Kommentarer til ledelsen

Nils K. Gyland, lektor i videregående skole skriver: Først trodde også jeg at arbeidstidsavtalen med KS var OK, og i tråd med uttalt mål når forhandlingene startet at undervisningstiden skulle styres av sentrale avtaler. Dessverre viser det seg ikke å være slik.

Igjen føler vi at ledelsen i Utdanningsforbundet svikter oss. Det startet for ca. 6 år siden med å slåss for nokså urealistisk 50.000 kroner mer i lønn før lønnsoppgjøret. Det vi fikk var telling av timer, høyere leseplikt, 4000 kroner for fire dagers ferie, oppheving av sentral avtale om mer betaling for byrdefullhet, og flere elever i klassen, overføring til KS, bundet skoletid, borttelling av timer (10 prosent i Vestfold godkjent av arbeidsretten), etc. etc. (Skolepakkene var glidebrettet inn i KS, selv om regjeringen lovet det motsatte, og Utdanningsforbundet trodde naivt på det).

Nå gjelder det å redde sentral arbeidstidsavtale for å hindre forskjellsbehandling og trynefaktor. Hindre økonomisk overkjøring fra kommuner og fylkeskommuner og hindre at vi får enda flere utslitte lærere. Sentral avtale må og til for å redde enhetsskolen og like forhold overalt i landet.

Lærerne trenger nå en stimulans for å kjøre "Kunnskapsløftet" – ikke bare negative signaler fra arbeidsgiversiden ( KS). Det må bli samsvar mellom regjeringens uttalte politikk fra Soria Moria om å satse på skolen og den politikk som utøves av deres egne folk i KS. De fører en politikk direkte i motstrid til denne erklæringen. De kjørte sterkt ut før forhandlingene og måtte gi noe etter. Men Olav Ulleren (Sp) var fornøyd fordi retningen var dit han og KS ville, bare det tok litt lengre tid enn de først hadde håpet på. Vi forventer at den omtalte "satsningen på skolen" fra de rød-grønne, spesielt SV, er reell.

Willy Kalsås, leiar seksjon grunnskule, Utdanningsforbundet Kvinnherad skriv: Helga Hjetland si forklaring til arbeidstidsavtalen er hårreisande lesing. Først påstår leiinga i forbundet at arbeidstidsavtalen er sikra. Når dette vert avslørt som løgn og bedrageri, får vi ei lang utgreiing om kor bra det er med lokal avtale! Dette er heilt på trynet!

Standpunktet til medlemmer og, trudde vi, leiinga i forbundet var at den sentrale arbeidstidsavtalen skulle forsvarast. Vi har ikkje bedt om nokon utviklingsavtale. Forbundet, staten og KS har sanneleg utvikla arbeidstida for lærarane til det verre dei siste åra, grundig bevist gjennom dommen i arbeidsretten. 

Det er synd å sei det, men som fagforeiningsmann gjennom mange år, både i Jern og Metall og Fellesforbundet, har eg aldri vore borti maken til tåkelegging og manipulering som leiinga i Utdanningsforbundet driv med.

Øyvind Rognli spør om det råder misforståelser om arbeidstidsavtalen: Mange ytrer skepsis i forhold til det nye forslaget til arbeidstidsavtale for lærere. Jeg tror det er mange misforståelser knyttet til den nye avtalen.

Det skal være partsenighet mellom ansatte (klubben) og ledelse før en lokal avtale inngås. Er det ikke enighet, skal sentral avtale gjelde. Mange kan velge å inngå en lokal avtale som er helt identisk med den sentrale avtalen.

En lokal avtale skal kun gjelde for ett år. Er lærerne misfornøyd med den inngåtte avtalen, kan man etter ett år gå tilbake til den sentrale avtalen.

I 2010 skal det forhandles ny arbeidstidsavtale, sannsynligvis under tarifforhandlingene. Da har man streikerett hvis det ikke blir enighet mellom partene.

