Klima og Urban Heat Island

Det mest interessante ved seniorrådgiver Pål Prestruds innlegg på utdanningsnytt.no er hans trang til å være selvutnevnt dommer over hva som i dag er god og hva som er dårlig klimaforskning.

Det er Prestrud slett ikke kompetent til å avgjøre; det vil fremtiden suverent avgjøre. Prestrud har derimot som alle andre krav på fritt å kunne ytre sin personlige mening om årsaker til klimaendringer, men det er uttrykk for en alvorlig selvovervurdering samtidig å ville være dommer over hva som er rett og feil i dagens klimaforskning.

Stor varsomhet er på sin plass av minst tre årsaker: 1) Det som teller i vitenskap er som kjent ikke hvilken forklaring som for tiden støttes av flest, men hvem som har rett. 2) Forskningshistorien viser at vitenskapelig fremskritt i begynnelsen nesten alltid fremstår som kontroversielle og stridende mot flertallets oppfattning. 3) Prestrud er biolog og ikke klimaforsker.

Hvis Prestrud fullt og helt var overbevist om at hans mening om årsaker til nåtidige klimaendringer er riktig, og andre meninger feilaktige, så var der jo ingen grunn til uro for hans del, da saken da vil forekomme selvinnlysende for alle. Hans markante angrep på meg og andre her på utdanningsnytt.no tyder imidlertid ikke på at han selv har stor tillit til CO2-hypotesens uangripelighet. Det er for så vidt godt forståelig, da ny forskning viser at endringer i atmosfærisk CO2 følger etter endringer i temperatur, det vil si diametralt motsatt av det som man ville vente hvis CO2 representerte den viktigste kontroll på atmosfærens temperatur. Også den globale temperaturen har de siste 10-15 år nektet å stige som forutsagt av klimamodellene. Naturen selv har dermed vist seg at være i seriøs opposisjon til CO2-hypotesen, hvorfor vi nå alle er vitne til at denne dør stående.

I sitt innlegg på utdanningsnytt.no hevder Prestrud at jeg villeder (feiltolker?) en bestemt måleserie av temperaturer i og utenfor Oslo 25. januar 2007. Saken er imidlertid ikke så enkel, hvilket den interesserte leser rask vil kunne overbevise seg om ved å lese mitt svar til Prestrud’s tidligere angrep på Forskning.no (2). Mitt svar (3) forelå 20. mars 2012, men er åpenbart ennå ikke fullt ut registrert av Prestrud, hvorfor det kan være nyttig her å framdra fire hovedpunkter:

A) Prestrud skriver at jeg uten forbehold fastslår at den målte temperaturforskjellen skyldes urban oppvarming. Det er ikke korrekt. Jeg nevner at det på måletidspunktet var sørlig vind inn i Sørkedalen, hvilket ikke tilsier typiske inversjonsforhold. I tilfelle av klar inversjon ville det ha vært svak, nordlig vind ut av dalen, og temperaturforskjellen mellom by og land ville sannsynligvis ha vært ennå høyere enn det som faktisk ble målt. Jeg er naturligvis enig med Prestrud i at man generelt bør være oppmerksom på inversjonsforhold om vinteren, hvorfor jeg også i min tekst understreker at forskjellen mellom by og land vanligvis er mindre om sommeren, men dog fortsatt tydelig.

B) Pål Prestrud hevdet 24. februar 2012 (2) at det på måletidspunktet 25. januar 2007 var varmere på Tryvannshøgda enn i Oslo sentrum, som støtte for hans inversjonstolkning. I mitt svar 20. mars 2012 (3) påviste jeg med målinger at temperaturen på Tryvannshøgda på måletidspunktet faktisk var 2-3 grader lavere enn i Oslo, hvilket er uforenelig med inversjon, hvor temperaturen som kjent stiger med høyden. De 2-3 graders lavere temperatur på Tryvannshøgda enn i Oslo er nå (1) av Prestrud omtolket til at det var ‘omtrent’ samme temperatur de to steder.  Sakte er Prestrud åpenbart ved å korrigere sitt synspunkt, og jeg vil med en enkel fremskrivning i tid formode, at vi om 6-8 måneder er enige om at temperaturforskjellen mellom Oslo og Tryvannshøgda ikke demonstrerer inversjon?

C) Tilsynelatende tror Prestrud at soloppvarming av asfalt og bygninger er hovedårsak til ’urban heat island’, hvorfor han mener at effekten ikke kan være viktig midt på vinteren i Oslo, hvor solen står lavt over horisonten. Hans manglende personlige forskningserfaring på dette emne kan unnskylde at han åpenbart ikke er klar over at en rekke andre forhold også bidrar viktig til den lokale varmeeffekt i byer; eksempelvis nedsatt fordampning, varmeavgivelse fra bygninger og biler, alle varierende i betydning etter årstid og værforhold.

D) Av uklare årsaker er Prestrud veldig interessert i spesielt måleserien fra 25. januar 2007. Dessverre unnlater han i sitt innlegg på utdanningsnytt.no (1) å nevne at det rent faktisk er mange liknende målinger dokumentert på min webside www.climate4you.com (se venstre meny, Urban Heat Island), samt at disse viser tilsvarende forhold på andre årstider ved Oslo og andre geografiske steder. Varmetoppen over Oslo er med andre ord ikke bare et vinterfenomen, og det er blant meteorologer gammel viten at byer gir anledning til en lokal, menneskeskapt temperaturøkning, en såkalt ’urban heat island’. Flere universiteter har endog hatt faget ’byklima’ som del av pensum i naturgeografistudiet. Her er imidlertid det vesentlige poenget, at det nesten alltid er forskjell mellom by og land mht temperatur, samt at temperaturen som hovedregel er høyere i byen enn i det omkringliggende åpne land. En rask søkning på ’urban heat island’ på Wikipedia vil vise at dette er et særdeles velkjent fenomen.

Byers spesielle lokalklima er fortsatt et interessant forskningsområde, hvis betydning i de senere år er vokst i forbindelse med den stigende interesse for tolkning av målte temperaturserier og vurdering av deres representativitet. Min egen erfaring er at det også er et tema som pedagogisk egner seg godt som en del av undervisningen, gjennom det å la elever utføre egne måleeksperimenter i og utenfor byområder. Forslaget er hermed gitt videre til interesserte lærere.

(1)    Prestrud, november 2012, utdanningsnytt.no: http://www.utdanningsnytt.no/4/Meny-A/Meninger/Innspill/Nar-norske-professorer-villeder-om-klimaendringer/

(2)    Prestrud, februar 2012, Forskning.no: http://www.forskning.no/artikler/2012/februar/314222

(3)    Humlum, mars 2012, Forskning.no: http://www.forskning.no/artikler/2012/mars/316521