Kommuner boikotter satsing

"Motstanden mot vidareutdanningsstrategien har vore stor og tydeleg i Rogaland frå strategien vart sett i verk.
                                                                          Fylkesmannen i Rogaland, juli 2011

– Jeg ga beskjed til rektor om at jeg kunne tenke meg videreutdanning under den nye ordningen. Rektor snakket med kommunen, og de sa blankt nei, sier Marita Hodne Skjørestad, lærer ved Frøyland ungdomsskole i Time kommune, Rogaland. Ordningen hun snakker om er "Kompetanse for kvalitet", lansert i 2008 av regjeringen som [LENKE]

Staten, KS og arbeidstakerorganisasjonene inngikk en historisk avtale, men for mange lærere stopper historien der. Mens enkelte kommuner hvert år sender flere titalls lærere på videreutdanning gjennom den nye ordningen, er det andre som ikke sender en eneste én. Time er én av mange kommuner som ikke har sendt én lærer i videreutdanning gjennom ordningen i år.

– Politikerne snakker om at kvalitet og videreutdanning er så viktig, men hva gjør vel det, når kommunen ikke vil hjelpe oss med det, sier Skjørestad. Hun tar en liten pause.

– Jeg har en venninne i Sandnes, sier hun og ser ut gjennom vinduet der vannet bølger friskt i vinden. Sandnes er nabokommunen, bare noen minutters kjøretur unna.

– Hun fikk videreutdanning under denne ordningen to år på rad.

Good morning, Sandnes!

"Det er ikke til å stikke under en stol at vårt kontor har mottatt henvendelser fra fortvilte lærere som har fått beskjed om at kommunen ikke vil delta i ordningen.
                                                                                   Fylkesmannen i Vest-Agder

– Good morning, everybody!

Marit Birkeland Johannesen hilser klassen velkommen, og de kvitrer samstemt tilbake på prikkfritt engelsk. Johannesen er lærer ved Smeaheia barneskole, og hele fjoråret hadde hun én dag fri i uka for å videreutdanne seg i engelsk. I dag henger fargeklatter på tavla, og klassen snakker om red og yellow og turquoise og synger om regnbuen mens regnet høljer ned.

– Jeg videreutdannet med ved Universitetet i Stavanger. Der var det mye snakk om hva slags støtte kommunen hadde gitt. Til slutt tok vi en håndsopprekning over hvor mange av deltakerne som fikk utdanningen gjennom "Kompetanse for kvalitet": tre-fire stykker, sier Johannesen.

Hun sitter nå inne på rektors kontor og husker tilbake.

– De tre-fire var fra Sandnes. Ingen av lærere fra de andre kommunene fikk delta i denne ordningen. De måtte gjøre alt i fritiden, sier Johannesen.

Da regjeringen lovet videreutdanningsløft gjennom "Kompetanse for kvalitet", var målet å fylle 2500 studieplasser, men til tross for over fire tusen søkere i år, står tusen plasser tomme. Satsingen stopper opp i kommunene. I sommer har landets fylkesmenn rapportert til departementet hvordan storsatsingen fungerer ute i kommunene, og Utdanning har fått tilgang til rapportene.

Fylkesmannen i Oppland skriver at kommunenes oppslutning om videreutdanningen i "Komptanse for kvalitet" ikke har vært spesielt stor. Under halvparten av de frikjøpte plassene fra staten ble benyttet. I Vest-Agder har over halvparten av kommunene ikke meldt på lærere i det hele tatt. Fylkesmannen i Møre og Romsdal melder at en hel region med sju kommuner boikotter "Kompetanse for kvalitet" og konkluderer med at intensjonene med ordningen ikke oppfylles i fylket. I Aust-Agder har en kommune kommunestyrevedtak på at de ikke skal delta i satsingen.

Samtaler med flere fylkeslagsledere i Utdanningsforbundet bekrefter inntrykket av at mange kommuner nærmest boikotter ordningen.

– Hele den nordre delen av Rogaland har bestemt at de ikke skal delta i ordningen, sier Kristian Bøe, fylkesleder i Rogaland.

Fylkeslaget sendte ut en e-post til medlemmene der de ba om tilbakemelding om hvordan det hadde gått for dem som søkte.

– Vi fikk sikkert inn hundre e-poster. Mange hadde fått begrunnet sitt avslag med at kommunen ikke er med i ordningen, sier Bøe. Han forteller at rundt 150 lærere fordelt på 11 kommuner i Rogaland får videreutdanning gjennom ordningen.

– Det vil si at over halvparten av kommunene boikotter ordningen, sier Bøe.