Jeg vil påstå at den nye avtalen er bedre enn tidligere avtale. Det at ingen har styringsrett er vesentlig. At det åpnes for dialog og eventuelt etablering av lokale avtaler, resulterer vel i at ansatte får mer medbestemmelse på arbeidsplassen, som i og for seg er positivt. Blir man ikke enig, gjelder ganske enkelt den sentrale avtalen.

Honnør til forhandlerne!

Benedicte Meyer skriver: Ordet forhandling innebærer vel i dypeste forstand at partene har noe å gi og at de så kan forvente å få noe igjen. Ordet tariffoppgjør behøver ikke nødvendigvis medføre reelle forhandlinger.

Utdanningsforbundet holdt fanen høyt før dette oppgjøret og proklamerte i mange sammenhenger at vi stilte noen ufravikelige krav, der det ikke var rom for forhandlinger. Ett av disse kravene gjaldt arbeidstid og leseplikt.

Likevel er vi nå i ferd med å godta at leseplikt- og arbeidstidsavtaler skal legges ut til lokale forhandlinger! Det er mildest talt naivt å tro at det vil tjene oss! Er det noen som tror at nemndavgjørelser særlig ofte vil være i tråd med våre medlemmers ønsker og behov? Erfaringen våre i så måte skulle vel ikke tilsi mye optimisme.

Lokale avtaler sa vi nei til før oppgjøret, og lokale avtaler sier vi nei til fremdeles! Nå må vi være våkne og ikke la oss lure. Stem nei!

Steinar I. Bergo, lektor ved Hjeltnes gartnarskule skriv: Vil rosa leiinga og Utdanningsforbundet for jobben og resultatet i samband med lønsoppgjeret 2006. Eg var nokså overtydd om at det skulle bli streik for to år sidan.

Då var me var på Torgallmenningen i Bergen og demonstrerte, men i år kunne eg ikkje sjå at streik var til å unngå! Utdanningsforbundet har såleis vunne to avgjerande slag mot KS. Men ein må vera budde på nye rundar, og halda krutet turt året rundt. Som vanleg medlem synest eg det er forbausande stilt mellom slaga.

I dei 33 åra eg har vore medlem, har me gjentekne gonger opplevd store endringar i skulen. Det er naturleg at dette skjer i eit samfunn i stadig utvikling. Men det som har undra meg og uroa meg, er at det er Staten og no KS som føreslår endringane og legg strategien for desse. Lærarane set hælane i bakken og seier ”Nei”!

Ein må vera i dialog med motparten, og ”i dialogens vesen ligg det alltid at ein risikerer å måtta innsjå at ein stundom tek feil”! (Gadamer). Det ligg utvikling i dialogen, og ein motpart må takast med argument, ikkje med kjensler!

Men er det ikkje me som kan skule best, og burde ikkje organisasjonen kontinuerleg jobba med skulepolitikken og ha regien når det gjeld utviklinga. Og så må lærarorganisasjonen leggja føringane både for pedagogikk, arbeidstid og kva prislappen vert.

Ein organisasjon bør med jamne mellomrom setja søkjelyset på verksemda si både når det gjeld struktur, arbeid og bruk av ressursar!

Når det gjeld kampen for rettar og arbeidsvilkår, er det som i arbeidet elles: Dei beste resultatet får ein når ein er godt førebudd! Dette siste bør vera lett å skjøna for alle som tilhøyrer Utdanningsforbundet!

Elisabeth Skau skriv: Kor fjern går det an å bli frå skulen sin kvardag? Til mi store overrasking ser eg no at Helga går ut og forsvarar lokale arbeidstidsforhandlingar med å seia: "Vi ønsker å bruke vårt profesjonelle skjønn til å påverke vilkåra for vår eiga yrkesutøving. Den arbeidstidsavtalen som no er lagd fram, gir oss nye og betre vilkår for å ta i bruk profesjonsstrategien vår".

