Hva karakteriserer en god skolekultur?

Innledning

I det følgende vil jeg ta for meg hva skolekultur er, og hvilke deler av skolekulturen som bør samarbeide for å skape en progressiv skolekultur som har fokus på elevenes faglige utvikling og sosialisering. Jeg vil også se nærmere på hvilket pedagogisk og didaktisk syn som bør ligge til grunn for undervisningen.

Hva innebærer begrepet "skolekultur"?

For å definere hva skolekultur er, kan det være nyttig å først definere hva begrepet kultur innebærer: "Holdninger, verdier og normer som er rådende hos en viss gruppe mennesker, i en organisasjon, en etat e l", "Resultatene av en periodes, et samfunns, en gruppes samlede åndelige og materielle virksomhet" (Bokmålsordboka) og "Det en gruppe mennesker har felles som skiller dem fra andre grupper" (Caplex nettleksikon). En skoles kultur defineres av de menneskene som jobber på skolen og samhandlingen mellom disse menneskene. Som i alle andre bedrifter består en skole av en ledelse og ansatte, og den bør og må forholde seg aktivt til de sosiale, politiske og kulturelle omgivelsene. Skolekulturen er et begrep som kan deles opp i ulike bestanddeler: organisasjonskulturen, ledelseskulturen, lærerkulturen, elevkulturen, foreldrekulturen, arbeidsmiljøet. Hagesæter (2000) viser til Bryk og Driscolls (1988) definisjon av skolekultur: "et felles verdisystem, en felles agenda og kollegiale relasjoner mellom de voksne, sammenkoblet med en lærerrolle som går utover eget klasserom". I det følgende vil jeg se nærmere på de ulike delene av skolekulturen og prøve å nærme meg et svar på hva som kjennetegner en god, progressiv og positiv skolekultur.

Betydningen av lærerkulturen

Lærerpersonalet på en skole er de som skal iverksette og utøve pedagogiske prinsipper og metoder. Det vil alltid være ulike grupperinger i et lærermiljø som beror på fag, alder og kjønn, og disse subkulturene kan være positive for et samarbeid innad i grupperingen. Individene i disse gruppene kan støtte hverandre og samarbeide om undervisningsopplegg. De kan ha en positiv tillit seg imellom og føle et fellesskap som er trygt og fruktbart. Samtidig kan det bidra til mindre samarbeid på tvers av grupperingene, noe som kan virke destruktivt for miljøet. Å lukke seg inne individuelt eller kollektivt kan føre til en uheldig isolasjon hvor en låser seg fast i ett spor. En samarbeidskultur bør prege et lærerkollegium. Det er noe som også vil påvirke elevkulturen i den retning at det er et eksempel til etterfølgelse. Elevene vil merke om lærerne samarbeider på tvers av fag, kjønn og alder. Dette vil gi positive ringvirkninger og påvirke elevenes samarbeidsvilje i positiv retning. Videre vil lærersamarbeid gi faglig utbytte for elevene i og med at fagmiljøet på skolen utvikler seg, og det vil reflekteres i undervisningsopplegg og tematisk vinkling i de forskjellige fagene.

Skolens pedagogiske og didaktiske grunnsyn er avgjørende for alle skolekulturens sider og de sosiale omgivelsene. Politiske vedtak og signaler, samfunnsutvikling og læreplanverket er styrende for skolekulturen, men rektor på hver enkelt skole er den personen som iverksetter, påvirker og informerer personalet om hvordan nye pedagogiske retningslinjer skal gjennomføres. Likevel er det jo yrkesutøverne, altså det pedagogiske personalet ved skolen, som skal implementere didaktiske metoder i undervisningen.

