Hva skjer i grunnskolen – bare mer segregering?

• Pdf-filer av de aktuelle utgavene av Utdanning finner du her: utdanningsnytt.no/pdf

Hovedoppslaget er en påstand om at det nå er like mange elever som er segregert i grunnskolen som da det fantes statlige spesialskoler. Det tegnes et nokså dystert og katastrofepreget bilde av situasjonen i skolen når det gjelder utviklingen av tiltak som segregerer elever. Men er bildet av hva som foregår i grunnskolen virkelig så entydig negativt?

Utviklingsarbeid mot segregering i grunnskolen

På bakgrunn av dette er det viktig å formidle kunnskap om at det i praksis i skolene også foregår mye utviklingsarbeid som tar sikte på å forhindre at elever blir segregert. Dette arbeidet har som utgangspunkt nettopp de situasjonene som kan få skoler til å ta elever ut av vanlig undervisning og gi dem et segregert tilbud i en mindre gruppe. Man ser konturene av en ny type tiltak som etableres på kommunalt nivå, kanskje delvis også som et resultat av en økende bevissthet om skoleeiers ansvar og oppgaver. Våren 2013 gjennomførte Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) en nasjonal kartlegging av forekomst av slike tiltak. 

I mange kommuner foregår det lokalt utvik-lingsarbeid for å etablere og utvikle nye tilbud som skal møte skolens behov for hjelp til å gi et forsvarlig opplæringstilbud til elever som utfordrer. Dette arbeidet er lite omtalt og kjent ut over de lokale sammenhengene der det foregår. Det etableres team på kommunenivå som driver tiltak som er kjennetegnet av fleksibilitet og mobilitet. I praksis skjer dette ved at målet for tiltakene alltid er at innsatsen settes inn i elevenes klassemiljø, heller enn at eleven får et opplæringstilbud et annet sted. Teamene kommer inn der hvor problemene er i ferd med å bli store og skolene trenger faglig assistanse fra eksterne ressurspersoner. Forebygging og verdien av tidlig intervensjon er viktige perspektiver i arbeidet. En del av tiltakene har en egen base, men bare unntaksvis er elevene der. Det kan skje i korte perioder, for eksempel i akutte krisesituasjoner. 

Betegnelsen på disse tiltakene varierer, men flere av dem betegnes som ambulerende team. Når tiltaksutviklingen har utgangspunkt i eksisterende tiltak som for eksempel en alternativ skole, bruker ofte tiltakene selv betegnelsen utadrettete tjenester. I den videre teksten omtales disse tiltakene som ambulerende team, selv om betegnelsen kan variere lokalt.

Ambulerende team som lokale kompetansemiljø

I en rapport om alternative skoler som Barnevernets utviklingssenter ved Mari-Anne Sørlie utga i 1991, ble ideen om alternative skoler som lokale kompetansesentra lansert. Utviklingen av ambulerende team kan vi se som en måte å få realisert denne ideen på. Noen av dagens ambulerende team har sitt utspring i veletablerte alternative skoler, mens andre er resultat av kommunal målrettet satsing på styrking av grunnskoletilbudet. I flere kommuner som Læringsmiljøsenteret kjenner til, har utgangspunktet vært et politisk vedtak om å etablere eller videreutvikle en base for elever som viser alvorlig problematferd. Utredningsarbeidet som så har blitt gjennomført for å planlegge tiltak, har på faglig grunnlag lagt sterke føringer for at det vanligvis er en dårlig strategi å fjerne eleven fra det miljøet han naturlig hører til. Ikke minst vil en tiltaksmodell som fjerner elevene, føre til lite utvikling av læringsmiljøet i den vanlige skolen, og etterspørselen etter tjenester vil heller øke enn avta. Dermed har det isteden blitt utviklet tiltak som ambulerende team.

Ambulerende team er ofte relativt sterke fagmiljøer med ansatte som har erfaring fra arbeid i skolen i den aktuelle kommunen. Den største utfordringen for denne tiltakstypen er kanskje å få tillit og innpass på skolene. Relasjonen mellom ambulerende team og pedagogisk-psykologisktjeneste (PPT) i ulike kommuner varierer fra tett og nært samarbeid til nærmest ingen kontakt. Vi ser at de kommunene hvor samarbeidet fungerer godt, har store fordeler når det gjelder å oppnå resultater og skape utvikling for tiltakene.

