Har suksess med sjølbiografisk tegneserieroman om ungdomsskolen

Anders Nordmo Kvammen gjør suksess med sjølbiografisk tegneserieroman om ungdomsskolen, men hans egen ungdomsskoletid var et slit.

Publisert

Hvorfor valgte du ungdomsskolen som scene når du skulle debutere med tegneseriebok, eller grafisk roman, som det også kalles?

Dette er spalten Aktuelt navn som først var publisert i Utdanning nr. 11/2016.

 

Denne gang har vi intervjuet Anders Nordmo Kvammen (30), som er tegneserieskaper og illustratør. Han har fått svært gode omtaler for sin grafiske roman «Ungdomsskolen». 

Ungdomsskolen var utelukkende slit og gru. Likevel har jeg i mange år hatt lyst til å gjøre noe kreativt ut av denne perioden av livet. Det løsna da jeg gikk løs på det med tegneserieforma.

 

Hvorfor bruker så mange kunstnere ungdomsskolen nærmest som en metafor for helvete?

Mange opplever ungdomsskoleåra som tøffe. Du er ikke barn og ikke voksen, men noe udefinert imellom. Sosial markering og rangering blir svært viktig blant de jevnaldrende. Det skal lite til før du ikke får være med i noe statusrikt fellesskap. Baksnakking og sladring florerer. Skolen jeg begynte på, var helt ny den høsten. Elevene kom fra tre forskjellige barneskoler. Jeg tror ikke skoleledelsen hadde peiling på hva som skjedde blant elevene.

 

Likevel søker mange lærere seg til ungdomsskolen. Flere av dem trives også. Hvorfor, tror du?

Jeg har vært lærervikar i ungdomsskolen sjøl. Det ga meg flashback til min egen skoletid, så jeg kom meg ut av det vikariatet så fort jeg kunne. Jeg har venner som trives svært godt som ungdomsskolelærere. Det må være fordi de får god kontakt med elevene og kan møte dem i all deres usikkerhet og sårbarhet.

 

Hvilken kjent person ville du hatt som lærer?

Christopher Nielsen! Han er en pioner innen norske undergrunnstegneserier og en jeg ser opp til.

 

Du får holde en skoletime for det norske folk. Hva skal den handle om?

Tegneserier. Folk trenger å opplyses om at tegneserier er mer enn striper i matrosdress. Jeg ville vist at tegneserier går i dybden og kan fortelle historier fra alle sider av livet.
Utgangspunktet skulle vært «Maus» av Art Spiegelman, en overlevelseshistorie fra Auschwitz. Hadde jeg lest den før vi dro dit på skoletur med ungdomsskolen, hadde jeg forstått mye mer.

 

Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese?

«Wuthering Heights», altså «Stormfulle høyder», av Emily Brontë. Jeg fikk den av en tegneseriekollega. Jeg liker å lese engelsk, men viktoriatidas England klarer ikke helt å fenge meg. Hver gang vi møtes, spør kollegaen om jeg har lest ut boka, og jeg må svare nei. Men den ligger der. Jeg har ikke gitt opp.

 

Hvilke lag og foreninger er du medlem av?

Handel og kontor og Grafill. Grafill er foreningen for oss som arbeider med visuell kommunikasjon. Siden jeg ikke klarer å tjene nok ved å tegne, arbeider jeg også i bokhandel. Derfor er jeg fagorganisert i Handel og kontor.

 

Hva gjør du for å få ut frustrasjon?

Får jeg for eksempel baksmell på skatten, kan den umiddelbare reaksjonen være å tegne den.

 

Hvordan tegner man en baksmell?

Det kan være å tegne meg sjøl som sitter og banner over regnskapene.

 

Hva er ditt bidrag for å redde verden?

Jeg er vokst opp i en familie sterkt orientert mot buddhismen, så jeg tror på medmenneskelighet, omtanke og tilgivelse.