Kommentar til ”nasjonale prøver i engelsk - 5.trinn” -2009

De nasjonale prøvene i engelsk ble gjennomført ved vår skole i slutten av uke 36. I år var første gang jeg skulle være til stede og guide elever ved innlogging og gjennomføring av prøven. Jeg har vært lærer siden 1978 og har tilleggsutdanning i blant annet tysk og engelsk. Jeg har undervist i tysk på ungdomstrinnet og på videregående skole og i engelsk både på småskole-, mellom- og ungdomstrinnet, så jeg mener jeg har bakgrunn for å uttale meg om innholdet i den nasjonale prøven.

Det er med vantro jeg slår fast at innholdet på årets nasjonale prøve verken er i samsvar med læreplanen vår, øveprøven som er lagt ut i forkant av den nasjonale prøven eller det pensum som gjennomgås på skolen. I tillegg svikter datasystemet. For eksempel blir ikke alle oppgavesvar registrert for alle elever. Videre ”lystrer” ikke dataen på en oppgaveløsers kommando. For å forklare det siste nærmere, kan jeg nevne ei jente som ganske riktig leste seg til at et område på et bilde skulle farges blått. Hun klikket på blå farge, og istedenfor ble resultatet svart. Hun nullstilte oppgaven, begynte på nytt, og det samme skjedde flere ganger. Svaret lot seg ikke korrigere. Prøven var selvsagt ikke levert da korreksjonen ble prøvd foretatt.

Elevene er på begynnelsen av 5.trinn. De er 10-11 år. De har bak seg to år med en uketime i faget + ett år med to timer pr uke, samt to uker med tre uketimer. I den nevnte prøven forutsetter prøveentreprenørene at elevene er kjent med verb i preteritum og perfektum. Hele prøven dreier seg om tekstforståelse med utgangspunkt i tekster med snevert og til dels vanskelig innhold. Noe av innholdet er relatert til et ordforråd og grammatikk som passer bedre på 7.trinn og ungdomsskolen enn på begynnelsen av 5.trinn.

Elevene prøves blant annet i preposisjonsbruk og kjennskap til spørreord. Dette skulle egentlig være greit, men på grunn av vanskelige ord i tekst, spørsmål og svaralternativ, forstår de ikke hva det spørres om, til tross for at vi vet at elevene kan anvende spørreordene i enkle sammenhenger som det også er lagt opp til i læreplanen vår. (Som eksempel kan nevnes en tekst der det er fokus på uttrykket ”grown-ups”. Dette mener jeg mange 5.trinnselever forstår, men skal de være sikre på å finne rette svaralternativ, må de også kjenne ordet ”adult”). Dette er bare ett eksempel, tilsvarende tilfeller finnes det flere av. Elever kan settes ut av spill når de møter et ukjent ord. En oppgave der dette bevises, er en av de få enkle tekstene som omhandler en gjest som kommer på besøk fra Brasil til Norge. Gjesten er ikke vant til kald temperatur, derfor kjøper vertskapet et skjerf som presang. Så gis beskjeden ”Put the item on the chair”. Her skal preposisjon og ordforråd utprøves. For de som arbeider med så unge elever, vet vi at man må være så konkret som overhodet mulig. Uttrykket ”item” er forvirrende (typisk voksenuttrykk).

Jeg kan heller ikke skjønne at det er behov å gi fire-fem ulike svaralternativer på flere oppgaver og ikke færre. På meg virker det som om prøveentreprenørene er ute etter å sette ungene fast, jfr.teksten om bjørnen og biene. Det er faktisk avgjørende om elever har flaks i avkryssing foran fagkunnskaper. Vi har erfart at enkelte elever som vi anser for sterke på det fagstoffet vi legger opp til på trinnet, har fått lav score. De er sterke muntlig og forstår når vi snakker engelsk i timene. Andre som vi anser for svake, har fått god uttelling, de har hatt flaks ved svarvalg. De innrømmer selv at de har tippet.

