Et håpløst opptakssystem
Vi må ta vare på den gode pedagog uansett faglig bakgrunn. Se på gjennomsnittet av karakterene, og vurdér kandidaten deretter.
I Utdanning nr. 13/2017 finner man noen triste tall. Jeg leser: «Kun 149 av 441 studenter klarte den ekstra matematikkeksamenen for å få sin nødvendige firer i håp om å komme inn ved lærerstudiet.» Det betyr at Norge her har gått glipp av 300 interesserte og lærevillige ungdommer som har ofret ekstra innsats for å oppnå sitt livs drøm: læreryrket. I tillegg vet vi om atskillige studenter som ikke meldte seg på ekstrakurset. Kanskje nærmer tallet seg 1000 studenter? De var blitt demotivert etter avvisningen ved opptakene i sommer.
Jeg hører med til dem som aldri har forstått at faget matematikk nå plutselig går utenpå alle andre fag i skolen. Den moderne skole består av så mye annet også, der ikke-realister kan få vise frem sine beste evner og anlegg. Det kan se ut som at hvis du ikke kan matte, bør du ikke få undervise de kommende slekter. Alle de andre gode egenskapene en student måtte ha, og som skolen kan trenge, synes lite verdt.
Hvis man absolutt skal fokusere på ett fag, må det være norsk. Til og med realister må kunne norsk! Jeg har sett matematikklærere bli rettet på av elever, når de skrev feil på tavla.
Jeg kom for 60 år siden inn på en god lærerskole på grunnlag av jevnt brukbare karakterer. Disse ga et visst gjennomsnitt som antagelig var relativt rettferdig. Hvorvidt jeg i dag hadde kommet inn etter en del heller slitsomme mattetimer på engelsklinjen, er jeg ikke sikker på. Men norsk skole hadde helt sikkert klart seg meget godt uten meg innen sine rekker. Dog trivdes jeg i over 40 år blant ungdommen, og det virket som om elevene trivdes sammen med meg og min undervisning, blant annet innen filologiske fag. Følgelig kan det synes å være håp for ikke-matematikere også.
Med den lærermangel vi nå øyner, har vi ikke råd til å miste hundrevis av ivrige, ærekjære og interesserte studenter. En lærer må kunne så mye mer enn bare matematikk. Ett fag må ikke hindre dem i å få oppfylt sine drømmer. «Der brast fremtidsdrømmen min», skrev en fortvilet jente i Aftenposten i sommer. Det gjorde vondt å lese. Hun var ikke alene. «Slike gutter/jenter, det vil gamle Norge ha», sang vi i min barneskole.
Det nye stortinget bør absolutt ordne opp i elendigheten man nå har kommet opp i. Vi må ta vare på den gode pedagog uansett faglig bakgrunn. Se på gjennomsnittet av karakterene, og vurdér kandidaten deretter.
