Hva vet dagens ungdom om seksualitet?
Dagens ungdom tenderer å fremstå som friere, frimodigere, tryggere og mer avslappede enn 50-tallets ungdom i forhold til det annet kjønn. Når det gjelder kunnskap om seksuelle forhold, fremstår de nærmest som "mette", skriver forfatteren av dette innspill
Det synes imidlertid å være en allmenn erkjennelse at det er stor forskjell på hva ungdom opplevde som problemer i forhold til seksuelle forhold i "gamle" dager, for eksempel i 50-årene, og hva ungdom opplever i dag. En undersøkelse bekrefter dette.
Undersøkelsen går tilbake til 1959 da Ingerid Jacobsen (nå Bø) foretok en undersøkelse blant osloungdom om hva de opplevde som psykososiale problemer. Nesten 40 år senere ble undersøkelsen gjentatt av undertegnede.
De to undersøkelsene er identiske i den forstand at de er utført med det samme instrumentet, på de samme skolene og på de samme aldersgruppene, nemlig 14-17 år (gjennomsnittsalder16 år). I intervjuskjemaet til de to årskullene finnes det oppunder 20 spørsmål som nettopp dreier seg om problemer på området seksualitet, ordet forstått i vid betydning (det finnes imidlertid ikke spørsmål om teknikker).
Til sammen deltok 600 representative elever (minus innvandrerelever), fordelt med halvparten i hver kohort. Resultatene lar seg derfor sammenligne.
Hva viser de? På tvers av ti av de elleve problemområdene som er undersøkt, dokumenteres at dagens ungdom generelt sett er mindre plaget av bekymringer enn foreldregenerasjonen. Unntaket er forholdet til helse (bl.a. trøtthet, sykdom, uopplagthet), trim, kroppsvekt og utseende hvor dagens ungdom er markert mer bekymret.
Det er kanskje like bemerkelsesverdig at de områdene hvor dagens ungdom kommer best ut mentalhygienisk sett, nettopp gjelder seksualitet i utvidet forstand, for eksempel forholdet til motsatt kjønn mer generelt.
De to undersøkelsene går ut på at elevene - etter først å ha lest en rekke problemutsagn, eksempelvis "Har vanskelig for å snakke om seksuelle ting" - skal sette et kryss ved de problemene de opplever som særlig plagsomme. Her kommer et utvalg av eksempler:
På utsagnet "Synes gutter/jenter (dvs. representanter av motsatt kjønn) er for påtrengende", oppgir 18 prosent av 50-tallets tenåringer problemer mot fire prosent blant dagens tenåringer.
På utsagnet "Tenker for mye på sex", går forskjellene i samme retning, nemlig 14 prosent mot seks prosent (her er det guttene som drar opp i begge årskullene).
Utsagnet "Vil gjerne vite mer om seksuelle spørsmål" ble rapportert som problem av 17 prosent blant 50-tallsungdommene mot bare fire prosent av dagens ungdom, dvs. bare 12 elever av 300.
På utsagnet "Er redd jeg skal binde meg til én for tidlig", var det dobbelt så mange i foreldregenerasjonen som oppga bekymring - 10 prosent mot fire prosent.
Andre eksempler: "Lurer på om jeg blir gift": 1959: 18 prosent mot dagens ungdom: 10 prosent. Nøyaktig samme forskjellen finner vi for utsagnet "Lurer på om jeg bør ha fast følge".
For utsagnet "Er i tvil om hvordan jeg skal være overfor en gutt/jente" er prosentsatsene 23 mot 19 i 59-elevenes disfavør. "Det å være forelsket" oppleves også som større problem blant 59-elevene enn blant dagens elever.
Tilsvarende tendenser finner vi for omtrent alle de andre spørsmålene som berører seksualitet og/eller forholdet til det andre kjønnet.
Utsagnet "Trenger å vite mer om ekteskapet" er særlig interessant: Her var det bare to prosent av dagens ungdom (seks elever) som oppga kunnskapsmangel mot 14 prosent blant 50-tallsungdommene. I den "skoleflinke" halvdelen av dagens elever var det ingen som oppgav bekymring på dette området.
Blant jentene oppgir dobbelt så mange i foreldregenerasjonen bekymring for ikke å bli gift - 24 prosent mot 12 prosent.
Også på et noe mer generelt følelsesmessig felt ser det ut til at tendensen er i favør av dagens ungdom. Til utsagnet "Problemer med å holde sine følelser tilbake" oppgir ti prosent problemer mot 15 prosent blant 59-elevene.
Også på områder som gjelder sosialangst, trer dagens ungdom fram med større frimodighet. For eksempel oppgir de å rødme og skamme seg mindre samtidig som de har mindre frykt for å gripe ordet i klassen.
På andre områder er tendensen nokså lik i de to årskullene. For utsagnet "Har vanskelig for å snakke om seksuelle spørsmål" oppgir eksempelvis ti prosent i hver generasjon at de har problemer.
På noen få områder ser det ut til at dagens ungdom bekymrer seg mer enn gårsdagens: For utsagnene "Føler at gutter/piker ikke er interessert i meg" og "Har vanskelig for å avgjøre om jeg er forelsket" er det litt flere som oppgir bekymring enn blant 59-erne - 22/23 prosent mot 17/12 prosent.
En annen måte å lese tallene i undersøkelsen på, er å "snu" dem: Ikke på noe utsagn om seksuelle forhold, har mer enn 25 prosent av dagens elever markert bekymring; prosentsatsene ligger nærmere et snitt på ti prosent. Dette betyr enten at minst 75 prosent - kanskje oppunder 90 prosent - av elevene enten ikke har problemer eller at de iallfall ikke opplever problemene som særlig presserende.
Kort sagt: Dagens ungdom tenderer å fremstå som friere, frimodigere, tryggere og mer avslappede enn 50-tallets ungdom i forhold til det annet kjønn. Når det gjelder kunnskap om seksuelle forhold, fremstår de nærmest som "mette". Dette forhindrer ikke at det ennå kan finnes emner innen dette store området som generelt sett blir mangelfullt behandlet både i hjem og skole. Det forhindrer heller ikke at det finnes samfunnsnisjer og steder hvor læreplankrav, seriøs opplysning og skikkelig pedagogisk gjennomgang saboteres. Hvis så er tilfelle, er det alvorlig brist.
Når disse spørsmålene festes på tapetet, er det imidlertid viktig å skille mellom hva man spør ungdom om: Det er forskjell på å spørre om hvilke behov de har for kunnskap og innsikt og hva de opplever som problemer. Her etterlyses dokumentasjon.
Men vil ikke dette også gjelde alle skolens fag? Spør ungdom hvilke behov de har for mer kunnskap om geografi, om miljø, om økonomi og andre samfunnsprosesser. Ville man ikke da også finne ut at skolen forsømmer sin plikt?
