Hva koster den statlige kontrollfreak-kulturen skolen og hvilken effekt har den?

Utfordringen med undervisning har alltid vært og vil alltid være å gi elevene input - ikke måle deres output. Vel må en måle output, men nå synes det å være bygd ut et for omfattende kontrollsystem.

En trenger jo ikke bite i alle eplene på treet for å få vite hvordan frukten smaker.

I dag så måles alle elever i nasjonale tester i flere grunnleggende ferdigheter og fag svært mange ganger i løpet av skoleløpet. Hvilken nytte har en av å teste så omfattende og ofte?

Lærerne vet jo hvordan det ligger an blant de sine elever uavhengig av nasjonale prøvene.

Ofte kan en forresten lure på om bildet de nasjonale prøvene gir på enkelte felt er korrekt, fordi det samsvarer ikke med hva læreren registrerer på elevens prøveresultater eller på annen måte i hverdagen.

Ofte hører en i mediene, at foreldrene er eksperter på sine barn. Jeg tror jeg har tilgode å høre i mediene at lærerne er eksperter på sine elever. Og hva nytte har Staten og skoleeier av å lese det digre lasset av statistikk flere ganger i året. Kunne ikke staten klart seg med noen færre tester gjennom 10-årsløpet?

Staten har et enormt materiale gjennom eksamen og det synes derfor bortkastet med nasjonale prøver både i 8. og 9. trinn, dersom de har nasjonale prøver på 7. trinn.

Hva gjør skoleeier med statistikken?

Jeg tror de nasjonale prøvene ikke har noen betydning, når f eks skolebudsjettet skal behandles. Det er nok helt andre hensyn enn resultatene fra nasjonale prøver som legges til grunn, når over 60% av kommunene kutter i skolebudsjettet, jfr. undersøkelsen til Utdanningsforbundet for nåværende budsjettår.

Dagens statlige kontrollfreak-system i skolen koster store summer og legger beslag på masse arbeidstid som med fordel kunne vært satt inn på inputsiden i skolen.

Det er ikke veiingen av grisen som øker vekta dens - ut sammenligning med elever forøvrig :)