Gordon Brown tegnet ikke et positivt bilde av den globale utdanningssituasjonen. Foto: Marianne Ruud
Gordon Brown tegnet ikke et positivt bilde av den globale utdanningssituasjonen. Foto: Marianne Ruud

Utdanning gir 10 ganger tilbake for fattige land

Fattige land som investerer i utdanning vil få økte inntekter, men hvordan skal utdanningen finansieres? Tidligere statsminister i Storbritannia, Gordon Brown, mener både skatte- og skolereformer og økt privat finansiering må til.

– Det er en skandale at 400 millioner barn går ut av skolen uten grunnleggende kunnskaper. Om denne tendensen fortsetter vil situasjonen i 2030 være den at 70 prosent av barn i lavinntektsland ikke vil tilegne seg kompetanse på grunnskolenivå, sier den tidligere britiske statsministeren, nå FNs spesialutsending for global utdanning, Gordon Brown.

  • 228 millioner barn går ikke på skole.
  • 400 millioner barn går ut av skolen uten grunnleggende kunnskap.
  • I lavinntektsland går omtrent halvparten av utdanningsbudsjettet til de 10 prosentene av studentene som har høyest utdanning.
  • En undersøkelse i sju afrikanske land viste at en gjennomsnittlig grunnskoleelev fikk mindre enn 2,5 timer undervisning per dag.
  • Siden 2002 har andel bistand til utdanning samlet sett falt fra 13 til 10 prosent.
  • Behovet for finansering til utdanning i nødssituasjoner har økt med 21 prosent siden 2010, mens finansieringen til dette formålet har gått tilbake med 41 prosent i samme periode.
  • Dersom dagens tendens fortsetter, vil situasjonen i 2030 være at 70 prosent av barn i lavinntektsland ikke vil tilegne seg kompetanse på grunnskolenivå.

 

Kilde: Læringsgenerasjonen - Investering i utdanning for en verden i endring

Han presenterte den nye rapporten «Læringsgenerasjonen - Investering i utdanning for en verden i endring» på et seminar på Lærernes hus i Oslo i går. Rapporten kommer med forslag til hvordan alle barn skal sikres utdanning.

– Selv om skoler skal være sikre steder, ifølge Menneskerettighetskonvensjonen, så bruker partene i kriger og konflikter skolene strategisk, angrepene på lærere og elever øker, fortsatte Brown, som ikke tegnet et positivt bilde av den globale utdanningssituasjonen.

 

Det er grunn til å frykte at offentlige midler kanaliseres gjennom store kommersielle leverandører av utdanningstjenester.
- Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet 

 

Utdanning lønner seg for fattige land

Om lag en tredel av reduksjonen i dødelighet blant voksne etter 1970 kan tilskrives at flere jenter og unge kvinner har fått utdanning. Og for hver eneste dollar som investeres i et ekstra skoleår, spesielt for jenter, vil det gi 10 dollar i økte inntekter og helsefordeler i lavinntektsland, ifølge rapporten fra den FN-oppnevnte utdanningskommisjonen The International Commission on Financing Global Education Opportunity.

Utdanningskommisjonen mener det er mulig å gi alle barn og unge et godt skoletilbud innen en generasjon, og lanserer begrepet «læringsgenerasjon». De foreslår at utviklingsland og det internasjonale samfunn skal inngå en finansieringsavtale gjennom endringer på fire områder: Ytelse, innovasjon, inkludering og finansiering.

 

Foreslår nytt finansieringssystem

Kommisjonen mener de fattige landene må forplikte seg til reformer og økt skattlegging, og motvirke korrupsjon og sløsing. Når landene har forpliktet seg til å investere og reformere utdanningssystemet, forslår kommisjonen at det internasjonale samfunn kan hjelpe til med finansieringen, blant annet gjennom finansieringsbanker.

Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, sa i sitt innlegg på seminaret at problemet med en slik finansieringsbank er at den vil involvere aktører med ulike interesser, og at statene kan miste kontrollen over utdanningssystemet.

– Hva mener du det er grunn til å være kritisk til i rapporten?

– Den blir for uklar på bruken av kommersielle aktører. Det er grunn til å frykte at offentlige midler kanaliseres gjennom store kommersielle leverandører av utdanningstjenester. Da vil midlene komme private investorer til gode og ikke barna slik jeg mener de har krav på, sier Handal til Utdanning.

 

Vilje, lederskap og kvalifiserte lærere

Lederen i Utdanningsforbundet mener rapporten også kommer med mange viktige og gode poenger, som at den slår fast at bare gjennom å gi alle barn en god utdanning kan en sikre den nødvendige kompetansen, forhindre større ulikhet og skape en framtid med større velferd for alle.

– Ifølge rapporten er det mulig å få det til; det handler om vilje og lederskap. Jeg er også fornøyd med at rapporten slår fast at det er gjennom godt samarbeid med verdens lærerorganisasjoner kvalitet i utdanningen best kan sikres, og at det er avgjørende å sikre kvalifiserte lærere, sier Handal.

 

Norge gir mer - andre land mindre.

– Neste år vil vi nå målet om å doble bistand til utdanning innen en fireårsperiode. Vi er stolt av dette, men det er bekymringsfylt at bistand til utdanning går ned globalt sett, sier statssekretær i Utenriksdepartementet, Laila Bokhari, som var en av paneldeltakerne.

Regjeringen foreslo 3,4 milliarder til global utdanning i 2017 i årets statsbudsjett. Det er rekord.

– Vi trenger fakta for å foreta tydelige prioriteringer, skape forpliktelse og mobilisere internasjonalt for økt støtte til global utdanning. Dette gir rapporten fra Utdanningskommisjonen. Den viser oss hvorfor satsing på utdanning ikke bare er riktig, men også smart. Rapporten er klar når det gjelder risikoen ved ikke å prioritere utdanning, sier Bokhari til Utdanning i etterkant av seminaret.

 

Kontroversielt med privat finansiering

– På seminaret sa du at noen av anbefalingene i rapporten er kontroversielle. Hvilke?

– Rapporten gir anbefalinger som oppfattes ulikt i ulike land, og av ulike aktører og organisasjoner. Vi vet for eksempel at det er en pågående debatt om private aktørers rolle som leverandør av utdanningstjenester. Et annet eksempel er forslaget om at landene må innføre tester og målinger for å vurdere kvalitet og læring, sier Bokhari.