Ho snakkar også om partseinigheit mellom likeverdige partar. Kven er desse likeverdige partane på lokalt nivå? Klubbtillitsvalde/hovudtillitsvalde lokalt som har lita eller inga erfaring og tid til å gjennomføra forhandlingar på den eine sida og kommunen sine representantar som kun tenkjer økonomi på den andre. 

Dette er skulen sin kvardag. Her kan me lett bli overkøyrde og "lurde" til å godta løysingar me ikkje ser konsekvensane av. Nei, kom tilbake til verkelegheita og slutt å pakk inn avtalen i fine ord og vendingar. Me ville kjempa får eit sentralt avtaleverk. Kven "lurde" leiinga til å få ei anna syn?

Geir Lund er provosert: En arbeidstidsavtale som er dårlig, som gjør arbeidstida, lesepliktavtalen og undervisningsbegrepet til lokale avtaler. Ei lønn som medfører at vi ikke tar igjen mindrelønnsutviklingen m.m.

Alt dette er det sagt mye om nå, og argumentert godt for. Dette er i tråd med hva lærerne jeg er tillitsvalgt for på den videregående skolen min, sier til meg om den foreslåtte avtalen.

Helga holder så tale om hvor spennende arbeidstidsavtalen er. Hun sier nærmest sier at Utdanningsforbundet alltid har vært for lokale prosesser og avtaler! Er hun på vei til Lektorlaget?

Så kommer lederduoen på banen med (for)svar. Den forsvarer avtalen, uten å innrømme at den inneholder prinsipielle problemer. Duoen holder fram at det allerede har vært og er lokale avtaler på mange områder de siste årene. Ja, men det er ikke det vi vil!

Vi vil ha sentrale avtaler. Politikk er, trodde jeg i min naivitet, å styre i en retning en ønsker å utvikle seg, ikke å stadfeste en uønsket utvikling. Jeg er provosert og frustrert av ledelsen vår.

Ole J. Nordahl skriver: Innlegget fra ledelsen er et forsvar av lokale avtaler. Hva er dette for 180 grader vending?

Ledelsen må følge medlemmenes ønske ikke motsatt. Om de ikke vil eller kan dette, må de trekke seg!

Når det gjelder det økonomiske, så er vår avtale en av de dårligste om ikke den dårligste for denne tariffperioden. Førskolelærerne er sviktet. Kan det bli verre? Stem nei!

Maren Rismyhr, tillitsvalgt Linderud skole, Oslo, skriver: Etter å ha opplevd "selvstyrte skoler", lokale lønnsforhandlinger og Oslo kommunes stramme mål- og budsjettstyring de siste åra, er jeg sterkt imot den nye lokale arbeidstidsavtalen. 

At undervisningstida i sin tid ble gjort om til årstimer i stedet for ukentlig leseplikt, har ført til at lærerne – hittil særlig på videregående skoler – utnyttes i større grad og må undervise mer. Nå skal vi i tillegg få medansvar for å fordele lærertimene lokalt, for å bedre kvaliteten på undervisningen, som det heter i avtalen.

"Avtalen i seg selv gir ikke grunnlag for å redusere behovet for lærerstillinger" (uravstemningsdokumentet for Oslo, s. 21), men kombinert med stram budsjettstyring er dette en svært farlig vei å gå. Jeg tror ikke det er for dristig å spå at antall elever per. lærer vil gå ytterligere opp de nærmeste åra.

Samtidig leser jeg på Utdanningsforbundets nettside at Helga "trur den nye arbeidstidsavtalen er vegen til ein stoltare profesjon og ein betre skule." Helga "trur dette blir spennande, men utfordrande." I sin tale til representantskapet sier hun oppgava framover er "å gjere medlemmene og dei tillitsvalde klar for å ta denne utfordringa."

