Tønsberg-skole prøver ut karakterfri skolehverdag

Er skriftlig vurdering som alternativ til karakterer i ungdomsskolen en gammel hippiedrøm fra 1970-tallet? Nei, dette gjøres nå på flere ungdomsskoler landet rundt. Og det kan gjøres innenfor rammen av gjeldende vurderingsforskrift.

Psykiske problemer blant ungdom var tema for flere av seminarene under Arendalsuka. Karakterpress nevnes som en av flere faktorer som kan påvirke psykisk helse. Derfor er flere skoler nå i gang med å finne ut av om mindre karakterpress kan gjøre hverdagen bedre for elever på ungdomstrinnet.

– Avgangselevene på Ringshaug ungdomsskole i Tønsberg får ikke karakterer på prøvene underveis. De får halvårsvurdering og sluttvurdering med karakter. Det fortalte rektor Mette Krogh på frokostseminaret «Karakterfri skolehverdag?», arrangert av Skolenes landsforbund.

Skjer i tett samarbeid med ansatte

– Dette er ikke noe som kommer fra skoleledelsen. Dette er noe skolens lærere og tillitsvalgte selv har ønsket å prøve ut. Vi begynte for tre år siden og tanken var å sette karakterjaget på sidelinjen samtidig som oppmerksomheten ble rettet mot læringsprosessen i faget og relasjonene mellom lærer og elev, fortalte Krogh.

– Vi hentet inspirasjon fra andre. Det vi har sett, er at når elever får både karakter og skriftlig vurdering på en prøve, så er det karakteren de er opptatt av. De spør sidemannen; hva fikk du og når de har gått runden, så er interessen for å lese tilbakemeldingene heller laber, sa hun.

– Det er dette vi ønsket å gjøre noe med, gjennom å endre måten vi vurderer på. Både lærere og elever var nok litt skeptiske i starten. Men aller mest skeptiske var foreldrene, forteller Krogh.

Ringshaug skole har ikke kuttet ut karakterer, men det gis færre karakterer underveis. I vurderingsforskriften står det ikke at karakterer skal gis på hver prøve, men at elevene har krav på sluttvurdering med karakter, påpeker hun.

Famlet litt i starten

– Til å begynne med testet et lærerteam ut en skala med lav, middels og høy måloppnåelse. Det fungerte ikke så bra. Dette var bare en annen måte å gi karakter på. Nå bruker lærerne kompetansemålene i fag, sa hun.

Krogh la til at det er skapt et slags inntrykk av at lærere er en yrkesgruppe det er vanskelig å få til å endre praksis. Men hun mener presset fra samfunnet utenfor skolen er det vanskelige. Både sentrale og lokale myndigheter er opptatt av resultater og hvordan elevene ligger an. Det samme er foreldrene, så hun og fortsatte.

– De mener gjerne at vi tar vekk et viktig incitament for læring, konkurranseelementet, når elevene ikke får karakter. Men vi forsøker nå å finne ut om det finnes noe annet som motiverer, som driver elevene framover. Et besøk på Kings College i London var også med på å inspirere.

Mette Krogh fortalte at elevene på Ringshaug har utviklingssamtaler i første i semester. – Da har vi ikke fokus på det som har skjedd, men det som skjer framover. 

Foreslår karakterfritt halvår på 8. trinn

Tone Tellevik Dahl, som er byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, synes Ringshaug skoles prosjekt er spennende. Hun sa at hun kan tenke seg å bruke nye vurderingsformen i overgangen mellom mellomtrinnet og ungdomstrinnet.

Jeg har oppfordret rektorer til å utnytte handlingsrommet i vurderingsforskriften. Derfor settes det nå færre karakterer i Oslo-skolen. Jeg har lyst til å foreslå å gjøre hele første halvår karakterfritt, for å finne ut om det kan lette presset på elevene.

Det hun ønsker også ønsker å se nærmere på, er om det er mulig å endre selve prøvesituasjonen.

– For hva slags personer er det arbeidslivet etterspør? Vi sier til elevene at de ikke får bruke hjelpemidler eller samarbeide med andre. Men når ble dette den beste måten å takle arbeidsoppgaver på?

– I dag søker jo alle på nett for å finne ut av alt mulig og de kommuniserer flittig med hverandre. Bør ikke dette også være arbeidsmetoder elevene bør lære seg tidlig, filosoferte Tellevik Dahl fra scenen.

Bør få samarbeide og bruke hjelpemidler

Hun mener skolen skal bidra til å fremelske kompetanse som arbeidslivet i framtiden vil trenge.

Tellevik Dahl viste til at skoleforsker Sverre Tveit allerede for ti år siden var opptatt av at prøvesituasjonen i skolen ikke har forandret seg siden skolen ble til. Lærerne bruker fortsatt gausskurven når de skal gi karakter, og elevene får for få faglige tilbakemeldinger.

Tone Tellevik Dahl minnet om at myndighetene har brukt mange millioner på å gi lærerne bedre vurderingsferdigheter. Da bør de få mulighet til å bruke denne kunnskapen, mener hun.

– Jeg pleier alltid å si at de beste ideene finnes utenfor rådhuset. Derfor drar jeg på flere skolebesøk hver uke. Jeg ser at dagens elever i større grad forventer tilbakemeldinger fra lærerne og at de ønsker å være involvert i vurderingsarbeidet selv, sa Tellevik Dahl.

– Elevene må oppleve at det stilles krav til dem, sa byråden. Men hun ser ikke på karakterer i grunnskolen som den beste måten å gjøre dette på.

Rapporteres om stress og press

– Mindre karakterpress betyr ikke at man ikke skal prøver, eller få vurderinger og tilbakemeldinger. I Arbeiderpartiet er glad i prøver. Men det rapporteres om stress og press. Mange ser på karakterene som en målestokk på hvor vellykket man er. Men skal vi få til en endring har vi en vei å gå. Den største motstanden kommer fra foreldrene, sa Tellevik Dahl, som dermed er enig med Krogh i det.

– Det vi har sett er at elevene mister stadig mer motivasjon på ungdomstrinnet. Motivasjonen er lavest på 10. trinn. Elevene jobber mindre, lærer mindre og liker skolearbeid mindre på 10. trinn enn på 7. trinn. Det betyr at noe må gjøres.

– Vi skal skape et godt og trygt læringsmiljø. Da må elevene få nok faglige utfordringer og systematiske tilbakemeldinger. Akkurat nå er jeg mest opptatt av elevene på 8. trinn.

– Det er viktigere at elevene bygger karakter enn at de får karakter.

Fullt hus og stor interesse for karakterfri skole

Skolenes landsforbund (SL) vedtok på sitt landsmøte i april i år å jobbe for at undervisning med alternative vurderingsformer skal tas i bruk.

Forbundsleder Anne Finborud ga Tellevik Dahl og Krogh gode tilbakemeldinger på det hun mener er nyskapende arbeid i skolen.

– Disse to damene hjelper oss med å få fart på en utvikling som kan forandre vurderingspraksisen i Skole-Norge, slik at karakterjaget for elevene i ungdomsskolen dempes, sa hun.

En fullsatt sal gjorde henne trygg på at alternative vurderingsformer er et tema mange ønsket å høre mer om.