Nå kan elever som vil bytte til yrkesfag etter ett år på studiespesialisering likevel fullføre videregående skole på normert tid. Ill.foto: Erik M. Sundt

Fra i høst kan man skifte til yrkesfag uten å gå førsteåret om igjen

Regjeringen lanserer en ny ordning hvor elever kan skifte til yrkesfag etter førsteåret på studiespesialisering, uten å måtte gå videregående trinn 1 om igjen.

Ordningen ble presentert av statsminister Erna Solberg under åpningstalen til Unge Høyres sommerleir på Hove i Arendal i går 1. august. Den trer i kraft allerede skoleåret 2018/19.

– Ungdom som vil bytte fra studiespesialiserende til yrkesfag skal slippe å sette livet sitt på vent. Nå sørger vi for at det blir enklere å bytte og meningsfullt å fullføre det første året på studiespesialiserende, sa Solberg.

 

– Hull

Tidligere risikerte elever som hadde gått førsteåret på studiespesialiserende å måtte starte hele det videregående løpet på nytt dersom de ville bytte til yrkesfag.

Solberg beskriver dette som et «hull i systemet».

– Å begynne på yrkesfag og siden velge studiespesialiserende har vært mulig. Men å begynne på studiespesialiserende har fungert som en blindvei for enkelte, sier Solberg.

– Systemet har på en måte vært lagt opp slik at vi antok at hvis du begynte på yrkesfag, måtte du kunne erkjenne at du valgte feil og bytte. Men hvis du begynte på studiespesialiserende kunne du umulig ha valgt feil. Dermed var det ikke noe behov for å bytte. Det stemmer selvsagt ikke, fortsatte hun.

 

Bruker fellestimer

Den nye ordningen innebærer at elever som vil bytte etter ett år på studiespesialisering kan fullføre videregående på normert tid. Ordningen vil gjelde alle de yrkesfaglige programområdene som tilbys andre året på videregående.

Elever som benytter seg av ordningen vil måtte bruke 196 timer på det yrkesfaglige pensumet de ikke har med seg. De blir organisert i et nytt fag som har fått navnet yrkesfaglig opphenting.

De 196 timene tilsvarer den tiden ordinære elever på videregående trinn 2 yrkesfag bruker på fellesfagene norsk, engelsk, kroppsøving og matematikk

– Det blir dermed enklere å velge på nytt hvis man finner ut at man heller vil ha mesterbrev enn mastergrad. Det er bra for den enkelte, bra for bedriftene og bra for samfunnet, sier Solberg.

Hun legger til at hun tror flere kommer til å benytte seg av ordningen.

 

Yrkesfagsatsning

Ordningen er et ledd i en større omstruktureringsplan for yrkesfagene. Blant annet skal yrkesfagelevene også få tidligere spesialisering fra 2020. Fellesfagene skal fornyes og gis mer yrkesfaglig retning, og yrkesfaglinjene er tilført friske penger.

I tillegg til å gjøre yrkesfagene mer attraktive, håper kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) at den nye ordningen kan bidra til å hindre frafall.

– Jeg tror dette kan bli en god og viktig ordning, som jeg også håper kan bidra til å forhindre frafall. Det er veldig bra for de ungdommene det gjelder at de kan komme raskere i gang med riktig utdanning. Men det er også veldig bra for bedrifter, offentlige virksomheter, og for samfunnet. Vi trenger flere fagarbeidere, sier han.

©NTB 

 

Powered by Labrador CMS