Et forsøk med flere lærere på ungdomstrinnet viser ingen målbar økning i karakterene. Men flere rektorer sier sykefraværet er lavere, og det er bedre trivsel. Foto: Utdanning
Et forsøk med flere lærere på ungdomstrinnet viser ingen målbar økning i karakterene. Men flere rektorer sier sykefraværet er lavere, og det er bedre trivsel. Foto: Utdanning

Flere lærere ga ikke bedre karakterer, men mindre sykefravær

Forsøket med flere lærere på ungdomstrinnet ga ingen målbar økning i karakterene. Men rektorer rapporterer om lavere sykefravær og bedre trivsel.

Publisert

– Jeg er ikke overrasket over at SSB ikke klarer å måle at disse 600 lærerstillingene har noen direkte effekt på elevene eksamenskarakterer, sier nestleder i Utdanningsforbundet, Terje Skyvulstad, til Utdanning.

Men han påpeker at det betyr ikke at dette forsøket ikke har vært viktig og hatt betydning for elever og lærere som har vært med i tiltaket.

– Jeg synes det er svært interessant at lærere, rektorer og elever mener det har hatt stor verdi. Det mener jeg er viktig å lytte til. Det bekreftes også i den kvalitative delen av rapporten som FAFO har hatt ansvar for.

 

Tilpassede løsninger

En forklaring på at det ikke er mulig å finne målbare effekter, kan være at disse ekstra lærerstillingene er smurt tynt utover, og at en endring fra omtrent 21 til 19 elever per lærer er for liten til å gi effekt, mener Skyvulstad.

– Det var også store lokale variasjoner og en del prøving og feiling før skolene landet på en lokalt tilpasset løsning. De ekstra ressursene er brukt på alle trinn, men særlig i matematikk, engelsk og norsk. Undervisningen ved de fleste tiltaksskolene er blitt endret, og hele 77 prosent forsøkte ordninger med to lærere.

 

Bedre skolehverdag

– Så mener jeg det har en verdi at både rektorer og lærere opplever at lærere har fått en enklere skolehverdag, et mer robust kollegium med mindre stress og større fleksibilitet med hensyn til tilpasset opplæring. 90 prosent av rektorene melder om mer samarbeid mellom lærerne, og flere meldte om nedgang i sykefravær, sier Skyvulstad.

Han fremhever at det helt klart en positiv effekt at flere elever, også elever med en individuell opplæringsplan (IOP) kan delta i den ordinære undervisningen. Flere lærere gjør det mulig å ivareta behovene til flere elever både med og uten IOP i de ordinære klassene, kommer det fram i rapporten.

Intervju med elevene viste at de var positive til små grupper og nivåbasert undervisning  

– Samtidig viser rapporten at undervisningsmetodene og innholdet i undervisningen i for liten grad er forandret. Det er uheldig og noe vi må ta et ansvar for at det må jobbes videre med. Det er ikke økt lærertetthet i seg selv som gir resultater, men mulighetene til å bedre kunne gi tilpasset opplæring, sier Skyvulstad.

 

– Lønnsomt for alle

Leder av Skolenes landsforbund, Anne Finborud, er skeptisk til hvordan en har målt effekten av flere lærere.

– Det blir for enkelt å bare gå etter bedre karakterer. Jeg er skeptisk til å måle skolen på denne måten. En må også se på trivsel, og om disse elevene i større grad for eksempel gjennomfører videregående opplæring sier Finborud til Utdanning.

Hun er glad for at lærernormen ble innført og sier at dette er en sak de har jobbet med i årevis.

– At lærerne får bedre tid til hver elev, vil alle profittere på. Vi får lærere som har bedre tid og trives bedre. Trives læreren, vil elevene i større grad også trives. Går sykefraværet ned også, vil det være lønnsomt for alle, sier Finborud.

 

Ikke kartlagt sykefravær

Forsker i Statistisk sentralbyrå Lars Kirkebøen sier at de ikke har kartlagt om sykefraværet har gått ned og vil gjerne presisere noen av funnene som har blitt kommentert.

- Noen rektorer hevder at det blir mindre sykefravær. Rektorene hevder gjennomgående også at det er økt læringsutbytte, det mener vi å påvise at de ikke har noe grunnlag for. Det vil si, rektorenes opplevelse av effekt gir ikke noe pålitelig mål på faktisk effekt.

- Vi har undersøkt om elever med en individuell opplæringsplan (IOP) kan delta i den ordinære undervisningen, uten å finne noen tegn til at dette er tilfelle.

- I rapporten ser vi også på mål for læringsmiljø fra Elevundersøkelsen, inkludert trivsel, uten å finne noen klar effekt på dette. Det er for tidlig å se om elevene fullfører videregående, men vi har i rapporten sett på om de fullfører Vg1 og Vg2, uten å finne noen effekter på dette. Vi diskuterer i lys av dette om det er realistisk at det faktisk er en effekt på fullføring av VGO, sier Kirkebøen.