Kompetanse for kvalitet

”En gedigen vitamininnsprøyting”  er hva Sverre Thorbjørnsen, lærer ved Godlia skole i Oslo, kaller videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet. Inneværende studieår er han deltidsstudent ved Høgskolen i Østfold hvor han tar videreutdanning i engelsk. Han beskriver sin egen situasjon slik: ”Ordningen Kompetanse for kvalitet har gitt meg en unik mulighet til å heve min kompetanse uten at det koster meg noe eller gir meg uforholdsmessig mye ekstra arbeid. Nå jobber jeg i en 60 % stilling og studerer 40 % mens jeg får 100 % utbetalt. Dette er nettopp en slik ordning som lærere lenge har ønsket seg. Spørsmålet om å ta et fag har ofte streifet meg de siste årene, fordi jeg har kjent behovet for å få påfyll eller bare gjøre noe annet. Men jeg har raskt mistet motivasjonen når jeg har oppdaget hva det ville koste av tid, arbeidsmengde og penger. Dessuten har jeg ment at det bør være arbeidsgivers ansvar å gi lærere videreutdanning. ”

”Noe vi ikke får til å virke skikkelig” sier kunnskapsministeren på NRK Kveldsnytt 25. august i år. Det levnes ingen tvil om hvilken verdi Kristin Halvorsen ser i kompetanseheving for lærerne når hun i samme innslag uttaler at videreutdanning er ”en nøkkel i forhold til å utvikle skolen videre. Det er møtet mellom læreren og eleven som til syvende og sist avgjør hvor god skolen er, og da er det klart at faglig utvikling for lærerne avgjør hvor god skolen er”. Samtidig innrømmer hun i forhold til strategien Kompetanse for kvalitet at det er ”noe vi ikke får til å virke skikkelig”. Det er betryggende at vår kunnskapsminister ønsker å gripe fatt i Kompetanse for kvalitet – strategien.

Behov for videreutdanning

Behovet for videreutdanning og kompetansebygging er stort. Når det gjelder engelsk, vet vi at 69 % av de som underviser i faget på småskoletrinnet ikke har formell kompetanse i engelsk. For mellomtrinnet og ungdomstrinnet er tallene henholdsvis 52 % og 25 %. (Lagerström 2007).

Gjennom mitt mangeårige arbeid innenfor etter- og videreutdanning i engelsk ved Senter for Kompetanseutvikling (SKUT) ved Høgskolen i Østfold har jeg møtt et stort antall lærere som underviser i engelsk uten formell kompetanse. Lærerne uttrykker et stort behov og ønske om å utvikle sin kompetanse for å oppnå den nødvendige faglige og didaktiske tryggheten for å kunne gi god undervisning i engelsk.

Kompetanse for kvalitet - et varig system for videreutdanning

Videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet er en videreføring av Kompetanse for utvikling - strategi for kompetanseutvikling 2005 – 2008 som var knyttet til innføringen av Kunnskapsløftet.  Departementet ønsker med Kompetanse for kvalitet å styrke lærernes faglige og didaktiske kompetanse ved å gi lærere mulighet til å ta videreutdanning ved en særskilt finansieringsordning der lærerne ”kjøpes fri” fra en del av sin stilling. Ordningen skal i første omgang gå over 3 år i perioden 2009 – 2012. I denne treårs perioden er fagene matematikk, norsk, samisk og engelsk prioritert og primært rettet mot lærere som underviser på ungdomstrinnet (50 % av midlene), leseopplæring knyttet til lærere på barnetrinnet (20 %), samt fag ut fra lokale behov knyttet til videregående opplæring (30 %).

I st. meld nr. 31 (2007-2008), Kvalitet i skolen, sies det at ”Departementet vil utvikle og iverksette et varig system for videreutdanning for lærere” (s. 65). Langsiktighet påpekes som ”en forutsetning for å få til et system for målrettet videreutdanning av høy kvalitet”.  Videre fremheves det at videreutdanningen skal være praksisorientert og ”profesjonsrettet med både faglig og metodisk innhold av høy kvalitet.”

Rammene for videreutdanningen er presisert i strategidokumentet Kompetanse for kvalitet – strategi for videreutdanning (2008). Forutsigbarhet for de ulike aktører fremheves som et fundament for å legge til rette for en utvikling av kompetansen i skolen. Den enkelte lærer må gis mulighet til å velge videreutdanningen på et tidspunkt som er gunstig i forhold til både yrkeskarriere og livssituasjon. Skolen og skoleeier må kunne planlegge videreutdanning for sine lærere som en naturlig del av skolens drift og sin kompetansebygging. Høgskoler og universitet må kunne opprettholde stabilitet i sine studietilbud for å kunne tilby videreutdanning av høy kvalitet (s. 5).

Kostnader knyttet til videreutdanningen deles mellom staten og skoleeier med en andel hver på 40 %, læreren selv bidrar med 20%.

Ledige studieplasser – hva er det som ”ikke virker skikkelig”?