Det som har kommet fra hittil, må foreløpig kunne kalles en storm fra grunnplanet mot avtaleforslaget. Når jeg da ser ledelsens skjønnmaling av arbeidstidsavtalen, gjør det meg kvalm. Jeg opplever det faktisk som en hån mot den jobben jeg gjør som tillitsvalg ute på arbeidsplassen. Her er det ikke mye ydmykhet å spore fra Helga og Per!

Vi har mer enn nok frihet ute på den enkelte skolen i dag. Så mye er desentralisert at vi allerede er svekket som fagforening. Den foreslåtte arbeidstidsavtalen vil etter min mening svekke oss ytterligere, uansett "sikkerhetsnett". Som mange har påpekt i debatten, vil vi stå svekket med sprikende avtaler i 2010.

Ledelsen har med sin motforestillingsløse ja-propaganda tatt på seg et stort ansvar. Uansett uravstemningsresultat må diskusjonene fortsette fram mot landsmøtet til høsten.

Gunnar Rutle, lærer: 
Jeg blir forbauset når jeg leser ledelsens svar til kritikerne. Jeg opplever det dere skriver nå som litt av en kuvending i forhold til hvordan dere argumenterte tidligere i vår

En av hovedsakene ved dette oppgjøret var å sikre en sentral arbeidstidsavtale. Det argumenterte dere sterkt og godt for før oppgjøret. I det hele tatt syns jeg dere har gjort en kjempejobb i forberedelsen av forhandlingene.

Nå leser jeg innlegget deres som et sterkt forsvar for de lokale avtalene. Mens jeg og mange andre har sett på de innrømmelsene organisasjonen har gjort når det gjelder fleksibilitet og lokale avtaler som noe vi har blitt tvunget til i en defensiv situasjon, oppfatter jeg dere nå som pådrivere for en slik utvikling.

Dere viser til de 500 inngåtte lokale avtalene hittil, og skriver: ”Vi trur ikkje at medlemmene ved desse skulane har latt seg presse til å inngå avtalar som dei oppfattar som dårlegare enn den sentrale. Det trur vi heller ikkje vil skje i framtidige lokale forhandlingar om lokale avtalar.”

Jeg tror at mange har latt seg presse til ugunstige avtaler. Og selv om så ikke er tilfelle, så vil jo situasjonen med den nye hovedavtalen bli en helt annen: Nå skal jo alle gjøre sitt ytterste for å få lokale avtaler fra 2007-2009, i 2009-2010 skal alle ha det, og hvis en ikke blir enige avgjøres det av en nemnd. Til nå har det tross alt vært slik at det har krevd enighet for å opprette lokal avtale, hvis ikke gjaldt den sentrale. Det blir det slutt på i 2009-10.

Men dere skriver om de lokale avtalene: ”I klårtekst: Her gjeld ikkje arbeidsgjevars styringsrett. Vi er likeverdige partar. Å avtale noko anna enn det som står i den sentrale avtalen, krev partseinigheit.” Men det er jo nettopp dette det blir slutt på i 2009-2010. Og det er jo det som er hovedankemålet mot avtalen fra de fleste av de kritiske lærerne. Forstår dere ikke kritikken? Eller verre: forstår dere ikke konsekvensene av avtalen?

Jeg har nettopp lest domspremissene i arbeidsrettssaken angående borttelling av timer i Vestfold. Utdanningsforbundet tapte med glans, bare 2 av de 7 i arbeidsretten tok dissens. Og rettens hovedbegrunnelse for å avvise Utdanningsforbundets sak er nettopp våre innrømmelser når det gjelder fleksibilitet og lokale tilpasninger i arbeidstidsavtalene fra 2000 og 2004. Denne dommen bør gi oss alle noe å tenke på: Er det lurt å gi enda flere innrømmelser i samme retning?

