Tre ministre går nå sammen om å lage en handlingsplan for å forebygge ungdomskriminalitet. Bakgrunnen er blant annet konfrontasjonen mellom ungdom og politiet på Bogerud T-banestasjon i Oslo. Foto: Marianne Ruud
Tre ministre går nå sammen om å lage en handlingsplan for å forebygge ungdomskriminalitet. Bakgrunnen er blant annet konfrontasjonen mellom ungdom og politiet på Bogerud T-banestasjon i Oslo. Foto: Marianne Ruud

Tre statsråder lager konkrete tiltak mot ungdomskriminalitet

– Når elever mangler respekt for lærerne sine, kan det smitte over til manglende respekt for andre myndighetspersoner – som politiet, sier justisminister Jøran Kallmyr (Frp) til Utdanning.

Publisert   Sist oppdatert

Bekjempelse av gjengkriminalitet og konsekvenser av nærpolitireformen var tema i kulturhuset i Arendal i går ettermiddag. Konfrontasjonen mellom ungdom på Bogerud T-banestasjon i Oslo og politiet i juli var ett av temaene som ble diskutert.

Debattleder Harald Stanghelle ville vite om politiet har mistet kontrollen.

– Nei, overhodet ikke. Men den store utfordringen er at politiet og kommunen må jobbe bedre sammen. I Oslo startet utviklingen med at lærere ble truet på skolen, og med vold mot lærere på skolen. Dette er et uttrykk for at vi ikke har klart integreringen godt nok, sa justisministeren og la til:

– Det er for dårlig disiplin på skolene, og når elevene begynner å få manglende respekt for lærere som autoritetspersoner, kan det forplante seg videre til politiet som myndighetspersoner. Respekten for autoriteter starter i skolen, sa Kallmyr.

Den 29. juli ble politiet varslet om slåssing på Bogerud T-banestasjon. Det endte til slutt med at 17 politipatruljer kom til stedet. Flere filmet hendelsen. I ettertid ble politiaksjonen kritisert for å være for massiv. Politiet arresterte flere ungdommer, den yngste var bare 15 år gammel, den eldste 20 år.

Skal lage handlingsplan mot ungdomskriminalitet

Kallmyr sier til Utdanning at han nå vil prioritere forebyggende arbeid for å forhindre flere slike konfrontasjoner mellom ungdom og politiet. Og han ønsker at flere yrkesgrupper skal bidra.

– Bør du og kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) samarbeide om å finne fram til hvordan man kan arbeide forebyggende slik at ungdom ikke havner i kriminelle miljøer?

– Det er akkurat det vi skal gjøre. Vi har i tillegg fått med oss barne- og familieminister Kjell Ingolf Robstad (KrF). Våre tre departementer skal nå samarbeide om å utarbeide en handlingsplan der målet er konkrete tiltak som kan forebygge ungdomskriminalitet, sier justisministeren til Utdanning.

– Når skal handlingsplanene være klar?

– Målet er å få den ferdig i løpet av høsten, sier Kallmyr.

– Hvorfor trenger vi en slik handlingsplan?

– Når mine etater kommer inn i bildet, så er det ofte etter at et lovbrudd er begått. Vi vil nå finn fram til tiltak som kan forhindre at unge havner i miljøer der de begår kriminalitet. Da må vi begynne mens de er elever i skolen, sier Kallmyr og legger til:

– Når rektor på Holmlia skole forteller at barn helt ned i 11-12-årsalderen er blitt tatt med kniv på skolen, og at lærere er redde, da må vi selvsagt foreta oss noe. Skal vi klare å bekjempe dette må det skje i et samarbeid mellom skolen, barnevernet og politiet og andre, sier Kallmyr.

Under debatten sa justisministeren at det foreløpig er få unge som er i risikosonen, men at han ønsker at det skal iverksettes tiltak før situasjonen kommer ut av kontroll.

Politisk flertall for å ta i bruk nye virkemidler

– Jeg vil understreke at de aller fleste ungdommene i Oslo, også minoritetsungdommer, jobber hardt og har det bra på skolen. Men noen kan få feil forbilder, frontfigurer i det kriminelle miljøet som kjører rundt i en feit Audi, sa justisministeren.

– Vi skal ta forbildene deres. Og vi skal ta verdiene deres, så de ikke lenger er forbilder, sa han.

I juni fikk et nytt straffelovsråd i oppdrag å utrede nye straffebestemmelser om deltagelse i kriminelle gjenger. I tillegg foreslås det å endre inndragningsreglene. Forslaget går ut på at det skal være forbudt og straffbart å tilhøre og rekruttere til kriminelle gjenger. Straffelovrådet skal også vurdere endringer i regelverket som gjør det mulig å inndra verdier som er anskaffet på kriminelt vis.