Det viste seg at en del studieplasser ble stående ledige første studieår, og Utdanningsdirektoratet signaliserte høsten 2009 en viss justering av antall frikjøpte studieplasser for studieåret 2010/2011 (brev fra U-dir, 16.12.2009).

For inneværende studieår ble antallet frikjøpte studieplasser, samlet for alle fag, fastsatt til 1830, men i mai stod fortsatt ca 540 plasser ledige (brev fra U-dir 27.05.2010). Dette tallet kan ha endret seg siden da. Situasjonen førte til at direktoratet varslet utdanningsinstitusjonene om en omdisponering av en del av midlene fra videreutdanning til etterutdanning innenfor enkelte fag med lav søkning.

Leder ved Senter for Kompetanseutvikling (SKUT) ved Høgskolen i Østfold, Morten Skaug, uttaler at ordningen naturlig nok er svært god for den enkelte lærer som blir gitt muligheten til å ta videreutdanning innenfor arbeidsåret. Strategien ønskes velkommen, men spørsmålet han møter ute i kommunene, er om de vil klare å gjennomføre dette i praksis uten øremerkete midler. Han mener at KS må være en enda større pådriver for å få kommunene til å bevilge midler til videreutdanningsordningen for å kunne bygge kompetanse på lang sikt.

I Halden kommune gir fagleder for skole, Rolf Odberg, uttrykk for at Kompetanse for kvalitet-strategien er relativt dyr med stor egenandel for kommunene, noe som setter en begrensning for antall lærere som kan delta. Samtidig understreker han at strategien er en viktig faktor i å stimulere til videreutdanning for at skolen skal få den nødvendige kompetansen. Han sier at interessen blant lærerne er stor, men at antall deltakere må begrenses pga av kostnader og prioriteringer av fag i henhold til kommunens egen strategiplan for kompetanseheving. I år som i fjor deltar 4 lærere fra Halden kommune på studier innenfor Kompetanse for kvalitet.

I Sarpsborg kommune er det 9 lærere som dette året vil ta    videreutdanning innenfor Kompetanse for kvalitet ifølge Britt Elisabeth Rhønebæk, pedagogisk konsulent i Enhet utvikling og oppvekst. Forrige skoleår var det ingen lærere fra Sarpsborg som deltok da kommunen ikke hadde midler til egenandelen. Hun karakteriserer strategien som en ”dyr gavepakke” og en ordning for de få. I tillegg til de økonomiske kostnadene påpeker hun at det også kan være et problem å skaffe kvalifiserte vikarer.

Andre kommuner finner egne løsninger for videreutdanning:

På Hadeland samarbeider de tre kommunene Lunner, Gran og Jevnaker gjennom Karrieresenteret OPUS Hadeland om å tilby lærere videreutdanning. Gjennom Karrieresenteret har kommunene ”kjøpt studier” bl a fra Høgskolen i Østfold. Undervisningen har foregått på Hadeland innenfor lærernes arbeidstid. Noe studietid har blitt frigjort innenfor lærernes årsverk og studiemateriell har blitt dekket. Leder for Karrieresenteret, John Kristiansen, uttaler at for disse kommunene har dette vært en svært fruktbar vei å gå for å utvikle skolenes kompetanse. Den lokale organiseringen har gjort at flere lærere får tilbud og kan studere sammen, noe som fører til et aktivt studiemiljø. Det bygges nettverk og fagmiljøer mellom skoler og på tvers av kommunegrenser. For små skoler og kommuner er slike nettverk innenfor fagene en plattform for videre kompetanseutvikling.

Seksjonsleder for skole i Rakkestad kommune, Jørn Authen, mener Kompetanse for kvalitet - ordningen er altfor rigid og setter for store begrensninger for kommunens eget handlingsrom: ”Valget kan stå mellom å sende 1 lærer på videreutdanning innenfor Kompetanse for kvalitet, eller gjøre noe med etterutdanning for hele skolen.” Han etterlyser et mer fleksibelt videreutdanningssystem der det lokale behovet kan få større innflytelse på bruk av midlene. Kommunen har valgt å tilrettelegge for videreutdanning for lærere gjennom ordinære betalingsstudier ved å dekke lærernes utgifter til studieavgift og materiell samt være raus med å gi fri til lesedager. Authen mener dette gir tilbud til flere lærere enn det kommunen ville kunne tilby innenfor Kompetanse for kvalitet.

Kompetanse for kvalitet – en suksess for lærernes kompetanse

I juni tidligere i år møttes undervisningspersonalet ved de institusjonene som tilbyr engelsk innenfor Kompetanse for kvalitet til en erfaringsutveksling ved universitetet i Tromsø i regi av Nasjonalt nettverk for engelsk og fremmedspråk (Fremmedspråksenteret). Den enkelte institusjon har naturlig nok satt sitt personlige preg på studiet, men samtlige tilbud har til felles en tydelig profesjonsretting og nærhet til praksisfeltet og en balanse mellom faglig og didaktisk fordypning i tråd med retningslinjene gitt av Utdanningsdirektoratet.