Jeg henviser til kunnskapsløftet og mål for faget engelsk etter 4.årstrinn:

Sitat:

Språk og språklæring

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• sammenligne og oppdage likheter mellom norske og engelske ord og uttrykksmåter
• forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen disse er brukt i
• bruke enkle fraser for å få hjelp til å forstå eller bli forstått
• samle gode eksempler på eget språk i bruk
• bruke hensiktsmessige ordbøker
• forstå og bruke vanlige engelske ord og uttrykk knyttet til dagligliv, fritid og interesser, både muntlig og skriftlig
• forstå og bruke det grunnleggende lydsystemet
• vise kjennskap til en del ofte brukte grammatiske strukturer, småord, enkle setningsmønstre og stavemåter

Kommunikasjon

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forstå hovedinnholdet i enkle muntlige framstillinger om kjente emner
• bruke noen høflighetsuttrykk og delta i enkle dagligdagse dialoger
• våge å bruke engelsk i flere sammenhenger, både i og utenfor klasserommet
• bruke noen faste uttrykk som er vanlige i kjente situasjoner
• uttrykke seg gjennom drama, rollespill og improvisasjon
• lese og forstå hovedinnholdet i tekster om kjente emner
• bruke digitale verktøy for å finne informasjon og skape tekst
• skrive korte beskjeder og enkle setninger som beskriver, forteller og spør
• bruke tall til å angi priser, mengder og størrelser”

Dette blir selvsagt en subjektiv påstand, men det som prøven hovedsakelig går ut på, er at ”eleven skal kunne forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen disse er brukt i”. Det er ikke tatt hensyn til det som også står i mål for opplæringen: ”bruke enkle fraser, vise kjennskap til enkle setningsmønstre og stavemåter, forstå hovedinnholdet i enkle muntlige framstillinger om kjente emner, delta i enkle dagligdagse dialoger, bruke noen faste uttrykk som er vanlige i kjente situasjoner, forstå hovedinnholdet i tekster om kjente emner, skrive korte beskjeder og enkle setninger”.

Å basere en prøve kun på tekstforståelse, vil ikke kunne gi et helhetlig bilde av kompetansen.

Dersom lærebøker for 4. og 5.trinn studeres, vil prøveentreprenørene finne ut at vi hovedsakelig øver på verb i presens og ikke i preteritum og perfektum, samt tekster med langt lettere innhold enn de som presenteres på prøven. Der traff øvingsoppgavene bedre enn den virkelige prøven. Øvingsoppgavene hadde også progresjon, i starten var det lette oppgaver som også elever vi anser som faglig svake, kunne svare på uten problem. På den ordinære prøven begynte de vanskelige oppgavene med en gang. Mange elever ble fortvilet fra første stund.

Spørsmålene jeg sitter igjen med etter den nasjonale prøven, er mange, uten at jeg skal liste opp alle her. Det er imidlertid noen som er viktige å stille i denne sammenhengen:

•          Hva er hensikten med å legge prøven på et helt annet nivå enn det kunnskapsløftet setter som mål og som praktiseres og vektlegges i den norske skole på 4. og 5.trinn?

Jeg tror ikke vi har en undervisning ved vår skole som skiller seg merkbart ut fra andre skoler. Vi har i vår undervisning tatt utgangspunkt i læreverket ”Come on” fram til 5.trinn. I år har vi byttet til ”Stairs”. Vi praktiserer glose-/tekst- og grammatikkprøver i tråd med lærebøker og kunnskapsløftet.

•          Vel har de norske myndigheter på høyeste plan fokusert på leseferdigheter eller mangel på slike i den norske skole, men må dette også gjennomsyre prøven i engelsk?

Av erfaring fra ulike prøvesituasjoner vet vi at enkelte elever kunne scoret høyere dersom de hadde den engelske teksten ”på øret”. De auditivt sterke elevene ville på denne måten fått litt ekstra drahjelp.

•          Hvordan kan vi være hundre prosent sikre på at resultatene fra de nasjonale prøvene som ganske sikkert publiseres i norske aviser, er helt å lite på?

Så mye negativ fokus som prøvene har fått, der enkelte skoler og kommuner regelrett henges ut, kan jeg godt skjønne lærere som gir litt ekstra hjelp til faglig svake elever dersom foreldre ikke har søkt dem fritatt fra prøven.  Dette er fullt mulig innenfor prøvesystemet som anvendes. Jeg henviser til oppslag i aviser i etterkant av fjorårets nasjonale prøver, hvor det påstås at man ved enkelte skoler sendte de faglig svake elevene ut, mens de sterke fikk avlegge prøvene. Hos oss har flere T-timeelever vært med på prøven.

I tillegg kommer datasvikt som nevnt tidligere i denne kommentaren.

Rundt om i Norges skoler legges ordinært opplegg til sides, og mye verdifull undervisningstid anvendes til å øve på forprøver utlagt på nettet, både før og etter sommerferien. Disse harmonerer som nevnt ikke med de virkelige prøvene på det aktuelle trinn. ”It is a waste of time”. 

Det vi opplevde ved gjennomføring av nasjonale prøver i engelsk, er demotiverende både for elever og lærere.

Frustrert lærer på 5.trinn, sikkert ikke den eneste i landet.