IKT og skole - hva handler det egentlig om?

I 2004 lanserte daværende Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) Program for digital kompetanse. Visjonen i dette programmet sier blant annet ”… alle lærande må kunne utnytte ikt sikkert, fortruleg og kreativt for å utvikle dei kunnskapane dei treng for å kunne vere fullverdige deltakarar i informasjonssamfunnet.”

I dette ligger det at norsk skole, både grunnopplæring og høyere utdanning, skal sette ikt på dagsorden. Hva betyr egentlig det? Og hva ligger i begrepet digital kompetanse?

For å ta begrepet digital kompetanse først. Digital kompetanse handler om mange forhold knyttet til ikt. Det betyr at man må skaffe til veie en infrastruktur som er tilpasset den bruk man planlegger, og det krever at man gir brukerne (både lærere og elever) den nødvendige kompetanse og støtte i bruk av dette utstyret. Her ligger det nye krav til ikke bare lærerne, men også til skoleledelsen og skoleeierne.

I tillegg trenger vi en faglig diskusjon og eksperimentering for å utforske hvordan vi kan utnytte ikt for at det skal gi pedagogisk merverdi. En slik diskusjon er det viktig at man har mellom lærere, men at man også inkluderer elevene.

Til slutt kan vi se digital kompetanse i et mye større perspektiv. Vi kan se ikt som en del av en kulturell og samfunnsmessig utvikling. Det gjenspeiles i ulike digitale medier og hvordan de integreres i vår hverdag. Hvordan vi endrer kommunikasjonsmønstre og hvordan det påvirker sosiale relasjoner. Dette er svært viktig og det kommer blant annet frem i St. meld 17 (2006-2007) ”Eit informasjonssamfunn for alle”, der forholdet mellom skole og den digitale ungdomskultur nok en gang settes på dagsorden.

De siste årene har også mange skoler gått til anskaffelse av en såkalt digital læringsplattform (DL), som f eks it’s learning. Disse plattformene kan vi beskrive som «… et utvalg av verktøy for å støtte læringsaktiviteter og administrasjonen av dem. Verktøyene er teknisk integrert i en felles omgivelse med en felles database, og har derfor delt tilgang til dokumenter, statusinformasjon og annen informasjon. De er videre presentert gjennom et enhetlig webbasert brukergrensesnitt, hvor de opptrer visuelt og logisk konsistent overfor brukeren.» (Uninettabc).

Etter å ha jobbet med dette fagfeltet i noen år, ser jeg stadig tydeligere at uansett hvordan man snur og vender på en datamaskin, så handler ikke ikt i skolen om teknologi, men om pedagogikk. Du lurer kanskje på hvordan jeg kan mene det?

La oss si at du er lærer og skal anvende en digital læringsplattform i undervisningen din. Når du vurderer hvordan du skal bruke plattformen, tenker du da på at du skal utnytte verktøyene fordi de finnes? Eller vurderer du bruk av ulike funksjoner opp mot hvordan funksjonaliteten muliggjør og støtter den pedagogikk du ønsker å realisere?

En digital læringsplattform tildeler lærer og elev ulike roller. Med det menes at noen DL lar læreren være den som har kontrollen over funksjonaliteten og lar læreren styre alt som foregår. Det passiviserer eleven. Læreren produserer alt innhold, strukturerer det og bestemmer når alle aktiviteter skal foregå (kognitivistisk).

Andre DL åpner for at eleven skal kunne være mer delaktig. Eleven får en rolle som medvirkende og deltagende. Mer fleksibilitet og mulighet for individuelt/gruppeorientert arbeid der man ønsker det. Læreren er en veileder og faglig støttespiller (konstruktivistisk).

I andre system igjen, vil eleven få sitte med kontrollen. Eleven får et personlig ansvar for selv å ta initiativ og ansvar for selv å konstruere innholdet. Det kan foregå i form av egenproduksjon eller i samarbeid med et fellesskap på egen skole eller ute i verden (sosiokulturelt syn).

Stikkord for å koble DL’ets funksjoner mot læringssynet blir:
• Hvilke roller gir systemet eleven og læreren?
• Hvem kontrollerer innholdet og produksjonen av innhold?
• Hvordan formes innhold? Orientert etter struktur eller problem/prosjekt?

Konklusjonen min er derfor at skolens rolle i forhold til ikt er på to nivå. For det første må kompetanse på barn og unges digitale hverdag styrkes og det andre er at ikt må utløse en debatt om pedagogikk i skolen, der teknologi har en underordnet betydning.

Innlegget har stått i Rana Blad