Jeg tror dere er på kollisjonskurs med svært mange av de tillitsvalgte i organisasjonen. Greit nok at det skal være mulig å inngå lokale avtaler for dem som ønsker det. Men les innleggene her i debatten: svært mange ønsker ikke å bli pådyttet disse lokale avtalene. Hvorfor skal vi alle tvinges til dette?

Hvorfor problematiserer dere ikke avtaleforslaget?
Jeg syns det virker som om dere mener at når dere først har anbefalt et forslag så skal alle innvendingene og svakhetene feies under teppet. Føler dere at det er et slags prestisjetap hvis deres anbefalte forslag blir nedstemt? Jeg syns tvert imot: da har dere jo virkelig medlemmene i ryggen i de videre forhandlingene! Jeg har for eksempel hørt fra ”pålitelig hold” at det var skikkelig kamp under meklinga når formuleringen ”annen tid sammen med elevene” skulle tilføyes i oversikten over lærernes arbeid i tillegg til selve undervisninga (og i alle fall burde det vært protester). Men dette problemet er – så vidt jeg har sett – ikke nevnt med et ord i forbundets presentasjon av avtalen. Hvorfor ikke? Og hvorfor er dere overhodet ikke villige til å problematisere den omfattende utvidelsen av omfanget av lokale avtaler?

Jeg vil tippe at dere i forhandlingsdelegasjonen veide for og imot: noe bra, noe dårlig, og at dere så, kanskje under stor tvil, gikk inn for å anbefale. Hvorfor kan dere ikke gi medlemmene del i deres avveininger?

Nå har vi et stort prosjekt: org-2006, som blant annet har til hensikt å styrke demokratiet i organisasjonen – med deres egne ord: ” i en medlemsstyrt organisasjon skal medlemsengasjementet være drivkraften”. Da smaker det ikke helt bra at informasjonen til medlemmene blir så ensidig som den har vært i denne saka.

Kjell Ove Hauge, tillitsvalgt Bjerke videregående skole i Oslo: 
Mange ubesvarte spørsmål. Jeg får vel takke for svaret du og Per ga i går. Det er forståelig at dere ikke har kapasitet til å svare på alle innlegg fra lærere og tillitsvalgte hver for seg (for her kom det mange!). Det er derimot ikke forståelig at dere ikke har svart på alle spørsmål som er kommet frem!

Mange spørsmål står ubesvart i et innlegg som ikke tar de kritiske innleggene på alvor.
La meg gå igjennom de uklarhetene dere må komme tilbake til snarest:

Hvorfor overprøvde dere Oslo-prosessen? På medlemsmøtet i Folkets Hus 15. mai måtte vi flytte over 700 streikeklare medlemmer til større møterom. Forhandlingsdelegasjonen vår var klare på at det var for å unngå splittelse i Unio at vi ikke gikk direkte i streik. En uravstemning i Oslo hadde vært unødvendig. Utdanningsforbundet sentralt burde gitt klar beskjed om at konflikten starter mandag 29. mai! Dere ville ha sett et samlet og sterkt Utdanningsforbund i Oslo! Effekten av en streik nå svekkes for hver ja-stemme som blir postlagt. De fleste ja-stemmene kommer fordi dere ber oss si ja.

Jens la 90 millioner på bordet og har fått kritikk for å påvirke meklingsmannens skisse. Han skåret politiske poeng ved å vise handlingskraft. Vi solgte litt av sjela vår for å komme en utstrakt ministerhånd i møte, gjorde vi ikke?

Unio satte oss i en umulig posisjon i Oslo. Hadde vi stått alene hadde vi streiket. Men siden vi måtte ta hensyn til de andre organisasjonene i Unio, ble avtalen sendt til uravstemning uten anbefaling. Hvordan skal vi manøvrere for å ikke stå i en slik situasjon igjen? Det er uakseptabelt å bli bondefanget av vår egen hovedorganisasjon! Det ble lett for Oslo kommune å sette partene i Unio opp mot hverandre. Det må bli mulig å ta ut deler av Unio direkte i streik, ellers kan vi ikke forhandle samlet!

