanskelig å framskaffe slik dokumentasjon, men jeg vil eventuelt bøye meg uforbeholdent for en objektiv og pålitelig undersøkelse som bekrefter det som hevdes av klubbleder Jon Bjerkholt ved Valler vgs, - vel å merke når det gjelder "lærernes arbeid".
Bjerkholt hevder også at "Det som gjør en skole god, er at lærerne vil gjøre en god jobb, og at det er det som gir status". Det er da vel ingen som betviler at lærerne vil gjøre en god jobb. Men vilje er ikke nødvendigvis nok. Lærere er mennesker og lærere er derfor forskjellige. Så det er helt naturlig at noen lærere faktisk gjør en bedre jobb og drar et større lass enn andre.
Da synes jeg det er rimelig at disse honoreres i form av lønn, vi belønner da engasjerte, initiativrike og miljøskapende elever med plusser på karakterskalaen. Status er så lite målbart, og den varierer med tid, sted og "setting", - hvor, når og hvem vi sammenligner oss med.
