Kina og menneskerettighetene

Årets utdeling av fredsprisen setter med rette søkelys på Kinas mangel på respekt for menneskerettighetene.

Her blir man dømt som forbryter til 11 års fengsel for å ha publisert noen få artikler med kritikk av kommunistpartiets politikk. Prisvinneren Liu Xiaobu har utfordret regimet ved blant annet å kreve et flerpartisystem i Kina, makthaverne i Folkerepublikken er tydeligvis redde for folkets dom.

Hvis man mener å ha folket bak seg, hva er kommunistpartiet da redd for?

India har til sammenligning et parlamentarisk demokrati som har eksistert siden uavhengigheten, og India er et stort og mangfoldig land med mange minoriteter – som Folkerepublikken Kina. Og på Taiwan har man hatt en gradvis utvikling til et fungerende demokrati med frie valg på alle nivå, respekt for menneskerettighetene og presse- og forsamligsfrihet.

Dødsstraffen blir heller ikke praktisert, med andre ord en helt forskjellig utvikling enn i Kina. På Taiwan er til og med kommunistpartiet legalisert. Det samme vil heller neppe med det første skje for Taiwans regjeringsparti KMT på fastlandet.

Kina har som kjent mange minoriteter. Tibetanernes vanskelig situasjon er kjent gjennom Dalai Lamas utrettelige arbeid for reel selvbestemmelse for tibetanerne. Uavhengighet krever han ikke, men likevel blir han stemplet som en farlig terrorist og splittelsesmaker av kinesiske myndigheter.

Både det tibetanske flagget og bilder av Dalai Lama er strengt forbudt i det kinesisk-okkuperte Tibet. All opposisjon blir slått hardt og brutalt ned med harde fengselsstraffer og dødsdommer.

Andre folkeslag i Kina lider dessverre samme skjebne. Uigurene bor i et område som de selv kaller Øst-Turkistan. Uigurfolkets leder i eksil Rabiya Kadeer, stemples også som terrorist sammen med hele eksilmiljøet. Hun har som Dalai Lama alltid tatt avstand fra vold og terror som virkemiddel i kampen for sitt folks rettigheter. Rabiya Kadeer har også fått Raftoprisen for sitt arbeid for menneskerettighetene.

Før Stortingets utenrikskomite tidligere i høst reiste til Kina, mottok de et brev fra Den Norske Uigurkomiteen hvor de ber komiteen ta opp følgende med de kinesiske myndighetene:

     

  • rettferdig rettergang i forbindelse med rettssakene etter urolighetene sommeren 2009,
  • unngå bruken av dødsstraff,
  • offentliggjøre en liste over fengslingene etter 5. juli 2009,
  • fri adgang for utenlandske medier, også under rettssaker,
  • en uavhengig gransking av hendelsene i juli 2009,
  • sikre at fanger ikke blir utsatt for tortur,
  • sette fri journalister som jobber for uigurske nettsider.
  •  

Til slutt oppfordret komiteen kinesiske myndigheter til å forandre politikken i området slik at fremtidige uroligheter kan unngås. Dette gjelder først og fremst den religiøse og kulturelle undertrykkelsen og den økonomiske diskrimineringen av uigurene. Demokratiske reformer og respekt for menneskerettighetene er det som på sikt kan sikre fred og framgang for alle Kinas folkeslag!