Hovedsaklig kan pedagogisk grunnsyn deles i to ulike retninger: tradisjonalismen og progressivismen. Tradisjonalismen legger vekt på "noe", altså innholdet i undervisningen. Her vil faginnholdet være et naturlig fokus for undervisningen. Progressivismen framhever "noen", og har på den måten hele tida fokus på den eller de personene som skal lære (Lyngsnes og Rismark 1999:33). Åpenbart er det best å kombinere og skape en symbiose av de to pedagogiske retningene, slik at fokus hele tiden er på å benytte de læringsmetodene som gagner elevene mest. Aristoteles’ "gyldne middelvei" er essensiell i så henseende og det er viktig at lærerkollegiet øves i ny pedagogikk, nye formidlingsformer og nye didaktiske metoder. Det som gjaldt for 20 år siden kan delvis være utdatert teori og metodikk og høre en annen tid til. Derfor er det fornuftig å ta med seg det beste fra det gamle og kombinere med det nye. Arbeidsformene i læringsprosessen kan gjerne gjenspeile arbeidsformene i et framtidig arbeidsliv ettersom elevene etter endt skoleløp skal ut i arbeid. Prosjektarbeid og samarbeidslæring er viktige læringsmåter i en skolekultur, men samtidig bør en skolekultur ha fokus på hvor viktig kunnskap og informasjon er i det moderne samfunnet.

I et lærermiljø finnes det som i alle andre miljøer uskrevne lover. Å bryte disse normene vil være vanskelig for en liten gruppe lærere som ønsker å gå nye didaktiske veier og følge nye reformers retningslinjer. I enkelte lærermiljøer er tradisjon, sedvane og de holdningene og oppfatningene som hersker på den enkelte skole avgjørende for om en kan realisere et nytt innhold i skolen (Gundem 1991:230). Lærerkulturen og lærekulturen på en skole vil virke inn på hvordan de offisielle læreplanene tolkes, og hvilken kunnskapsoppfatning som rår. En slik kultur vil også sende signaler og påvirke elever og foreldre til å innta en slik holdning, eller skape frustrasjon. Dersom det rår en lærerkultur som ikke har endrings- og utviklingskompetanse, kan det virke hemmende på elevene ettersom de, på samme måte som foreldrene, er avhengige av at lærerne følger med på ny pedagogisk metodikk. Elever og foreldre har som regel ikke detaljert førstehåndskunnskap om nye retningslinjer og metoder, noe som betyr at det hviler et stort ansvar på ledelsen og lærerkollegiet ved en skole med hensyn til hvilket læringssyn som formidles og etterstrebes i undervisningen. For å få til en utviklingskultur som har evne til vurdering og kritisk refleksjon må man ha en arbeidsform der man kan dele hverandre, lære av hverandre og utvikle seg i fellesskap. Arbeid i fellesskap kan føre til større trygghet, slik at man eksperimenterer mer og våger mer (Hargreaves 1996 i Lægdene og Berg 2000).

Ledelsens påvirkning på skolekulturen

Det er liten tvil om at skoleledelsens innstilling til implementering av nye læreplaner, nye pedagogiske metoder og strukturendringer, har betydning for hvordan læring foregår på skolen. Lærerne har et kontinuerlig ansvar for å utvikle seg faglig, men dette styres også av ledelsen ved en skole med tanke på tilrettelegging i forhold til kursing, videreutdanning og faglig utvikling. Ulike verdier og verdiprioriteringer ved en skole kan påvirke liv og virksomhet ved skolen i betydelig grad både for lærere, elever og indirekte også for foreldre (Seljelid 1991:135). Viktig i forhold til dette er at ledelsen på skolen er positive til å forholde seg dynamisk med hensyn til omgivelsene, dvs lokalsamfunnet og foreldre. Dersom ledelsen og skolen tviholder på gamle pedagogiske prinsipper og metoder, kan det bidra til at skolekulturen kommer i utakt med samfunnsutviklingen generelt. Det er ledelsen som bestemmer rammene skolekulturen skal formes innen, noe som betyr at kolleger og skolens ledelse er en svært vesentlig rammefaktor som muliggjør eller begrenser skolens arbeid (Lyngsnes og Rismark 1999:85). I en positiv og dynamisk skolekultur er personalet inspirert, initiativrikt, løsningsorientert og samarbeidsvillig, mens i en lite dynamisk og ikke endringskompetent skolekultur har personalet liten glød og entusiasme for noe nytt, er lite endringsdyktige og rektoren er lite interessert i forandring.

