Hva skjer i skolen?

 I tillegg har til og med enkelte lokale skoleledere tatt initiativ til ”revolusjonære” opplegg der man for eksempel har skrudd ned tavlene for å ”starte noe helt nytt”.

Etter 25 allsidige år i næringslivet og nå 19 år i skolen har jeg faktisk lært en god del:

Revolusjoner er sjelden nødvendige i de vestlige land etter år 2000. Den beste oppskriften er som regel justeringer, kursendringer og generelle forbedringer der alle, særlig ”grasrota” er med på å lage opplegg og forbedrede metoder.

Med jevne mellomrom burde alle spørre seg selv: ”Hva skjer om jeg dropper helt arbeidsoppgave A eller B?” Dersom det blant dine kvalifiserte arbeidskolleger er allmenn enighet om at intet negativt skjer og at det får ingen vesentlige negative innvirkninger på det store flertallet, ja så dropp helt disse arbeidsoppgavene! I dag er det ikke uvanlig å perfeksjonere seg i unødvendige og til dels bortkastede arbeidsoppgaver. Utrolig nok er Heide Steen og Wesenlunds ”supperåd” nesten ennå like aktuelt i mange sammenhenger. Enhver bedriftsrådgiver vet hvorfor administrasjoner ofte svulmer opp unødig.

Jeg mener – og jeg vet jeg er ikke alene om disse tankene – at i dagens skole er det innført opplegg og rutiner som dessverre kunne mer eller mindre vært droppet helt og fullt, for eksempel: en del av møtevirksomheten og noen utredninger og prosjekter som ikke gagner elevene. Elevene og elevens foresatte er skolens kunder.

Etter mine 25 år i næringslivet har jeg jobbet mye med markedsføring. ”Kunden har alltid rett”, er en frase som alle profesjonelle markedsførere støtter i prinsippet. I Rogaland fylke og muligens også i andre fylker (noen har vært på seminar!) er nå timeplanen lagt opp slik at elevene blir sendt hjem hver onsdag kl. 11.15 fordi lærerne skal ha fellestid onsdag ettermiddag. Jeg påstår sjølsagt ikke at all denne fellestiden som blir grovt regnet litt over 100 klokketimer eller ca. 3 arbeidsuker i løpet av et skoleår, er helt bortkastet. Men tiden bør vurderes grundigere opp mot alternativet som blant annet er å sende elevene hjem denne onsdag ettermiddag. Hva flertallet av disse elevene driver med onsdag ettermiddag kan man jo spørre foreldrene om. Det kunne være en oppgave for media.

Den ene undersøkelsen etter den andre konkluderer med at det viktigste for elevene er lærerkontakten og lærerkompetansen. I det aller siste er blant annet elevers psykiske situasjon kommet ekstra i fokus. Til dels alvorlige rapporter og uttalelser er framkommet om gjennomsnittselevens psykiske situasjon. Utvilsomt vil den beste medisin mot slike psykiske elevproblemer bli betydelig øket kvalitativ kommunikasjon. Til dette trengs det tid. Hvor stort hensyn tas til dette faktum ved å bytte elevtid med møte tid mellom kolleger? Jeg påstår at dette ikke er vektlagt grundig nok. Vi har for mange møter uten holdbart innhold i stedet for å undervise.

Hvor vil jeg hen med min påstander? Nylig fortalte media om lærernes største arbeidstakerorganisasjon, Utdanningsforbundet, som påstår at elevene mister 240 timer undervisning per år som følge av skoleledere som overfokuserer på ønsket om å kontrollere hva lærerne holder på med når de ikke står foran elevene og samtidig underviser. Dersom de er sammen med elevene, for eksempel på skitur, mener skolelederne at lønnen skal reduseres. Dette er et tilleggsproblem som forteller om skoleeiere som ikke prioriterer til elevenes beste. I stedet for å diskutere Utdanningsforbundets påstander saklig, kommer så skoleledere som bl.a. rektor Leif G. Vikene ved Bergeland videregående i Stavanger og fylkesskolesjef i Rogaland, Magne Nesvik, med sine motpåstander om at lærerne ikke underviser en eneste time mer enn tidligere og at skoleledelsene bare følger Opplæringsloven og intensjonene med denne.

I de fleste skolene i Rogaland fylke bruker man nå en timeplan og dermed en arbeidsavtale for lærerne som inneholder 4 x 90 minutters økter med 15 minutters pause mellom hver og 30 min. pause mellom 2. og 3. økt. Før var opplegget 45 minutters skoletimer med 10 min. pause mellom hver, men med en langpause på oftest ca. 20-30 min. midt på dagen. Alle fag har ikke like tall i antall timer per uke og derfor må nå av og til lærere krysse hverandre i klasseromsdøra for å fortsette med nytt fag uten pause i det hele tatt. Det blir en god del «svinn» i tid av et sånt opplegg. I tillegg blir ofte elever så utslitt gjennom 90 minutters undervisning, at lærerne ser seg nødt til å gi dem en liten ekstrapause midt i 90 minuttersøkta på fra 5-10 min. for å bli mottakelige for mer undervisning. Dette gir udiskutabelt en ytterligere reduksjon i lærer-elev tid og i undervisning/opplæring i kunnskaper, ferdigheter og holdninger.

Min påstand er at ovenfor nevnte opplegg, som er organisert av ansvarlige skoleledere i regi av et ”Kunnskapsløft”, virker stikk motsatt av hensikten som vel var/er å heve kvaliteten på kunnskapsnivået blant våre håpefulle elever?

Konklusjon:    Erfarne lærere som har undervist i en menneskealder med dokumentert godt resultat, som for eksempel pensjonert lektor Knud Helliesen i Stavanger, påstår og har påstått lenge, at Kunnskapsløftet dessverre på flere måter er blitt et ”Kunnskapsfall”, og at flere av våre senere ”statsrådproduserte” reformer virker stikk mot sin hensikt. Skoleledere reiser fra tid til annen på seminar og kurs i inn- og utland. Nylund skole i Stavanger har nettopp vært på klodens bakside på New Zealand der de fant at man driver med det samme som svært mange skoler i for eksempel Rogaland fylke har drevet med lenge – nemlig tilpasset opplæring der skolene gis friere tøyler, dropper detaljerte læreplaner og oppnår bedre resultat. 

Det samme hadde Nylundlederne funnet ut om de studerte litt mer nøye hva som har foregått i årtier iblant annet Rogaland fylke. De fleste vet at læreren er ”konge i eget rike” og at all verdens reformer bare i praksis blir et lite heft i den daglige lærergjerningen. Uttalelser som at ”ingen reform gjør det umulig å tilpasses til min egen undervisningsmetode” blir det som likevel avgjør hva som skjer i klasserommet. At så noen nymoderne skoler mangler klasserom for at rektor skal kunne se hva læreren holder på med, hever ikke nivået på undervisningen. De blir nok dessverre i samme ånd som skolelederen på Varhaug som skrudde ned tavlene. 

Min påstand er at det store flertallet av vanlige lærere gjør en både kvalitativ god jobb og utrolig nok trives i sitt arbeid. Og – de trives på grunn av utfordringen med ulike elever, både heilnorske og innvandrere fra alle verdenshjørner, men de trives også dessverre på tross av delvis ukvalifiserte skoleledere med overdreven reise- og møtelyst.