Utdanningsforbundet frykter mastergrad-light

Forskrift om "Krav til mastergrad" er på høring. Utdanningsforbundet støtter i hovedsak tilpasningen til den nye gradsstrukturen, men er bekymret for at tilpasningen kan skje på bekostning av faglige krav til fordypning.

Utdanningsforbundet advarer blant annet mot en internasjonal mastergrad som forbundet mener kan få karakter av en "lettvariant". Mastergraden bør omfatte minst fem års studier etter dagens ordning. For å fylle kompetansekravene bør ett år til selvstendige studier være inkludert i dette. Utdanningsforbundet ser tilpasningen til gradsstrukturen som nødvendig for å imøtekomme internasjonale krav, men peker på at internasjonale mastergrader har ulik kvalitet og anseelse.
 
Utdanningsforbundet støtter forslaget om at vurderingen av opptaksgrunnlaget legges til institusjonenes styre. Samtidig må det av kvalitetshensyn informeres om institusjonens myndighet til å fastsette særlige faglige minstekrav ved opptak til høyere grads studier.
 
Krav til mastergrad av 120 studiepoengs omfang er en modell Utdanningsforbundet går inn for. Forbundet støtter også opptakskravene som er skissert. Men kravet om minimum 30 studiepoeng til selvstendig arbeid er i tynneste laget, mener forbundet som foreslår at minimumskravet økes til 60 studiepoeng for at graden skal gi en reell faglig fordypning.
 
Krav til mastergrad av 300 studiepoengs omfang gjelder studier som unntas fra ny gradsstruktur og som skal omtales i en egen melding. Utdanningsforbundet kommenterer derfor ikke dette studiet.
 
Erfaringsbasert mastergrad
Krav til erfaringsbasert mastergrad av 60 eller 90 poengs omfang oppnås med minimum 20 studiepoengs selvstendig arbeid. I tillegg kommer to års relevant yrkespraksis som skal være godkjent av institusjonen.
 
Utdanningsforbundet ser erfaringsbasert master som et godt alternativ, men mener det bør stilles krav til faglig fordypning og yrkespraksis av et omfang som tilsier at mastergraden blir oppvurdert i nasjonal og internasjonal sammenheng. Derfor mener Utdanningsforbundet at minimumskravet til mastergraden må være 90 studiepoengs omfang.
 
Videre mener Utdanningsforbundet at det må kreves mer enn 20 studiepoengs omfang på selvstendig arbeid, for eksempel minst 40 poeng og minst to års yrkesrelevant praksis i tillegg til de allerede skisserte opptakskravene.
 
Internasjonal mastergrad
Det blir foreslått at kravene til en internasjonal mastergrad skal være av 60 eller 90 studiepoengs omfang. Det legges opp til selvstendig arbeid på minimum 20 studiepoeng.
 
Utdanningsforbundet mener at minimumskravet til mastergradens omfang bør være 90 studiepoeng og at krav til selvstendig arbeid bør være av minimum 40, helst 60 studiepoengs omfang. Forbundet er kritisk til at man legger opp til en "lett- variant" av en mastergrad for å trekke utenlandske studenter til Norge. Dette vil på lang sikt føre til at internasjonale mastergrader gitt ved norske utdanningsinstitusjoner kan komme i vanry, uttaler forbundet.
 
Utdanningsforbundet mener det bør åpnes for at utenlandske studenter får spesialisere seg i Norge. Det er positivt for studentmiljøet. Men studiene bør legges til rette slik at man ikke uthuler kvaliteten i utdanningen, mener forbundet.
Krav til selvstendig arbeid er viktig innenfor et masterstudium. For at det selvstendige arbeidet skal vise forståelse, refleksjon og modning, må det også ha et tilstrekkelig omfang, minst ett år totalt, og bli fulgt opp på en relevant måte.
 
Dobbel kompetanse
Utdanningsforbundet mener at det ikke vil la seg gjøre å gjennomføre for eksempel lærerutdanninger som skal gi dobbel kompetanse, for eksempel allmennlærer og master i spesialpedagogikk på fem år, etter de kravene som foreligger. Det vil si at en slik dobbel kompetanse vil ta 5,5 år. Dette vil også gjelde andre lærerkategorier som ønsker dobbel kompetanse og mastergrad. Derfor er det urealistisk at det legges opp til at alle disse utdanningene lar seg gjennomføre på mastergrads nivå i løpet av fem år.