Vurdering av hvordan skolen er organisert, av hvordan lærerne samarbeider, av ledelse og styring, bør alltid – direkte eller indirekte – sikte inn mot selve blinken; elevenes læring og læringsutbytte (KUF 1994:9 i Lyngsnes og Rismark 1999:127).

En kontrollfaktor i forhold til om en skole utvikler seg i riktig retning når det gjelder læreplanenes intensjoner, kan være å foreta konkrete vurderinger av skolens organisering, personale, pedagogiske metoder, elevenes trivsel og læringsutbytte. Som vi ser i sitatet ovenfor, så er det elevene som bør være i fokus i slike vurderinger og evalueringer, og formålet vil være å eventuelt rette opp skjevheter som gjør at elevenes læringsutbytte ikke er optimalt. Slike evalueringer kan være spørsmål som inneholder svaralternativer. Elevene besvarer spørsmålene og i etterkant kan resultatene danne grunnlag for justeringer på skolen. Det kan være spørsmål som dreier seg om infrastruktur, ledelse, bibliotektjeneste, faglig kvalitet, arbeidsmetoder, læringsutbytte og undervisning.

Skolekulturen bæres på flere plan på en skole. Ledelsen og det pedagogiske personalet kan ha ulike syn på hvordan skolen bør styres og hvordan læring skal skje. Ikke bare faglige ståsteder kan ha betydning, men også personlighet kan spille inn. Subjektive oppfatninger og tolkninger kan skape konflikter i en samarbeidsprosess. Innenfor lærergruppen kan det også være veldig ulike oppfatninger angående hvilke læringsprosesser som skal vektlegges. Det kan gi uheldige utslag som at det eksisterer mange ulike læringskulturer på en og samme skole. Videre betyr det at elevene kan få meget ulikt læringsutbytte. På grunn av dette er det viktig at lærergruppen følger de samme pedagogiske prinsipper, og at de tolker læreplanenes intensjoner likt. Rom for ulike personligheter og metoder må det være på en skole, men prinsipielt bør det være enighet.

Foreldrenes rolle i skolekulturen

Foreldre har påvirkningsmuligheter ved en skole på den måten at det avholdes foreldremøter, det er kontaktlærere for hver klasse og foreldretillitsvalgte. Foreldre er også prisgitt hvor mye poden forteller om skolelivet og skolekulturen. Det varierer i forhold til hvor mye foreldrene involverer seg i den kulturen som barnet eller ungdommen befinner seg i halve dagen. For å få til et fruktbart samarbeid mellom lærer og foreldre er det viktig at de oppfatter hverandre som samarbeidspartnere som ønsker det beste faglige og sosiale utbyttet for eleven/barnet. I en slik samarbeidsrelasjon er det viktig at både foreldrene og læreren er villige til å gi informasjon. Foreldre må informere om ting som kan være viktige for læreren, men ikke minst må læreren være positiv til å gi tilstrekkelig informasjon slik at foreldrene har mulighet til å følge med på barnets faglige og sosiale utvikling i skolen. Foreldrene bør oppfattes som en ressurs og involveres i barnets sosiale og faglige utvikling via god informasjon, for eksempel på foreldremøter. Viktig er det også å la foreldrene få innsikt i læreplaner slik at de har en helhetsoppfatning av hva som gjøres og hvordan det gjøres. Det er lettere å hjelpe barnet/ungdommen dersom man har innsikt i læringsmetodene og fagstoffet, og føler seg involvert i skolearbeidet.

Det vil alltid finnes kritiske foreldre, noen mindre konstruktive enn andre, noe som av og til kan bero på foreldrenes egne skoleopplevelser. Derfor er det viktig å spille med åpne kort og la foreldrene se prosessen og ikke bare produktet, dvs. prøvene og karakterene barnet/ungdommen kommer hjem med. Innflytelse, innblikk og medvirkning skaper tillit mellom lærere og foreldre. Mangel på informasjon og påvirkningsmuligheter kan derimot skape frustrasjon.

