Ikt i barnehagen skaper debatt

Lisa Dahlsveen er uenig i det Skilbrei skriver i innlegget "Datamaskinen – pedagogens trøst?". Det er også Nina Bølgan, men hun skriver at Skilbrei har tanker som mange i barnehagesektoren vil kjenne igjen.

Lisa Dahlsveens innlegg:

Datamaskin i barnehagen

Hvorfor skal ikke barn ha tilgang til datamaskiner? For det første står det i Rammeplan for barnehagen 1996 at barnehagen bør følge opp og videreutvikle erfaringer med tekniske hjelpemidler.

Her nevnes blant annet data. Og i den nye rammeplanen for barnehage er det lagt enda mer vekt på IKT i barnehagen.

Bruk av datamaskin i barnehagen må følges opp av en voksen, og det skal skje læring i forhold til bruk av dataen. I skolen forutsettes det at man kan bruke data. Et konkret eksempel på dette er det en side på nett som heter www.itslearning.no hvor elever i skolen kan gå inn å finne lekseplaner og tidligere prosjekter de har jobbet med. I tillegg legges det vekt på at elevene skal kunne finne informasjon og faktakunnskaper på nett. Derfor ser jeg det som viktig at barn allerede i barnehagen får erfaring med dette tekniske hjelpemidlet.

Et annet viktig poeng med å gjøre barn kjent med data tidlig er at nettet kan være et usikkert sted å vandre i hvis man ikke kjenner til det. Det finnes nettsider hvor man kan legge ut informasjon om seg selv som kan misbrukes av uærlige mennesker. Det er utrolig enkelt å lyve om alder og kjønn og lignende på nettet.

Derfor er det viktig å bevisstgjøre barn om hvordan dette fungerer og at de ikke skal stole på mennesker på nett som de ikke kjenner. Ikke alle foreldrene har nok kunnskap om dette til å følge opp barnas nettbruk. Da er det viktig at barna tilegner seg en viss kunnskap om dette.

Datamaskinen er også en lekearena for barn. De kan leke seg med forskjellige programmer, for eksemple kan de tegne i programmet ”paint” eller skriveprogrammet word hvor de kan tegne på en helt ny og utfordrende måte enn det å holde en fargeblyant i hånda og skrive/leke med bokstaver.

Ved bruk av datamaskin må man også kunne bruke musa. Hvordan beveger pila på skjermen seg i forhold til hvordan du rører på musa?

Jeg kan godt tenke meg at datamaskinen i noen tilfeller kan bli brukt som en erstatter for pedagogen, men det må jo ikke nødvendigvis være sånn. Det kommer helt an på hvilken kunnskap man har om hvordan man kan bruke datamaskinen på en god måte, som både fører til læring og glede hos barn i forhold til å mestre noe. Datamaskinen er kommet for å bli og den er blitt en helt vanlig del av vår hverdag!

Nina Bølgan skriver:

Digitale verktøy – utfordrende og spennende!

Siri Skilbrei, har i innlegget ”Datamaskinen – pedagogens trøst?”, tanker som mange i barnehagesektoren vil kjenne igjen.

Det synes derfor nødvendig å peke på at ”Rammeplan for barnehagen” (1995) tar opp barnehagens viktige rolle med å hjelpe barn til å fungere i et samfunn der de møter verden gjennom bildemedier, der datateknologien er en del av lekens verden og at barnehager som har tilgang på datamaskin særlig bør oppmuntre jentene til å prøve.

Datamaskinen er imidlertid bare et av mange digitale verktøy vi kan samle under betegnelsen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). I løpet av de siste årene har vi fått fargeskriver, skanner, digitalt kamera og programvare som gir nye muligheter for skaping og kreativitet. Dataspill kan barn spille hjemme.

I forarbeidene til revidert rammeplan for barnehagen blir det pekt på at IKT er et forsømt området med pedagogisk potensial, men at tanken om å bruke IKT sammen med barna i barnehagen fremdeles vekker delte reaksjoner. Hvis personalet ikke har kunnskaper om, eller vegrer seg for å bli kjent med nye verktøy, kan de bidra til å opprettholde kulturkløften mellom barn som har datamaskin hjemme og de som ikke har. Å overse det som er barnets hverdagskultur innebærer å avgrense det som er meningsfullt for barn.

En moderne og profesjonell førskolelærere bør være i stand til å reflektere kritisk over bruken av digitale verktøy og kunne veilede barn i lek med dem. Ved å innta et mer skapende og kreativt perspektiv på verktøyene blir aktivitetene som oppstår et verdifullt tillegg til andre aktiviteter.

Brukt med innsikt bidrar digitale verktøy til å utvikle språk og sosialt samspill, stimulere rolleleken og barns uttrykksevne. Ved hjelp av foto og lydopptak kan barn dokumentere det som foregår i barnehagen. De kan stimuleres til å tenke selv, og til å gi uttrykk for sine tanker og meninger på ulike måter og ved hjelp av ulike verktøy. Alle barn uansett alder, funksjonsnivå, kjønn og sosial bakgrunn får mulighet til å bruke digitale verktøyene i et variert og utfordrende leke- og læringsmiljø.

Det er positivt at det nå blir utarbeidet et temahefte om ”IKT i barnehage” for å formidle kunnskap og erfaringer som grunnlag for refleksjon. For at skapende og kreativ bruk av digitale verktøy skal komme i fokus, trengs det midler til å øke den digitale kompetansen om pedagogisk bruk av digitale verktøy, både i førskolelærerutdanning og i barnehagene. Det er en sak for kunnskapsministeren!