- Jeg både tenker klarere og lytter bedre når jeg strikker, sier Jane Nilsen. Foto: Marianne Ruud
- Jeg både tenker klarere og lytter bedre når jeg strikker, sier Jane Nilsen. Foto: Marianne Ruud

Yrkesfaglærer mekker med garn

Yrkesfaglærer Jane Nilsen er like god med strikkepinner som med skiftenøkkel.

Publisert

 

Dette er spalten Frisonen fra Utdanning nr. 10/2016.

I denne spalten forteller våre lesere om hva de trives med å gjøre i fritiden. Denne gangen har vi snakket med Jane Nilsen (49) som er yrkesfaglærer på Etterstad videregående skole i Oslo.
Hun er ivrig strikker.

Tips oss gjerne om du kjenner noen som vi bør skrive om.

Da en elev på voksenopplæringen ymtet om at han frøys på beina i kalde Norge, var yrkesfaglærer Jane Nilsen straks på pletten med et par hjemmestrikka raggsokker.

– Sånn, ta på deg disse. Da holder du deg frisk og kan komme på skolen, formante Nilsen.

Voksenopplæringseleven følte seg litt brydd over overraskelsesgaven. Kunne han virkelig ta imot de fine sokkene som yrkesfaglæren hadde strikka?

– De er dine, fastslo Nilsen.

Voksenopplæringseleven pådro seg misunnelige blikk fra medelevene. De frøys også.

– Som lærer skal du ikke gjøre forskjell. Så da strikka jeg like godt sokker til resten av klassen, forteller Jane Nilsen.

Hun underviser både ordinære yrkesfagelever på videregående trinn 2 og voksne elever. Alle tar bilmekanikk på Etterstad videregående skole, avdeling Sogn.

 

Etterspurt

Etter at både elever og kolleger oppdaget strikkeferdighetene hennes, står oppdragene nå i kø. En faglærerkollega på mat og helse ville ha mariusgenser. Etter å ha overlevert oppskrift og materialer til Nilsen, gikk genserdrømmen i oppfyllelse. Nilsen fikk blomst som takk.

– Hva med en treretters gourmetmiddag?

– Det hadde fungert like bra. Jeg er glad i mat, konstaterer en lattermild Nilsen.

En annen som fikk Nilsen til å ta pinnene fatt, er hennes nåværende elev Oda Hansen, som fullførte vg2 på lette kjøretøy denne våren.

– I Oslo er jeg eneste jente som skal ut i lære i bilmekanikerfaget dette året, forteller Hansen.

Den kommende bilmekanikeren har alltid ønsket seg selbuvotter. Etter å ha observert Nilsens strikkeferdigheter, besluttet Hansen at Nilsen passet perfekt til oppdraget.

– Jeg har aldri strikket selbuvotter før. Tommelen var skikkelig kranglete å få til. Den måtte jeg rekke opp flere ganger. Men til slutt var den på plass, forklarer Nilsen.

Vottene ble overlevert under en skolekonkurranse i bilfag på Stovner videregående skole.

– Skikkelig fine, konstaterte Hansen, som har deltatt når Nilsen har arrangert strikkekvelder for elevene sine. Strikkekveldene er åpne for alle, men gutta har så langt ikke turt å stille.

 

Strikker overalt

På spørsmål om hvor strikkeferdighetene kommer fra, forteller Nilsen:

– Jeg har strikket siden jeg var sju år. Mormor lærte meg opp. Hun bodde i første etasje i barndomshjemmet mitt. Som liten var jeg allergisk mot ull, så mormor lærte meg å strikke duker av bomullsgarn. Da jeg som voksen prøvde meg på en tevarmer i ull, oppdaget jeg at allergien var borte. Nå strikker jeg alt mulig og overalt. Jeg både tenker klarere og lytter bedre når jeg strikker.

Jane Nilsen kunne blitt en kløpper i husflidsfaget, konstaterer elevene hennes. Men da hun skulle velge yrke for over 30 år siden, bestemte hun seg for å lære seg å håndtere langt barskere verktøy. Som jente var hun også den gangen en enslig svale i bilmekanikerfaget.

– Forleden dag fant jeg ut at det i år er 30 år siden jeg tok fagbrevet. Da jeg fortalte det, dro gutta på voksenopplæringen til et konditori og fikk dekorert en gratulasjonskake til meg.