Det vil være avgjørende at foreldre og lærere drøfter hva som er sentralt i barnas sosiale utvikling, slik at de i størst mulig grad kan legge vekt på de samme tingene i oppdragelsen (Nordahl 2002:182). Da er det viktig å benytte de ovennevnte fora til å diskutere hvor eleven befinner seg faglig og sosialt, og finne ut av hvordan den faglige og sosiale læringen kan opprettholdes eller forbedres. Denne dialogen bør så langt som mulig involvere den aktuelle eleven.

Elevenes rolle i skolekulturen

Å legge til rette for et miljø som verdsetter læring og toleranse er viktig for sosial og faglig utvikling. Samtidig vil det være hensiktsmessig å utvikle et sosialt inkluderende læringsmiljø (Nordahl 2002:189). Læring handler om å oppleve mestring og bli motivert til å ville lære mer. Dette krever at det er en atmosfære på skolen som tolererer at elever kan gjøre feil uten å bli gjort til latter. Elevene må oppfordres til å samarbeide om faglige problemstillinger og derved også lære av de sosiale gevinstene og gnisningene dette medfører. Trygghet i læringssituasjonene er viktig for at elevene skal tørre å stikke seg fram og ta initiativ uten at fallhøyden er for stor. Elevene er årsaken til at skolen eksisterer og derfor må det faglige og sosiale miljøet ved enhver skole tilrettelegges slik at alle elevgrupperinger kan trives. Forslag og signaler fra elevene må tas på alvor slik at elevene kan interagere med hverandre og omgivelsene på en måte som er fruktbar for den totale læringsprosessen. Elevenes skolekultur er ikke ensartet. Hver klasse eller gruppe av elever har sin "moral", sin "kode", sine lover for hva en kan gjøre, mene eller ikke mene om en skal bli godtatt i elevmiljøet (Gundem 1991:229). Som lærer er det viktig å være i stand til å tolke disse ulike grupperingene og de normene som finnes elevene imellom, slik at man kan spille på lag med elevkulturen på en skole og bruke den til noe positivt. Selv om elevkulturen kan sies å leve sitt eget liv til en viss grad, er det viktig å ha lærere som ser og som kan styre den i en positiv retning.

Skolen skal også være identitetsdannende. De sosiale og personlige eller identitetsdannende oppgavene i skolen står i en særstilling i forhold til den øvrige kunnskapstilegnelsen som skal foregå (Nordahl 2002:18). Læreren må som nevnt ovenfor ha innsikt i det sosiale spillet mellom elevene for å tilrettelegge forholdene for elevenes personlige utvikling. For elevene er denne identitetsdannelsen ofte det primære målet i skolegangen. Samhørighet, trygghet og trivsel er essensielt i forhold til en elevs faglige interesse og utvikling. Læreren må videre støtte elevenes behov for kompetanse og selvbestemmelse. Et læringsmiljø som ikke er for kontrollerende fremmer indre motivasjon og selvregulering. Ved å understøtte disse behovene kan skolen bidra til at elevene ser det fornuftige i, og viktigheten av å tilegne seg skolens og samfunnets regler og normer, og dermed bidra positivt i oppdragelsen (Strandkleiv 2003).

Avslutning

En god skolekultur er avhengig av et harmonisk samvirke mellom ledelse, lærere, elever, foreldre og lokalsamfunnet. Ledelsen må ha legalitet og legitimitet overfor alle de ovennevnte parter, og den må kunne kommunisere visjonene på en måte som gjør at de ansatte kan virkeliggjøre dem. For at de ansatte skal trives og yte optimalt, må ledelsen ved en skole opptre med et demokratisk sinnelag. Nøkkelen til skoleutvikling ligger i skolens kultur, som betyr at det må være fokus på elevenes fremgang, kontinuerlig forbedring, gjensidig støtte og respekt, felles mål og kommunikasjon vertikalt og horisontalt. Dette beskriver en positiv skolekultur. En negativ skolekultur kjennetegnes ved fraksjonsvirksomhet, kortsiktig perspektiv og mangel på eierskap til endringsprosesser. Alle ledd i skolekulturen bør inneha en konstruktiv og progressiv holdning til skoleutvikling for å lykkes, og ikke minst alltid ha fokus på elevenes faglige og sosiale utvikling.