Lene Vågslid (Ap) som leder justiskomiteen på Stortinget, sa under debatten at det er tverrpolitisk enighet om lovendringene. Men hun etterlyser handling fra regjeringens side.

– Vi har foreslått en handlingsplan mot knivvold. Vi er også enige om å forby machete. Men det mangler gjennomføring, sa hun

– Politiet har ikke mistet kontrollen

– Jeg tar Bogerudsaken som et varsku som vi tar på ytterste alvor. Vi må ikke tape gata, sa politidirektør Benedicte Bjørnland under debatten.

Hun skrøt samtidig av den innsatsen politiet har gjort for å stoppe gjengkriminalitet.

– Vi har ikke svenske tilstander i Norge. I Sverige hadde de i fjor 300 skyteepisoder med 33 drepte. I Norge hadde vi fire skyteepisoder. Ett drap var gjengrelatert, sa hun.

Bjørneland viste også til at mange av de mest sentrale lederskikkelsene i gjengene er tatt, dømt og fengslet, og at politiet har beslaglagt store mengder hasj.

Marianne Borgen (SV), ordfører i Oslo, tror det som skjedde på Bogerud T-banestasjon er et tegn på tillitskrise mellom ungdommen og politiet.

– Jeg vil ha et politi som bygger tillit og er tilstedeværende. Et forebyggende politi som kjenner nærmiljøet. Ungdommen kjenner seg ikke igjen i det bildet som blir tegnet av at deres nærområde er et farlig sted. Jeg er bekymret for en politisk retorikk som øker motsetningene og skaper et «oss» og «dem», sa hun og la til:

– Det aller viktigste politiet kan bevæpne seg med når de skal arbeide forebyggende blant ungdom er tillit. I Oslo politidistrikt er det laget skreddersydde kurs for å bygge tillit og kommunisere med ungdommene, sa Borgen som selv bor nært Bogerud T-banestasjon.

Borgen pekte på at Oslo sliter med store ulikheter mellom ulike bydeler og hun viste også til at Oslo topper barnefattigdomsstatistikken. 17 prosent av barna i Oslo lever i familier med en inntekt under fattigdomsgrensen.

– Dette er ikke bare et innvandrerfenomen, understreket Borgen.

Innsatsleder fortalte om politifolk som gråter på jobb

Sigve Bolstad, leder i Politiets Fellesforbund, sa at politiet ikke har nok folk til å drive forebyggende innsats. Han kritiserte nærpolitireformen for å ha ført til færre synlige politifolk i gatene, ikke flere.

Under en debatt Politiets Fellesforbund selv arrangerte i Arendal, varslet Arne Guddal, innsatsleder i Sør-Øst politidistrikt at han nå tar permisjon fra jobben i frustrasjon over politireformen.

– Jeg har jobbet 29 år i politiet. Jeg snakker med kolleger hver dag og erfarer at vi har så massive arbeidsoppgaver med så lite ressurser, at det ødelegger vår yrkesstolthet, uttalte Guddal til VG.

Han fortalte om enmannspatruljer ute i politidistriktene, og om tapt lokalkunnskap, som er avgjørende både i leteaksjoner og i forebyggende arbeid. Dette er konsekvenser av at lensmannskontorer legges ned.

– Folk gråter på jobb, sa Guddal under debatten.

Til Stanghelle sa Bolstad: – Jeg sier ikke at alt er svart. Men det Guddal rapporterer om må vi ta på alvor. Dette er ikke synsing. Vi har forskningsmessig belegg. 12 av 12 politidistrikter rapporterer om at reformen har ført til færre synlige politifolk i gatene.

Også politidirektøren innrømmet at det er behov for å jobbe mer forebyggende rettet mot unge i risikosonen.

– Vi trenger flere tverretatlige tiltak. Vi må klare å trekke med oss skole, barnevern og helse. Politiet er den spisse enden, sa hun og la til: – Utfordringene er størst i Oslo, men de finnes over hele landet. Og for å kunne bekjempe organisert kriminalitet må politiet drive med etterretning ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt, sa hun.

Bjørneland sa også at en betydelig andel av politiets ressurser har gått med til å avdekke overgrep mot barn, saker som er svært krevende å etterforske.

Forfatter og tidligere Aftenposten-journalist Einar Haakaas mener politiet og politikerne har større utfordringer enn de våget å innrømme under debatten. Haakaas mener organiserte kriminelle jobber stadig smartere for å rekruttere til sine nettverk både nasjonalt og internasjonalt og at politiet trenger store etterforskningsressurser for å klare å bekjempe at de fortsatt skal vokse.