Ukrainske skolebarn går under jorda

Helt siden krigen startet i februar 2022, har skoler rundt om i Ukraina forsøkt å holde undervisningen i gang på ulike måter under tidvis farlige omstendigheter.

I Bobryk, en landsby i den nordlige Sumy-regionen – ikke langt fra frontlinjen – har en skole flyttet sine klasserom ned i en kjeller. De ønsker at elevene kan møtes fysisk og slippe hjemmeundervisning, slik mange skoler tilbyr for å hindre farlige situasjoner for elevene.

– Vi må gjøre alt slik at denne generasjonen ikke går tapt, sier rektor Oleksii Korenivskyi.

– For tida er det eneste du ikke kan ta igjen. Dette er vår fremtid, og vi må gi alt vi har, legger han til.

Flyttet under jorda

Skolen ble flyttet under jorden for allerede to år siden da angrepene kunne pågå store deler av døgnet. Angrepene og farene lammet selvfølgelig undervisningen, og skolen fant ut at de måtte tilby elevene større sikkerhet.

En tidligere fuktig og mørk kjelleren er blitt pusset opp med strøm, ventilasjon og nytt gulv. Men det er ingen vinduer i lokalet, der murpussen har sprukket opp flere steder og stygge rør henger i taket. Lyspærene som henger fra taket gir et skarpt lys.

Klasserommene er skilt av presenninger, og stemmene til barna fra de ulike klassene blander seg. Det er ikke et ideelt klasserom, men det er trygt og elevene har et fellesskap.

Stas med skolestart

Ved skolestart denne uka hadde mange av barna pyntet seg i de tradisjonelle, brodert blusene vyshyvanka, som brukes i de ukrainske nasjonaldraktene. Barna hadde også med seg blomster til lærerne.

– Dessverre vil ikke naboen vår gå noen steder, fastslår Oleksii, med henvisning til Russland.

Dermed er en trygg kjeller det beste alternativet.

Fordi kjelleren er liten, kjører skolen i to skift.

Kjellerskolen i Bobryk er bare ett eksempel på hvordan ukrainere tilpasser seg for å holde livet i gang under de vedvarende russiske angrepene.

Stadig færre elever

Bobryk, med en befolkning på omtrent 2000, har for tiden litt over 100 elever. Rundt 10 prosent av elevene har forlatt regionen siden Russlands fullskala invasjon, og flere fortsetter å dra. For en så liten skole merkes det godt. I år satt bare sju nye elever ved pultene i første klasse.

I den første undervisningstimen viste læreren et kart over Ukraina. Kartet viser et Ukraina uten markeringer av okkuperte områder. Læreren peker på Sumy-regionen, der Bobryk ligger.

– Vår region har grense til Russland. Det er derfor det er så vanskelig, vår lite hyggelige nabo bomber oss fordi vi ligger så nærme dem.

Flytter utenlands

En del tar altså konsekvensen av det vanskelige naboforholdet. Familien til 15 år gamle Vlada Mykhailyk og hennes 11 år gamle bror, skal snart skal flytte til Østerrike. Moren mener at forholdene har blitt for farlige.

– Vi lever bra, men noen ganger er livet trist. Vi hører ofte Shaheds (droner) og eksplosjoner, forteller Vlada.

Å ha undervisning i kjelleren er greit, mener hun.

– Hvis du må velge mellom nettundervisning eller kjelleren, er kjelleren bedre, forklarer hun.

Hun innrømmer at hun ikke har så lyst til å forlate byen og at hun heller ville fullføre skolen med vennene sine.

Befriende normalt

I et av de yngste klassetrinnene var ikke krigen det første temaet på den første skoledagen. Da læreren spurte studentene hva de hadde gjort i løpet av sommeren, var svarene befriende normale – sykkelturer, tid med nye venner, hjelpe foreldrene.

Men en elev i tredje klasse kunne fortelle om en nifs opplevelse: En Shahed-drone var blitt skutt ned like over dem, og de opplevde at fragmenter fra den falt ned der de var.

– Det skyldes krigen, svarte læreren medfølende.

Flott skole står tom

Den opprinnelige skolebygningen – en vakker bygning fra tidlig på 1900-tallet – står tom, dens romslige og lyse klasserom venter på at elevene skal kunne vende tilbake.

Sju år gamle Eva Tui starter i høst sitt tredje år i et klasserom under jorden. Hun husker sitt tidligere klasserom bare 400 meter unna, som var varmere om vinteren og mye hyggeligere.

– Vi må være her fordi det er krigstid, fastslår Eva.

Til tross for vanskelighetene lå hun våken natten før og gledet seg til å starte det nye skoleåret.

Men selv om hun synes det er fint å gå på skole i et bomberom, er det helt klart hva hun håper på: At krigen skal ta slutt. Og at hun skal kunne gå tilbake til et klasserom over bakken.

(©NTB)