Hva nå for lettleste nyheter?

Det er konflikt rundt utgivelsen av den lettleste ukeavisa Klar Tale. Det er lite sannsynlig at leserne får et godt produkt etter nyttår. Målgruppen for Klar Tale er opprinnelig mennesker med lesevansker og spesielt for utviklingshemmede, men er utvidet med andre grupper som har nytte av en lettlest avis. Skoleklasser og kurs for innvandrere tar i dag brorparten av det ukentlige opplaget på 13.000 eksemplarer.

Vårt Land skal på nyåret overta produksjonen av Klar Tale fra NTB. Verken redaktør eller redaksjon er ment å følge med over til mediehuset Vårt Land. Et redaksjonelt kompetansemiljø for lettlest nyhetsproduksjon er bygget opp over mange år, men skal bare løses opp. At mediehuset skal kunne matche dette på nyåret, når ingen redaktør eller journalister med kunnskap om lettlest er ansatt ennå, er utenkelig.

Mediehuset Vårt Land har vunnet anbudsrunden for produksjonen av Klar Tale de neste fem år. NTB har i 17 år produsert avisa. Det er Stiftelsen Klar Tale som er utgiver av avisen og som har sendt avisa ut på anbud. Styret i stiftelsen oppnevnes av Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Statens råd for funksjonshemmede og Norsk Presseforbund. Styret består blant annet av tre representanter med bakgrunn fra brukerorganisasjoner. De er fra Dysleksiforbundet, Afasiforbundet og Blindeforbundet.

Hva har de tenkt på når de går inn for å fjerne det kompetansemiljøet som gjennom mange år har bygget opp kompetanse for deres medlemmer med lesevansker? Mener de at Klar Tale er blitt ett så slett produkt at det var nødvendig å rive det opp med roten? Jeg som leser avisa, og kjenner utviklingshemmede som er lesere, vet om flere muligheter for forbedring, men vet at det er krevende å skrive lettlest. Noe som ikke er lært i løpet av måneder.

Jeg mener det er betimelig å spørre seg hvem styret egentlig står til ansvar overfor. De forvalter ikke interessene til leserne av Klar Tale. Statens Råd for Funksjonshemmede må ta tak i denne saken.

Mye av oppmerksomheten i mediedekningen av anbudsutfallet har vært på konfliktene som har oppstått rundt de redaksjonelle medarbeidernes arbeidsforhold. Det er mye å si om det, men jeg lar det ligge her.
Jeg vil heller understreke: Det er et stort behov for lettlest nyhets- og informasjonsproduksjon. Hver tredje innbygger i dette landet har lesevansker i en eller annen form. I stedet for å rasere et kompetansemiljø, kunne stiftelsen frontet et initiativ for utvidelse av tilbudet av lettlesttjenester og produkter, der Klar Tale var et produkt.

Artikkelforfatteren er journalist og far til utviklingshemmet.