– Føler meg ført bak lyset

"Kommunene sier de gjerne skulle, men ikke har råd, til å videreutdanne lærere gjennom denne strategien.
                                                                           Fylkesmannen i Møre og Romsdal

I nesten alle rapporter fra fylkesmennene går ett argument igjen fra kommunene for at de ikke deltar i ordningen. De har ikke råd. "Kompetanse for kvalitet" er en avtale som innebærer at staten tar 40 prosent av regningen, læreren tar 20 prosent og kommunen de siste 40 prosentene. Regjeringen ønsker å bruke rundt 300 millioner statlige kroner i året til ordningen. Hvis alle plassene fylles opp, innebærer dette en utgift for kommunene på 300 millioner, mens lærerne betaler rundt 150 millioner i egenandel. Samlet sett er det altså snakk om videreutdanning for rundt 800 millioner kroner.

I en bladhylle i pauserommet på Frøyland ungdomsskole stikker "Studiekatalog 2011" fra Utdanningsdirektoratet så vidt opp bak andre brosjyrer. På første side i katalogen skriver tidligere direktør i Utdanningsdirektoratet, Petter Skarheim, at "høyere kompetanse gir bedre læring" ... "Snakk med din skoleleder om muligheten for å delta".

I den turkise sofaen noen meter bortenfor sitter Marita Skjørestad som fikk sin egen entusiasme lagt på hylla sammen med studiekatalogen da hun stilte det spørsmålet. Hun bestemte seg for å ta videreutdanning i matematikk uansett, i fritida, noe som er billigere for kommunen.

– Jeg kunne ikke vente på kommunen. Det kan jo fort ta flere år, sier hun.

Når en lærer videreutdanner seg gjennom "Kompetanse for kvalitet" innebærer det at de frikjøpes fra arbeidstid, for eksempel én dag i uken, for å kunne studere, og det innebærer vikarutgifter for kommunen. Fylkesmannen i Rogaland sier at de kommunene som deltar i strategien, melder at de reelle vikarkostnadene er rundt 200 000 kroner for at en lærer skal få ta 60 studiepoeng.

For Skjørestad blir det hundre prosent jobb ved siden av studier og alt annet som skal gå i hop i hverdagen, og hun oppnår da 30 studiepoeng over tre år.

– Det går fort utover kvaliteten på undervisningen. Det er nesten umulig å klare å gi hundre prosent begge steder. Det er absolutt ikke som det burde være, sier Skjørestad, som ikke tror hun vil orke å ta mer videreutdanning etter dette hvis ordningene ikke blir bedre i kommunen.

Inn kommer en annen lærer, Arna Helle, som også fikk avslag da hun ønsket å søke videreutdanning i norsk. Mot slutten av samtalen lener hun seg frem.

– Jeg føler meg egentlig litt ført bak lyset, sier hun.

Hun synes det er urettferdig at man ikke trenger å dra lenger enn til nabokommunen før situasjonen er helt annerledes.

– Det blir lovet masse penger og stor satsing fra regjeringen, men det er opp til hver enkelt kommune om det blir noe av, sier Helle.

Motstand og entusiasme

"Når det gjelder videreutdanningsstrategien så ser vi at det er lav deltakelse fra skoleeierne.
                                                                                    Fylkesmannen i Finnmark

Utdanningsdirektør hos Fylkesmannen i Rogaland, Sølvi Ona Gjul, sier at resultatene over hvor mange kommuner i Rogaland som deltar i ordningen tydelig viser en motstand.

– Bare 10 av 26 kommuner er med i ordningen gjennom "Kompetanse for kvalitet". Det er to hovedargumenter for ikke å delta fra kommunenes side, kostnaden, og at det kommer for få lærere til gode, sier Gjul.

De to storkommunene Stavanger og Sandnes ivrer imidlertid for ordningen.

– Sandnes markerte seg sterkest i utgangspunktet med å sette av veldig mye midler til dette i budsjettplanen. De har vist en forbilledlig entusiasme, sier Gjul.

På sitt kontor på Smeaheia skole i Sandnes sitter rektor Tor A. Isene og smiler fra øre til øre mens han sparker lett i luften med et par lyseblå crocs.

– Sandnes har gått ut høyt på banen fra dag én, sier han.

Isene synes ikke det er noe problem at én av hans ansatte må unnværes én dag i uken for å ta videreutdanning. Han er bare glad for å få en dyktigere pedagog tilbake etter endt løp. Ordningen har vært svært populær i Sandnes, særlig på ungdomsskolene, der mange lærere har søkt.

– Lærere som har deltatt på dette opplegget, har gitt overveldende positive tilbakemeldinger, sier Isene.

Selv fikk han sendt lærer Marit Birkeland Johannesen på engelsk videreutdanning, og hun tok 15 studiepoeng på et år.

– Skal det satses på videreutdanning av lærere, må det også kjøpes fri tid. Det er ikke greit å måtte gjøre alt på fritiden, sier Johannesen.