I tiltakene arbeides det systemrettet og ofte ut fra systemteori. Det legges hovedvekt på å møte elever og lærere i den konteksten hvor problemene har oppstått, og arbeides systematisk med å identifisere og møte faktorer som opprettholder problemene. Tilnærmingen har oftest et relasjonelt utgangspunkt, og det blir lagt stor vekt på å se eleven i den konteksten han befinner seg. Det er elevens situasjon og samspillet i klassen, mer enn hans egenskaper, som er i fokus. Vi kan betrakte utviklingen av ambulerende team som et resultat av at skolene begynner å ta i bruk nyere kunnskap om læringsmiljøets betydning for elevenes atferd og læringsresultater.

Kartlegging av tiltak gjennomført i 2013 

Undersøkelsen som Læringsmiljøsenteret har gjennomført, retter seg mot skoleadministrasjonsnivået i kommunene, siden tiltakene organiseres på kommunalt nivå. Erfaringsmessig må elevgrunnlag og skolestørrelse og -antall være av en viss størrelse for at det er grunnlag for å etablere slike tiltak. Vi valgte derfor å gjøre en avgrensning mot kommuner med færre enn 3000 innbyggere, og dette gir en populasjon på 273 kommuner. Informantene ble spurt om de hadde slike tiltak i egen kommune ut fra følgende definisjon: 

l Teamet jobber for å utvikle læringsmiljøet i skolen.

l Teamet jobber for å redusere og forebygge problematferd.

l Teamet arbeider på kommunalt nivå, det vil si mot flere skoler. Det kan være organisert fra en skole.

l Teamet veileder skoler og lærere i situasjoner hvor elever viser problematferd.

l Teamet jobber for å hindre at elever blir fjernet fra det miljøet han naturlig hører til.

l Teamet kan i korte perioder ta elever ut av den klassen/skolen i egne grupper. 

l Teamet er en faglig og administrativ enhet (kan være en egen avdeling under for eksempel PPT)

41 kommuner bekrefter at de har tiltak som går inn under vår definisjon. Svarprosenten i undersøkelsen er 73 prosent. Kartleggingen viser at tiltakene først og fremst finnes der det er størst befolkningskonsentrasjon; på hele Østlandet og i de større byene langs kysten opp til Trondheim. Nord for Trondheim er det registrert kun fire tiltak. 

Resultatet viser at en betydelig del av større norske kommuner forsøker å arbeide systematisk for å forhindre at elever blir segregert. Organisering og utvikling av disse tiltakene kommer først og fremst av lokale initiativ, ikke som et resultat av føringer fra nasjonale myndigheter. Det er kanskje en fordel; de blir tilpasset lokale behov og forhold, og de blir kanskje bedre forankret lokalt. En viktig forutsetning for at ambulerende team skal kunne lykkes er at det er en grunnleggende forståelse for og ønske om dette arbeidet hos lederne i skolene. 

I Norge har vi bred politisk enighet om at grunnskolen skal være en inkluderende skole. Ledere og lærere i skolen slutter i all hovedsak lojalt opp om dette prinsippet. Vi ser likevel at det i praksis oppstår situasjoner hvor noen stiller spørsmål om skolen faktisk er inkluderende for alle elever. Det må vi fortsette å gjøre. Men vi må også stimulere og kvalitetssikre framveksten av denne typen nye tiltak. Det vil være en viktig oppgave å samle kunnskap om arbeidet, gi tiltakene anledning til å utveksle erfaringer og å utvikle kvalitetskriterier. Læringsmiljøsenteret vil arbeide for dette. Gjennom videre undersøkelser må man beskrive kritiske faktorer og gi et forskningsmessig grunnlag for utvikling. Ikke minst vil det være viktig å formidle denne kunnskapen til skoleeiernivået på en måte som får kommunene til å ta dette i bruk for også å utvikle den generelle kvaliteten på læringsmiljøet i skolene.

Litteratur

Jahnsen, H., Nergaard, S. og Flaatten, S. V. (2006) I randsonen: Forekomst og organisering av smågruppetiltak for elever på ungdomstrinnet som viser problematferd og lav skolemotivasjon. Porsgrunn: Lillegården kompetansesenter.

Jahnsen, H., Nergaard, S., Rafaelsen, F. og
Tveit, A. (2009). Den ene dagen. Porsgrunn: Lillegården kompetansesenter.

 Jahnsen, H., Nergaard, S. og Grini, N. (2011). Er alle med? Smågruppetiltak for elever som viser problematferd og/eller lav skolemotivasjon. En kartlegging på 1.–7. trinn i grunnskolen. Porsgrunn: Lillegården kompetansesenter.