Det nytter ikke bare å sette opp karakterkravet, vi må gjøre det mer attraktivt å bli lærer, sier stortintgsrepresentant Anne T. Wøien (Sp). Arkivfoto: Marianne Ruud
Det nytter ikke bare å sette opp karakterkravet, vi må gjøre det mer attraktivt å bli lærer, sier stortintgsrepresentant Anne T. Wøien (Sp). Arkivfoto: Marianne Ruud

Skjerpet karakterkrav fører til tomme studieplasser

Det er glissent på mange av landets lærerutdanninger i år. Det nye karakterkravet i matematikk kan forverre lærermangelen, advarer stortingsrepresentant Anne T. Wøien (Sp).

En kartlegging Dagbladet har gjort på bakgrunn av tall fra Samordna Opptak, viser at 550 studieplasser i lærerutdanningene står tomme.

– Vi vet vi har mistet noen gode lærerstudenter. Det var mange med karakter 3 som søkte på forkurset i matte i sommer, og det var veldig mange som strøk og ikke fikk lov til å bli tatt opp av lærerutdanningen, sier Grete Lysfjord, prorektor utdanning ved Nord universitet, til Utdanning.

Hun mener det er svært viktig å løse situasjonen med mangel på kvalifiserte lærere i skoleverket spesielt fra Nord-Trøndelag og nordover som Nord universitet dekker, og er bekymret for mangelen.

 

Verst i Volda

– Det er klart at jo strengere krav som stiller til opptak på lærerutdanningen, jo færre vil komme inn, sier Lysfjord.

Hun ønsker at Nord universitet skal bidra til kompetanseheving av lærerne, men tror ikke kravet til bedre karakter i matematikk er veien å gå. Fra og med dette skoleåret må lærerstudenter ha minst karakteren 4 i praktisk matematikk (p-matematikk) fra videregående skole.

Nord universitet har studiesteder i Nord-Trøndelag og Nordland. 90 av 165 ledige plasser er ledige på lærerutdanningen for trinn 1 til 7, mens 40 av 145 plasser er ledige fra trinn 5 til 10, ifølge tallene Dagbladet har hentet inn fra Samordna opptak.

Ved Høgskolen i Volda er 40 av 60 studieplasser ved lærerutdanningen for trinn 1 til 7 ledige, men Utdanning har ikke lyktes med å komme i kontakt med noen ved lærerutdanningen der.

 

– Kan miste motet

Lysfjord er også redd flere kan ha mistet motet da de ikke fikk 4 i matematikk i vår, og at de ble for demotiverte til å søke på forkurset til de som fikk karakter 3 i sommer.

– Hvordan tror dere karakterkravet i matematikk vil påvirke lærerutdanningen framover?

– Vi jobber med å skape et godt læringsmiljø for dem som er her, og tror ikke det skal ha store konsekvenser for studentene som har fått plass. Men vi vet at vi kunne hatt flere som kunne gått ut som lærere om fire-fem år.

– Vi tenker framover og hadde et møte med fylkeskommunen om dette etter skolestart om hva vi kan gjøre. Vi vil forsøke å få til et samarbeid med mattelærere på videregående, sier Lysfjord.

 

Gode karakterer i andre fag

Dagbladet skrev i går om Lene Kristine Daastøl (25) som jobbet som lærervikar. Hun hadde håpet å kunne ta lærerutdanning i år, men siden hun ikke oppfylte kravet om minst 4 i karakter i matematikk, kom hun ikke inn. I stedet tar hun matteundervisning som privatist på Sonans i Porsgrunn.

Til Dagbladet forteller hun at hun har 5 i engelsk og geografi som er de fagene hun vil undervise i.

Det er en økning fra 3,4 til 4,1 prosent lærere uten lærerutdanning som underviser i grunnskolen, ifølge Dagbladet.

 

Kritisk til krav

Stortingsrepresentant Anne T. Wøien fra Senterpartiet er svært kritisk til kravet om minst 4 i matematikk fra videregående for å komme inn på lærerutdanningen. Hun er redd det kan føre til en ytterligere lærermangel i framtida.

– Jeg mener vi absolutt må trekke til oss de studentene med beste karakter, men vi vet at det ikke er nok elever som går ut fra videregående med 4 i matte som ønsker å bli lærere. Det nytter ikke bare å sette opp karakterkravet, vi må gjøre det mer attraktivt å bli lærer, sier hun til Utdanning.

 

–  Regjeringens politikk er et paradoks

Wøien understreker at tillit er en kjempeviktig ressurs for verdiskapning av landet, og at med den senere tids målstyring har tilliten til læreren minsket. Det påvirker også hvor attraktivt det er å bli lærer.

– Denne regjeringens politikk er et paradoks. De snakker om kvalitet, men så er det helt ok at det er så mange ufaglærte som jobber i skolen, men som ikke slipper inn på lærerutdanningene, sier Wøien.