Hva skal vi med andregradslikninger, lærer?

Hva som er galt, er det ulike meninger om. Norsk-lærere og andre peker på at formuleringene i oppgavene er så vanskelige at svært mange elever ikke forstår hva det spørres etter.

Man skal være en svært god leser for å kunne løse disse oppgavene. Jeg jobber selv som matematikklærer ved en ungdomsskole, og er bekymret for hva vi tilbyr ungdomsskoleelever som sliter med matematikk.

Jeg vil nedenfor komme med noen betraktninger omkring hva jeg mener er hovedutfordringene for denne elevgruppen, og hva som kan være en løsning. 

Jeg må innrømme at det er vanskelig å svare troverdig på dette når vi vet at eleven som spør, ikke har planer om å bruke matematikken i sin videre skolegang.

Matematikkutfordringer for elever i grunnskolen

Kunnskapsløftet legger opp til at alle elever skal jobbe mot de samme kompetansemålene i matematikkfaget. Vi får stadig spørsmål fra elever: «Hva skal vi med dette, lærer?», eller «Hvorfor må vi lære dette?»

Jeg må innrømme at det er vanskelig å svare troverdig på dette når vi vet at eleven som spør, ikke har planer om å bruke matematikken i sin videre skolegang. At alle elever må lære kvadratsetninger, likninger med to ukjente, andregradslikninger med mer, fører utvilsomt til at mange mister motet og føler seg dumme.

Vi vet at det betyr mye for læring at man ser nytten av det man skal lære og samtidig opplever mestring. Jeg vil påstå at dagens system genererer mange «mattehatere» som vi blant annet finner igjen blant elevene med karakterene 1 og 2. 

Overgangen til videregående skole

For meg virker innholdet/målene i Kunnskapsløftet fornuftige når det gjelder elever som har tenkt å gå videre med studieforberedende kurs (=allmennfag). Særlig gjelder dette elever som velger 1T-kurset (det vanskeligste og mest teoretiske kurset) i 1. klasse i videregående skole. For de elevene som ønsker å gå en yrkesfaglig retning eller ta 1P (et mer praktisk mattekurs) på studie-forberedende utdanningsprogram, er det svært lite samsvar mellom matematikken på ungdomstrinnet og det de møter i videregående.

Vi har i vår hatt flere møter med en matematikklærer på «vår» videregående skole, der vi har sammenlignet fagplaner og eksamensprøver. Vi er enige om at 10.-klassematematikken er mye mer avansert og teoretisk sammenlignet med det elevene vil møte i P-matematikken/yrkesfaglig matematikk i videregående skole.

Elevene som sliter, vil oppleve at det kun er til en eventuell eksamen at de vil få bruk for den mest teoretiske og vanskelige matematikken som det legges opp til at de skal lære på ungdomstrinnet.

Eksamen og Kunnskapsløftet gjør at undervisningsinnholdet blir feil

For oss lærere, med 20–30 elever i klassene, blir det en svært vanskelig oppgave å legge opp en undervisning som passer for alle elevene: Skal hele klassen få undervisning i det mest abstrakte og teoretiske i matematikken? Vi vet at nesten halvparten av elevene har minimalt utbytte av disse timene. I stedet blir de time etter time minnet om hvor «udugelige» de er.

Elevene ser ikke verdien eller nytten av matematikken og gir mer eller mindre opp. Samtidig må vi være forberedt på at foresatte og elever vil kunne klage dersom vi har utelatt deler av pensumet til fordel for å jobbe mer med den praktiske hverdagsmatematikken.

Hva kan og bør gjøres?

Vi bør etter mitt syn åpne opp for at elevene på ungdomstrinnet kan velge et praktisk matematikkurs. Jeg kjenner til at dette gjøres blant annet i Tyskland. Et slikt kurs bør inneholde mye praktisk hverdagsmatematikk; regning, for å tette igjen huller i grunnmuren og samtidig gi elevene økt motivasjon og mestringsfølelse. Vi opplever i dag at det jobbes med tema som tilhører toppetasjen samtidig som det er store huller i grunnmuren.

Dette kurset må få en ny læreplan som samsvarer med hva elevene bør ha lært før oppstart i yrkesfaglig studieretning i videregående skole / 1P-matematikk. Ved å gjøre dette kurset mye mer praktisk rettet vil vi også ha større muligheter til å gjøre faget meningsfullt, og at elevene får oppleve mestring i faget.

Disse elevene må selvsagt få en eksamen tilpasset det faglige innholdet. I stedet for at en elev i dag går ut 10. trinn med en 2-er til matematikkeksamen og føler seg dum og mislykket, ville kanskje den samme eleven kunne fått en 4-er i et praktisk matematikk-kurs der han/hun til og med hadde opplevd mestring!

Min matematikklærerdrøm er: Om noen år har vi en ungdomsskole der elevene velger mellom to ulike matematikkurs. Vi vil da oppnå at de som velger det mest teoretiske kurset er en motivert gruppe som vil kunne få fine utfordringer og stort læringsutbytte. De elevene som velger et praktisk kurs vil lære grunnleggende regning, oppleve glede og mestring med dette, og se nytte i det de lærer!

Hva tenker skolepolitikere, eller andre som er opptatt av at alle i skolen skal få størst mulig utbytte av undervisningen? Jeg tror også dette ville være et godt tiltak for å minske frafallet i den videregående skolen.

• Odd Vaule er matematikklærer ved Holviga skole i Grimstad