Over 70 lærere videreutdannet på tre år

"Me vil særskild nemna at Hordaland fylkeskommune hadde 25 deltakarar på vidareutdanning i 2010/2011, medan det neste skuleår er søkt om 3 plassar. Kommunane melder at behovet for vidareutdanning framleis er stort, men at finansieringsmodellen gjer at dei ikkje kan innfri fleire søknadar.
                                                                                 Fylkesmannen i Hordaland

Også i Time kommune, med ordfører fra Kristelig folkeparti, forsøkte man i fjor å benytte seg av "Kompetanse for kvalitet".

– Ordningen er veldig god for de lærerne som får tilgang til den, men samtidig gir den for få lærere tilgang til videreutdanning sammenlignet med andre muligheter vi har, sier kommunalsjef Ørjan Daltveit i Time kommune.

I år har de derfor valgt å videreutdanne lærere gjennom lokale avtaler med Universitetet i Stavanger, slik de har gjort tidligere.

– Er det en boikott av "Kompetanse for kvalitet"?

– Nei, men når vi ser at vi får flere studiepoeng til flere lærere gjennom andre ordninger, gjør vi det vi synes er best. Ordningen i "Kompetanse for kvalitet" er kjempegod for lærerne, men den blir for dyr for oss sett mot de studiepoengene vi får igjen, sier Daltveit.

I år har de sendt rundt ti lærere til videreutdanning i matematikk, 30 studiepoeng ved Universitetet i Stavanger, men altså ikke gjennom "Kompetanse for kvalitet".

– Men deres lokale ordning er dyrere for lærerne?

– Studiet er gratis og på dagtid, og forelesningsdagene får de får permisjon med lønn. Men lesingen må de gjøre i fritiden. Slik sett er "Kompetanse for kvalitet" gunstigere enn vår ordning, sier Daltveit.

– Hvorfor kan nabokommunen Sandnes sende tretti lærere i året gjennom ordningen, mens Time ikke kan sende noen?

– Det må du nesten spørre Sandnes om, sier Daltveit.

I Sandnes kommune, som har Høyre-ordfører, fikk rådgiver i fagstab Oppvekst skole, Hege Egaas Røen, for noen år siden ansvaret med å skape en kompetanseutviklingsstrategi for skolene.

– Ett av Sandnes-skolens mål er at elevene skal være blant de beste i landet i grunnleggende ferdigheter. Da trenger vi høy kompetanse blant lærerne, sier Røen.

Alle parter i skolemiljøet ble involvert for å komme i gang med strategien. Det første året "Kompetanse for kvalitet" ble innført, sendte kommunen 15 lærere på videreutdanning. De to påfølgende årene har de sendt rundt 30 lærere i året. Det vil si at over 70 lærere er videreutdannet gjennom ordningen i løpet av tre år. Røen sier at satsingen utfordrer kommunen til å tenke langsiktig.

– Vi skal ha de ansatte i kommunen i mange år, og skal vi oppfylle kravet om at lærere på ungdomstrinnet skal ha minimum 60 studiepoeng i enkelte fag, krever det en langsiktig tankegang, sier Røen.

Hun har imidlertid forståelse for at små kommuner sliter med å følge opp ordningen fordi den er ressurskrevende å administrere, og dyr. Hun mener derfor at man bør spørre om ordningen, slik den fremstår nå, kanskje er for god for de få som får benytte seg av tilbudet.

– Samtidig mener jeg at når kommunene ser at dette er kommet for å bli, må de tenke "hvordan skal vi få til dette i vår kommune?", sier Røen.

Hun tror at samarbeid mellom kommunene kan være veien å gå.

– Da kunne de små kommunene fått drahjelp av de store. Rogalands store kommuner Stavanger og Sandnes har satset mye på "Kompetanse for kvalitet", men det finnes også små kommuner som har lyktes, som Sauda og Suldal. De har tenkt kreativt innenfor rammene, sier Røen.

Stemmer for studier

"Dei fleste offentlege skoleeigarar søkjer altså ikkje om studieplassar via denne ordninga.
                                                                                      Fylkesmannen i Rogaland

Marit fra Smeaheia barneskole i Sandnes og Marita fra Frøyland ungdomsskole i Time møtes i et kort øyeblikk for et bilde. Marita sier at lærerne i alle kommunene i samme fylke burde ha like muligheter.

Marit nikker. Snart forsvinner hun tilbake over kommunegrensen igjen, til der hvor "Kompetanse for kvalitet" er en hit. Marita Hodne Skjørestad står igjen i Time og titter ut på regnet.

– Jeg bor i Sandnes, og i valget nå stemmer jeg i Sandnes. Jeg hadde håpet å flytte før valget, så jeg kunne være med å påvirke litt her i Time, men jeg rakk ikke det, sier Skjørestad.

Hun smiler forsiktig.

– Det er jo nesten litt komisk.

Les også: Har måttet legge ned fire av fem videreutdanningstilbud.

KOMPETANSE FOR KVALITET