Hva gjør Utdanningsforbundet for oss i PP-tjenesten?

Det er bemerkelsesverdig hvor lite energi Utdanningsforbundet bruker for å få tilfredsstillende lønnsavtaler for PP-tjenesten, skriver innsenderen av dette innlegget. Han ber om en redegjørelse for hva forbundet har tenkt å gjøre for PP-tjenesten framover

Etter flere år i PP-tjenesten, først den kommunale og nå i videregående, er det bemerkelsesverdig hvor lite energi Utdanningsforbundet bruker for å få tilfredsstillende lønnsavtaler for PP-tjenesten.
 
Det er ikke vanskelig å skjønne at et forbund med så mange lærere også prioriterer denne gruppen, men så lenge forbundet har moral til å motta flere tusen kroner i medlemsavgift hvert år, burde de også skjønne at medlemmene i PP-tjenesten forventer noe igjen. Og dersom man ikke makter denne oppgaven er det realt å gi denne gruppen tilbakemelding.
 
Som eksempel kan jeg nevne at Finnmark fylkeskommune plasserer PP-rådgivere med hovedfag og 17 års ansiennitet i lønnstrinn 44. Dette betyr at man ligger lavest på lønnsstigen i forhold til dem man skal veilede både med tanke på SAMTAKs satsingsområder og Differensieringsprosjektet.
 
Disse prosjektene har som utgangspunkt en PP-tjeneste som er aktiv og som sørger for den kompetanseheving som er nødvendig. Det eneste som er logisk i en slik sammenheng er at en også lønnsmessig sørger for at den kompetansen som bygges opp forblir i tjenesten, og at man klarer å rekruttere de mennesker en anser som nødvendig i det videre arbeidet.
 
Vi vet at det blant annet på grunn av lønn er vanskelig å rekruttere psykologer til tjenesten, og den videre utvikling trenger man ikke grunnutdanningen til Utdanningsforbundet for å skjønne.
 
Jeg ber herved Utdanningsforbundet snarest redegjøre for hva de har tenkt å gjøre for PP-tjenesten - hvis ikke regner jeg med å få et julegratiale lik summen av de fem siste årene med medlemsavgift. For dette holder ikke!