Hva fortalte Elevundersøkelsen?

Nettstedet viser de ”beste skolene” rangert ut fra opplysninger fra Utdanningsdirektoratet sin elevundersøkelse. 
Denne artikkelen viser at journalstikk, statistikk og politikk er tre svært ulike disipliner, der en kan tilpasse sine meninger ut fra hva en ønsker å se.
I strukturdebattens hete ga oppslaget liv og næring til kampen for å bevare ungdomstrinnet i Budal. Vi ble fortalt at bare Tydal barne- og ungdomsskole og en nedleggingstruet skole i Voss, hadde skåret høyere enn Budal skole.
 
Men ga undersøkelsen en objektiv statistisk oversikt, og kunne det journalistiske oppslaget brukes som argument i den politiske diskusjonen?

Resultatet fra undersøkelsen ligger på nettet. Her fortelles det at det ikke er mulig å sammenligne resultatene på tvers av indekser for resultatene ved de enkelte skoler og områder som målt. Blant annet er det ikke like data som er sammenlignet, og elevtallet ved mange skoler som skårer høyt, har for lite elevtall for statistiske sammenligninger.
 
Om resultatene ikke kan sammenliknes, gir de et interessant grunnlag for tolking. Nettstedet Utdanningsnytt har på et slikt grunnlag forsøkt å rangere skoler der elever rapporterer mer og mindre tilfredshet i skolehverdagen.
Til undersøkelsen gir elever ved små skoler, der det er stor lærertetthet og få elever, en mer positiv omtale av skoletilbudet enn ved større nedslitte skoler i sentrale strøk, der det er mange elever, stort kulturelt mangfold og få lærere. Slik sett viser undersøkelsen at også i skolen er det en sammenheng mellom kvalitet og pris. 

Det er rimelig at elever som opplever å få mer voksenkontakt og del i lærerens arbeidstid, kan melde om bedre motivasjon, mer faglig hjelp og større mulighet for medbestemmelse.  
Det er neppe noe objektivt forhold som tilsier at ”karrièreveiledningen” (skolerådgivningen) er bedre i Budal enn ved de andre skolene i kommunen. Men også på dette området forteller eleven i Budal om større tilfredshet enn andre elever i kommunen. Dette er vel trolig et uttrykk for en generell vilje til å gi skolen sin gode karakterer, dersom en føler en nærhet til skolen og skoletilbudet er truet av nedleggelse.

Undersøkelsen forteller at eleven i Budalen viser en større vilje til å forsvare skolen sin.   Men undersøkelsen viser ikke resultater som forteller at trivselen er bedre av den grunn. Undersøkelsen viser paradoksalt nok en ubetydelig forskjell mellom skolene i opplevelsen av trivsel og mobbing.

Det er særlig i elevenes vurdering av det fysiske læringsmiljøet at undersøkelsen virkelig viser store utslag. Elevene forteller at det fysiske læringsmiljøet ved Støren ungdomsskole er avvikende dårligere sammenlignet med andre skoler, både i kommunen og for hele landet.      Dette er hovedårsaken til at Budal skole har fått et bedre resultat og oppmerksomhet enn Støren ungdomsskole.   

Dersom en ser bort fra det faktum at politikerne i mer og mindre grad har forsømt prioriteringen av det fysiske læringsmiljøet over år, viser ”Elevundersøkelsen” at elevene og lærerne i kommune har gjort en innsats som alle skal være stolte over, og som ikke bare lærerne i Budal fortjener blomster for.

Artikkelen er også sendt Trønderbladet. Artikkelforfatteren er kommunestyremedlem i Midtre-Gauldal og spes. i ped.psyk.rådgiving Utdanningsforbundet.