De lokale prosessene som skal gjennomføres blir garantert en økt byrde for de arbeidsplasstillitsvalgte. Avtalen tar ikke dette innover seg. Jeg savner at dere presenterer en tydelig tiltaksplan for hvordan ressurs til tillitsvalgte skal styrkes. Ikke fortell meg at en slik plan ikke er presentert arbeidsgiver og at arbeidsgiver både KS og Oslo kommune har gitt tydelige signaler om å komme oss i møte! Uten klare signaler på dette området er denne avtalen utrolig dårlig med tanke på å beholde og rekruttere tillitsvalgte.

Etter all kritikken dere har fått for resultatet av denne avtalen, hvorfor er dere ikke mer ydmyke i fremstillingen dere ga i går? Forhandlingsdelegasjonen i Oslo har vært flinkere til å fremstille situasjonen med fokus på at en streik nå, kan bli vel tøft. Etter press fra medlemmene ble de klarere på at avtalen ikke er en tariffseier. Dere fremstiller denne avtalen som en god avtale. Har dere lest Utdanningsforbundets politiske plattform? Hvor står det at en avtale som vil splitte avtaleverket i små lokale enheter er noe medlemmene ønsker?

Et styre som er på kollisjonskurs med sine egne medlemmer må tåle kritikk og bør foreta en selvransakelse. Streik eller ikke streik, Tariff-2006 må føre til kritisk gjennomgang av strategi og intern oppvask i Utdanningsforbundet!

Sissel Garaas:
Hva med en utgreiing om alt i skissen med liten skrift? Her er det fortsatt bare de store linjer som trekkes med "store bokstaver." Jeg lærte tidlig at det er det som står med liten skrift en må sette seg grundig inn i for ikke å bli utsatt for såkalte "nakkeskudd".

Faren for dette er overhengende stor hvis skissen blir godtatt.

Helga, du har tidligere uttalt at du tror det beste om folk inntil det motsatte er bevist. Du husker vel din vrede da din "venninne" Clemet ga oss over til KS og Oslo kommune? Vi har stadig sultne "ulver" vi forholder oss til. Nå virker det som det hersker en dans på roser. Ja, regjeringen kom deg i møte til slutt, men dette er ikke godt nok for mange av dine medlemmer, spesielt ikke for oss i Oslo.

Før du gikk inn i forhandlinger var din tiltro til KS nærmest lik null.
Nå er det snudd totalt, du ser ikke lenger KS og Oslo kommune som vanskelige parter å forholde seg til. Dårlig kommuneøkonomi er jo styrende for hva våre arbeidsgivere vil ha oss til å gjøre. Ingen snillisme å spore. Vi som jobber i skolen vet at det meste av utviklingen styres av innsparing, stadig færre lærere på flere elever og merarbeid.

Skissen inneholder selvfølgelig ordet fleksibel, hvem skal denne fleksibiliteten være positiv for? "Annen tid sammen med elevene”. Sikkert kroner å spare her, jmf. knusende nederlag for Utdanningsforbundet i rettssaken mot KS ang. arbeidstid. Et meget godt kort på hånda for våre såkalte imøtekommende og samarbeidsvillige arbeidsgivere.

Etter å ha jobbet i skolen i 28 år er det ikke lenger mulig å være godtroende og naiv.
Uansett utfall av avstemmingen så er Utdanningsforbundet svekket. Snart er det bare kroner spart på forsikring, mobilabonnement, Essokort og Crescokort som holder en god del av medlemmene fra å melde seg ut. Det er kanskje en god grunn til fremforhandling av ulike gunstige medlemsavtaler, en blir liksom litt ”shanghaiet”.
 
Du henviser stadig til at vi kan ta kampen opp ved neste korsvei, det har vi blitt lurt til å tro gang på gang. Det er jo derfor vi er der vi er i dag! Det er nå kampen står!