Institusjonene rapporterer om engasjerte, motiverte og fornøyde deltakere; lærerne opplever at kombinasjonen jobb og studier innenfor arbeidstiden gir tid og rom til fordypning i faget og gjør samtidig klasserommet til en læringsarena for utvikling av egen undervisningspraksis.

Vi som underviser og følger lærerne gjennom et år, ser at de bevisstgjøres i sin rolle som språklærer, utvikler sine språkferdigheter, tar i bruk nye metoder og ser sin egen undervisningspraksis i lys av en mer helhetlig forståelse av hva det vil si å være språklærer i dagens skole. Samlingene gir lærerne mulighet for utveksling av erfaring og blir en kilde til inspirasjon, relevant faglitteratur gir en plattform for å skape trygghet og forankring i faget og refleksjon over egen praksis motiverer til videre utvikling av egen undervisningspraksis.

Ved slutten av første års gjennomføring av videreutdanningen gjennomførte Utdanningsdirektoratet en brukerundersøkelse i  alle fag som tilbys i ordningen (mai 2010).  I sluttrapporten (Rambøll, juni 2010) konkluderes det med at videreutdanningen har vært en suksess (s 2): ”På samtlige viktige kvalitetskriterier vurderer majoriteten av deltakerne videreutdanningen til god eller svært god.” Det påpekes at ”Målsettingen med videreutdanningen av lærere er å gi de styrket kompetanse, men denne styrkingen er mindre verdt hvis den ikke omsettes i klasserommene. Fra undersøkelsen tyder det derimot på at videreutdanningen endrer undervisningen: 48 prosent sier at de vil endre undervisningen, 47 prosent svarer at de til en viss grad vil endre undervisningen, mens kun fem prosent svarer nei.” (s 2)

Veien videre

Kompetanse for kvalitet - strategi for videreutdanning av lærere - er et grep i riktig retning for å utvikle og løfte lærernes kompetanse i fagene de underviser i. Det er den enkelte lærers faglige og didaktiske kompetanse og trygghet som fører til et godt læringsmiljø i klasserommet og som bidrar til utvikling av fagfellesskapet. En ordning må få tid til å sette seg og nødvendige justeringer må gjøres. Her som i mange sammenhenger gjelder det at veien blir til underveis.

Samtidig er det viktig at kommunene får beholde et handlingsrom ut ifra lokale satsningsområder gjennom et balansert forhold mellom kommunens og statens råderett over midlene til etter- og videreutdanning. Videreutdanning og etterutdanning kan ikke erstatte hverandre, men må være to parallelle løp; de utfyller hverandre med dybde og bredde i kompetansen der det ene stimulerer det andre.

Videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet er en etterlengtet ordning. Den gir lærere mulighet til å studere og styrke sin kompetanse innenfor arbeidsåret og samtidig benytte klasserommet som læringsarena. Studiene er tydelig profesjonsrettete og gir lærerne gode muligheter for erfaringsutveksling og bygging av fagmiljøer og nettverk. En videreutdanning dokumenterer kompetanseheving, noe som selvfølgelig er av stor verdi for læreren i arbeidsmarkedet og videre studier.

Lærerne vet å vedsette dette tilbudet slik Sverre Thorbjørnsen uttrykker det: ” Med denne nye ordningen har jeg en utrolig givende arbeidssituasjon. På min faste arbeidsplass er jeg tre dager i uken der jeg ivaretar min lærergjerning og bl.a. får prøvd ut de metodiske oppleggene studiet gir meg. Ukens resterende dager er satt av til studiene. Studiet er krevende men jeg opplever dette som en gedigen vitamininnsprøytning. Mine kollegaer og skoleledelse har allerede kommentert at jeg har blitt som et nytt menneske! ”

Utdanningsdirektoratet bør derfor sammen med de involverte aktørene se på mulige endringer for å stimulere til et høyere antall deltakere. Skoler og kommuner har ulike behov og en balanse mellom en tydelig statlig styring og lokale tilpasninger kan bidra til å stimulere skoleeiere til å prioritere ordningen høyere. Videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet må ikke strande på grunn av finansieringsordningen men gjøres mer funksjonsdyktig i henhold til sin målsetting.

Her har myndighetene satt i gang et solid kompetanseløft i skolen som må videreføres og utvikles slik at videreutdanningsordningen blir mer langsiktig enn en tre-års periode.

Litteraturliste:

Informasjon om vidareføringa av Kompetanse for kvalitet. Strategi for

     Videreutdanning av lærere. (16.12.2009).

     Brev fra Utdanningsdirektoratet

Lagerstrøm, B. O. (2007). Kompetanse i grunnskolen.

     Statistisk sentralbyrå.

NRK Kveldsnytt (25.08.2010).

Rambøll. (2010). Videreutdanning 2009-2010. Analyse av

     deltakerundersøkelsen.

St. meld. nr. 31 (2007-2008). Kvalitet i skolen. Kunnskapsdepartementet.

Kompetanse for kvalitet. Orientering om opptak 2010/2011. (27.05.2010).

     Brev fra Utdanningsdirektoratet

Kompetanse for kvalitet – Strategi  for videreutdanning av lærere. (2008).

     Kunnskapsdepartementet.