Krever lovfestet rett til lærlingplass

- Mange vil hevde at elever som ikke får lærlingplass har en lovfestet rett til et tredje år i videregående skole (VK2) og at lovfesting av retten til lærlingplass derfor er unødvendig. Men dette kurset er ikke et fullgodt alternativ. Ungdom som har valgt yrkesfag er ikke interessert i å sitte enda et år på skolebenken. De valgte yrkesfag fordi de ønsket seg en mer praktisk rettet opplæring, sier Drægni.
 
Han mener at man ikke får praktisk erfaring og innblikk i arbeidslivets dynamikk på skolebenken.
- Dessuten er det stor kvalitetsforskjell på et fagbrev basert på to års læretid i bedrift og et fagbrev basert på ett år i skole, sier han.
 
Mangel på læreplasser
Selv har Drægni fullført allmennfag på Oslo Handelsgym. Likevel synes han denne saken er viktig å kjempe for. Det samme synes Kirsti Bergstø, faglig leder i SU. Også hun har gått allmennfag selv, på Vadsø videregående skole.
 
- Man behøver ikke være farget for å drive antirasistisk arbeid. Derfor må det være helt greit at vi fremmer denne saken om lovfestet rett til lærlingplass, sier Bergstø.
 
Ungdommene i SU har funnet ut at det i begynnelsen av 2004 var 2000 (34 prosent) lærlinger som sto uten lærlingplass. Fram mot 2008 er tallet ventet å stige. Det kan gå ut over rekrutteringen.
 
SU vil dessuten ha et regelverk på plass mot sosial dumping som sikrer at lærlinger ikke utnyttes som billig arbeidskraft.
 
- Vil det ikke bli vanskelig for bedriftene å ta inn lærlinger i dårlige tider?
- Hvis de slutter å rekruttere og lære opp nye folk blir det i alle fall dårlige tider, sier Bergstø.
 
Reikvam og Jensen uenige
- Jeg synes det er flott at delegatene i SU fremmet dette forslaget. Denne saken har SV tatt opp i komiteen tidligere, og blitt nedstemt. Lovfestet rett til lærlingplass er en viktig prinsippsak som jeg støtter fullt ut, sier Reikvam til Utdanning.
 
Lena Jensen som også er medlem i samme stortingskomité er ikke enig med Reikvam. Hun er redd for at næringslivet vil sette seg på bakbeina:
 
- Tvang er ikke er riktig vei å gå. En lovfestet rett kan føre til at bedriftene legger det faglige innholdet på et minimumsnivå og at elevene dermed får et dårligere opplæringstilbud. Jeg mener at vi i stedet bør gå inn for å styrke opplæringskontorene, sier Jensen til Utdanning.
 
Morten Drægni er enig med Jensen i at det er viktig å styrke opplæringskontorene. I Oslo er det én ansatt på opplæringskontoret per hundrede kokkelærling, hevder SU.
 
Men Drægni vil gå ett skritt lenger ved å lovfeste retten til læreplass. Det vil sikre at ikke bare allmennfagelever, men også yrkesfagelever får en fullverdig utdanning, sier han.
 
- Vi må våge å ha tiltro til at bedriftene stiller opp og gir ungdom en skikkelig opplæring. Bedriftene vil være de som skal dra nytte av å få en godt utdannet arbeidskraft, mener han.