- Lærere blir ofte mer bekymret enn det er grunn til, ifølge barnepsykolog Trygve Børve. Foto: Paal Svendsen.
- Lærere blir ofte mer bekymret enn det er grunn til, ifølge barnepsykolog Trygve Børve. Foto: Paal Svendsen.

- Skoleskyting trenger vi ikke være bekymret for i Norge

Barnepsykolog Trygve Børve mener risikoen for skoleskyting i Norge er veldig liten. – Lærere blir ofte mer bekymret enn det er grunn til, sier psykologen.

Publisert   Sist oppdatert

Under Arendalsuka holdt den amerikanske forskeren James Garbarino i dag et foredrag om ungdom som dreper, og han pratet om de mange skoleskytingene som har vært i USA i år. Utdanning snakket med Garbarino etter foredraget, og spurte om vi i Norge bør være bekymret for om det kan skje slike skoleskytinger i Norge.

- Nei det er ingen grunn til bekymring, forteller han.

James Garbarino fortalte om ungdom som dreper i podkasten Storefri, som gis ut av Utdanning. Foto: Paal Svendsen
James Garbarino fortalte om ungdom som dreper i podkasten Storefri, som gis ut av Utdanning. Foto: Paal Svendsen

- Norge har et sosialt system som i mye større grad fanger opp barn og ungdom som er i faresonen, enn hva som er tilfelle i USA. I tillegg er tilgangen på våpen mye større i USA enn i Norge, sier Garbarino.

Barnepsykolog Trygve Børve lyttet til den amerikanske forskerens foredrag, og er enig med amerikaneren i at risikoen for at unge skal ta med seg våpen til skolen og skyte medelever er liten her i landet.

- Her i landet blir unge med reguleringsvansker og manglende struktur i livet fanget opp. Både barnehage, skole og helsevesen er tettere på barn og unge enn i USA. I tillegg er ikke tilgangen til våpen den samme som i USA, sier psykologen.

Lærere kan være altfor bekymret

Barnepsykologen mener norske lærere som opplever unge med utagerende adferd kan bli mer bekymret enn nødvendig.

- Ungdom med reguleringsvansker kan gi et skremmende inntrykk, og lærere kan da varsle fra om større bekymring enn det er grunnlag for, sier Børve.

Han mener lærere som kjenner ungdommen godt reagerer mer adekvat.

- Jo mer læreren vet om ungdommen, jo riktigere tolker de signalene ungdommen sender ut, sier han.

- Hyppige skifter av de som kjenner ungdommene best er ikke bra, sier Børve.

De med størst problemer får minst hjelp

Børve mener likevel at det er en gruppe unge man bør være bekymret for her i landet.

- Traumatisert ungdom, som har opplevd alvorlig omsorgssvikt og kanskje kommer som flyktninger, må få mer hjelp, sier Børve. Han mener unge med lettere psykiske lidelser oftere får hjelp, enn de med større vansker.

- Unge med alvorlige lidelser oppsøker ikke psykolog eller hjelpeapparat, og da må hjelpen komme til dem.

Børve mener psykologene må ut i skolene.

- Når de ikke kommer til BUP, må BUP komme til dem, sier Børve.