Hvorfor ikke pensjonsavkorting for alle?
Stortinget har vedtatt å fjerne avkorting av alderspensjon fra 1. januar 2008 for personer som ikke har fylt 68 år. Fra måneden etter fylte 68 år til og med den måneden pensjonisten fyller 70 år, blir pensjonen (igjen) redusert.
Pensjonen blir redusert med 40 prosent av inntekt over to ganger grunnbeløpet, jf. folketrygdloven § 19-6 andre ledd. Alle opposisjonspartiene i Stortinget (V, H, KrF og Frp) hadde innbakt i sine alternative budsjett at fjerning av avkortingen i alderspensjonen skulle gjelde alle, altså de som er 67, 68 og 69 år. Gjennom pensjonsreformen vil denne avkortingen forsvinne for alle i 2010.
Stortingsvedtaket innebærer en stor urettferdighet mot alle 68- og 69-åringer som har valgt å fortsette i arbeid. Tiltaket er foreslått og blir gjennomført av en regjering der sosialistpartiene AP og SV er med. Det kan virke som honnørordene fra de partiene, begrep som solidaritet, rettferdighet og likebehandling, er fullstendig fraværende i denne saken.
Regjeringens begrunnelse
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen begrunner i Aftenposten 20. november 2007 forslaget slik:
1. "Bakgrunnen for forslaget er at Regjeringen ønsker å stimulere til økt yrkesdeltakelse blant eldre. Få jobber etter at de har fylt 67 år. Å kunne fortsette å jobbe uten at pensjonen blir kuttet, vil kunne få flere til å stå lenger i arbeid. Aldersgruppen 67 år er valgt fordi endringen vil ha størst effekt for denne gruppen som ennå ikke har innrettet seg på pensjonisttilværelsen."
2. "Det er et spørsmål om økonomiske prioriteringer. Dersom avkortingsreglene skulle bli opphevet for både 67-, 68- og 69-åringer, ville brutto merutgifter for folketrygden blitt ca. en halv milliard kroner. Dette ville ikke blitt kompensert med tilsvarende økte skatteinntekter.
Usolidarisk og urettferdig forskjellsbehandling med svak begrunnelse
Blant de av oss som har valgt å fortsette i arbeid etter fylte 67 år, helt i tråd med regjeringens ønsker og arbeidslivets behov, vil bare en liten del dra nytte av at pensjonsavkortingen tas bort. Men alle 67-, 68- og 69-åringer i fortsatt arbeid, bidrar like mye til å minske den mangelen på arbeidskraft som næringsliv og myndigheter bekymrer seg over.
Spørsmål til statsråd Bjarne Håkon Hanssen og regjeringen: Hva slags solidaritet, likebehandling og rettferdighet er dette?
Begrunnelsen for å utelukke 68- og 69-åringer er at det blir for dyrt å oppheve pensjonsavkortingen også for dem. For dyrt for et land som har verdens største pensjonsfond! Det vil koste ca. en halv milliard kroner, påstår statsråd Hansen.
Spørsmål til statsråd Bjarne Håkon Hanssen og regjeringen: Hvordan har du og regjeringen kommet fram til dette beløpet?
Ifølge Aftenposten 8. januar i år kan NAV opplyse at 430 personer i alderen 67, 68 og 69 i fjor høst (ved utgangen av september) fikk avkortet pensjonen sin i folketrygden fordi de tjente mer enn grensen på 2G.” Altså 430 personer totalt. Og regner vi med jevn fordeling på de tre aldersgruppene, blir antallet personer på 68 og 69 år denne saken gjelder omtrent 290.
Et talleksempel belyser dimensjonen på hva pensjonsavkortingen koster. Gitt en inntekt på brutto kr 350.000 pr år. 2G utgjør omtrent kr 134.000. Differensen er kr 350.000 – kr 134.000 = kr 216.000. Pensjonen skal avkortes med 40 prosent av dette beløpet som blir kr 86.400 per år. Forutsatt at denne inntekten er en gjennomsnittsinntekt for de 290 personene det gjelder, blir statens kostnad ved å innrømme avkorting også for personene på 68 og 69 år kr 86.400 x 290 = kr 25.056.000 for 2008. Kanskje er gjennomsnittsinntekten for dem det gjelder høyere enn i dette eksemplet, men selv om avkortingsbeløp heves til det dobbelte, er det langt igjen til det tallet som statsråden opererer med.
Spørsmål til statsråd Bjarne Håkon Hanssen og regjeringen: Hvordan kan pensjonsavkorting for 68- og 69-åringer i et antall av 290 personer koste ca. 500.000.000 kroner slik statsråden hevder?
I denne saken fremstår statsråden og regjeringen som ynkelig, gjerrig og blottet for alt som heter solidaritet og rettferdighet. Det er en skamplett særlig for Arbeiderpartiet og SV. Statsråder og stortingsrepresentanter spesielt fra disse to partiene bør gå i seg selv, se på sine egne gunstige pensjonsordninger, og huske på at det er ingen skam å snu. Revidert statsbudsjett er én anledning til det.